 |
||||||
 |
||||||
|
Spesielt uønskede forurensninger inneKSM punkt 3
Ofte er det kombinasjonen av flere ulike forurensninger inne som skaper dårlig luft og kan være skadelig. Det er imidlertid noen som er spesielt helseskadelige i seg selv, og som vi derfor må vie spesiell oppmerksomhet og gjøre alt vi kan for å unngå. Hit hører tobakksrøyk, asbeststøv, radon og – i mindre grad - mineralullstøv.
Fuktskader fører til at luft og støv blir forurenset av mer avgasser fra materialer og mikroorganismer, og støv kan inneholde mye sykdomsfremkallende stoffer fra vekst av muggsopper (sporer, mykotoksiner og glukaner). Unngå det, se ”Hvorfor fuktskade?”
For mennesker med allergier eller som har særlig risiko for å bli allergisk, må en rekke ”sinte” allergenkilder også regnes som spesielt uønskede forurensninger. Det er omtalt i KSM pkt 11: Allergenkilder inne. Noe tilsvarende gjelder for ”irritanter” ved uttalt hyperreaktivitet i luftveiene og for spesielle kjemiske stoffer ved andre former for overfølsomhet, les om irritanter i kunnskapsbanken Allergiviten for alle.
Tobakksrøyk og passiv røykingDette er den aller verste forurensningen innendørs som vi kjenner til. Se egen omtale av røyking. AsbeststøvTidligere ble asbest anvendt mye som isolasjonsmateriale, men er nå forbudt på grunn av faren for lungekreft av asbestfibre som pustes inn. Det er bare ved innånding at asbestfibre er farlige. Det er flere typer asbest, og det er særlig ”blå asbest” som er farlig. ”Hvit asbest” er mindre helsefarlig, men skal også unngåes.
Asbest finnes fortsatt mange steder som isolasjonsmateriale bl.a. i ventilasjonsanlegg, vannrør, varmeledninger og varmeaggregater etc. Asbest finnes også ofte i isolasjonen på dører/luker til fyrkjeler og på rotorer på varmegjenvinnere. De må overflatebehandles slik at fiberavgift ikke forekommer eller helst fjernes. Asbestplater finnes også mange steder som bekledning av yttervegger (i "Eternit") og i himlinger etc. I noen gymnastikksaler har det vært brukt asbestholdige plater i en vegg for balløvelser etc. De må ikke benyttes! Hvis de ligger i ro, kan de godkjennes. Utsettes slike plater for påkjenninger (risting, ballspill etc) kan de avgi asbestfibre. Arbeidstilsynet er meget strenge i kontroll av dette, og kan kontaktes for råd og evt aksjon, men dette gjelder ikke private hus. Tidligere ble (hvit) asbest også brukt en del for å forsterke underlaget i gulvbelegg. Alle materialer hvor det finnes asbest, skal merkes tydelig! Fjerning av asbest må utføres med stor forsiktighet av godkjent spesialfirma. Ved fjerning av asbest skal det brukes egnet verneutstyr. Fjerning skal utføres av godkjente fagfolk. All asbest skal helst fjernes. Asbest som ikke kan fjernes, skal kapsles inn slik at fiber/asbeststøv ikke kan rives løs. Radon· Kilder for radongasser finnes i grunnen og grunnvannet, og kan forekomme i høye konsentrasjoner i grunnen mange steder i Norge. · Radongasser transporteres med luften gjennom grunnen og inn i bygninger · Kommunehelsetjenesten bør ha oversikt over forekomstene og evt risikoområder i kommunen · Radongasser kan konsentreres opp i inneluft · Man må forholde seg strengt til grenseverdier og regelverk · Langvarig eksponering for høye konsentrasjoner av radon medfører risiko for lungekreft · En norsk undersøkelse har vist en mulig sammenheng mellom høye radonkonsentrasjoner og forekomst av nervesykdommen multippel sklerose (MS), men dette er ikke bekreftet. · Vi mangler viten om virkningen av radongasser ved eksponering gjennom tidlige barneår, men maner til forsiktighet!
Radon forekommer naturlig i og under jordskorpen med særlig høye konsentrasjoner i alunskifer og blåleire, men også i noen granittsorter mm. Radongasser siver inn i bygninger, og konsentrasjonen i inneluft kan bli betydelig høyere enn i uteluft. Eksponering over noen tid for høye konsentrasjoner av radon kan føre til lungekreft (særlig økt risiko hos røykere). Betydningen av radoneksponering i tidlig barnealder er ukjent, men anses å være viktig.
Radonkonsentrasjonen innendørs er avhengig av grunnforhold og forekomsten i grunnen der bygget står og evt hvis det er anvendt radonholdig byggematerialer (alunskifer!). Radonkonsentrasjonen inne kan variere betydelig i løpet av året. Måling bør foregå i vinterhalvåret. Radonaktiviteten måles som Becquerel pr kubikkmeter luft (Bq/m3).
Måling skjer vanligvis ved utplassering av spesiell sporfilm. Dette distribueres i små bokser som settes i rom der man oppholder seg mest (dagligrom, soverom). Etter 2 måneder sendes boksene til laboratoriet som så analyserer og gir rapport. Grenseverdier for radon er satt til 200 Bq/m3, men det kan være grunn til å sette dette enda lavere! Ved verdier over dette frem til 400 Bq/m3 anbefales enkle tiltak (økt luftskifte, tetting av sprekker i grunnmur, kjeller, såle). Ved verdier over 400 Bq/m3 og spesielt over 800 Bq/m3 bør det gjennomføres mer drastiske tiltak. Husbanken kan gi tilskudd til tiltak i bygg med over 400 Bq/m3, normalt ca 50% av kostnadene inntil maksimum kr 15.000,-0
MineralullstøvMineralull (MMMF = man made mineral fibers) kan lett avgi fiber/støv, og dette støvet er ofte sterkt irriterende for slimhinner i øyne og luftveier og for ømfintlig hud. Det gir imidlertid ikke kreft slik som asbestfibre. Slikt støv kan ofte komme når isolasjonsmaterialet ikke er innkapslet. Det hender ikke minst når mineralullmatter brukes frittliggende på himlingsplater. Støvet fra slike kilder drysser rett ned og svever ikke omkring. Støvet/fibrene blander seg med depotstøv i rommet. Det er for tungt til å virvles opp ved svake luftstrømmer, men virker ofte indirekte ved at man får det på fingrene støvbelagte flater og fører det så til slimhinner og hud. Det kan føre til irritasjon og svie i og rundt øyne, nesebor og lepper - og er en vanlig årsak til at «luften føles tørr».
(Sist oppdatert 22. oktober 2003)
|
|
||||
