 |
||||||
 |
||||||
|
Sigarettrøk består av gasser og partikler med mer enn 4000 kjemiske stoffer.
At passiv røyking kan gi sykdom, er ikke det minste merkverdig. En brennende sigarett gir fra seg over 4000 kjemiske stoffer i tillegg til nikotin. Mange av dem virker sterkt på oss. Det vi ser som røyk, utgjør bare omtrent 5% av dette, men det alene inneholder mange milliarder bittesmå partikler som er kjemisk aktive og små nok til å komme dypt inn i oss.
Hva slags stoffer som dannes under forbrenningen, er avhengig av temperaturen. Når røykeren suger på sigaretten øker temperaturen i gloen til ca 900oC. Ved munnen er temperaturen ca 40oC. På den måten dannes det flere forskjellige temperatursoner for de kjemiske reaksjonene, og det som røykeren suger inn(hovedstrømmen), inneholder ca 4700 ulike stoffer.
Mens sigaretten hviler, er temperaturen i gloen ca 600oC, og da blir det noen andre kjemiske produkter som går ut i sidestrømmen og blir grunnlaget for passiv røyking. Noen av disse stoffene finnes i mer konsentrert form i passiv røyk ("sidestrømmen") enn i "hovedstrømmen".
Nikotin finnes 2 -20 ganger mer konsentrert i sidestrømsrøyken. Kanskje det bidrar til at barn av røykere blir nikotinslaver allerede etter de første egne sigarettene som prøves i ungdomsårene?
Kulloksid (CO) er en luktfri og usynlig gass som kanskje er best kjent fra bileksos og eksosforgiftning. I hovedstrømmen er det 10 - 20 mg CO, og opptil 5 ganger mer i sidestrømmen. CO binder seg til de røde blodlegemene (hemoglobinet) og hindrer mer eller mindre av oksygentransporten. Virkningen blir som en skjult blodmangel med for lite O2 rundt i kroppen.
Ammoniakk er velkjent som et irriterende stoff i kunstgjødsel i sterke rengjøringsmidler. Det er tilsatt tobakk for å øke opptaket av nikotin og forsterke avhengigheten. Sidestrømsrøyken inneholder 4-5ganger mer av dette enn hovedstrømsrøyken gjør.
Cyanidforbindelser (blåsyre) som er kjent som et hurtigvirkende henrettelsesmiddel, finnes i hovedstrømmen og i litt lavere konsentrasjon i sidestrømmen.
Formaldehyd som er fryktet av mange som avgasser fra dårlige eller fuktskadede sponplater. I sidestrømsrøyken er det rikelig formaldehyd (20 - 50 ganger mer enn i hovedstrømmen). Hvis det røykes 10-12 sigaretter i et vanlig rom, vil inneluften inneholde mer formaldehyd enn det kan avgasse fra dårlige sponplater udekket på alle veggene i rommet!
Tjærestoffer finnes i rikelig monn som små partikler i all tobakksrøyk.
Tungmetaller (bl.a. bly og kadmium). Det er vist at barn til røykere kan ha mer bly i blodet enn barn som er utsatt for industrirøyk fra smelteverk for bly. Blyforgiftning kan gi fødselsdefekter og lærevansker.
Kadmium finnes ellers bl.a. i batterier (og derfor skal behandles som spesialavfall som andre miljøgifter). Andre tungmetaller finnes også.
Andre stoffer. Røyken inneholder også mange andre stoffer som vi ellers er vant til å behandle med stor forsiktighet. Her kan nevnes:
Aceton (neglelakkfjerner) Arsenikk (gift!) Etanol (alkohol) Metanol (tresprit, OBS blindhet ved drikking) Metan (kloakkgass) Fenol (desinfeksonsmiddel) Glykol (kjølevæske) Noen kjente kreftutløsende stoffer som er forbudt i arbeidsmiljøer, og mange andre kreftfremkallende stoffer.
Se Oppslag i Aftenposten om kjemikalier i tobakk. Les også tobakk.no og det svenske tobakkfakta. Les også Unges råd om røykestopp
(Sist oppdatert 29. desember 2003)
|
|
||||
