 |
||||||
 |
||||||
|
Godt renhold er nødvendig for å få et godt inneklima (KSM punkt 9)
Kvaliteten av innemiljøet bestemmes av mange faktorer enkeltvis og i gjensidig samvirke. Vi påvirkes i særlig grad av kjemiske og immunologisk aktive stoffer i gassform og i og på støv som pustes inn, og som kommer på hud og slimhinner.
(Ill.: K. Aas©)
Støv er bittesmå glidefly, hangglidere eller paraglidere
lastet med kjemiske stoffer
som kan komme helt inn i oss.
Godt og systematisk renhold fører til bedre inneklima med mindre svevestøv, lavere konsentrasjoner av gasser (TVOC) i inneluften, reduksjon av dyrkbare bakterier og muggsopper - og til bedre helse og funksjon. Renhold er derfor en meget viktig og tidvis avgjørende faktor for et godt innemiljø. Dårlig renhold gir et dårlig innemiljø. Til tross for dette ser vi en stadig synkende renholdsstandard i store deler av det norske samfunnet.
Renholdet må sees i sammenheng med andre forhold som er med på å bestemme innemiljøets kvalitet, deriblant forurensningskilder, temperatur og fuktighet, ventilasjon etc. i forhold til personbelastning og aktiviteter i rommene.
Tilrettelegging Godt renhold betyr ikke bare hyppig og god rengjøring. Godt renhold er å trekke inn minst mulig smuss, sand og støv og minst mulig kjemiske stoffer som kan sette seg på støvet, og det dreier seg om grundig rengjøring med riktig utstyr på de riktige stedene når det er behov for det. Jo bedre tilretteleggingen er for renhold, jo mindre krevende blir rengjøringen.
Det begynner allerede med uteområdet og inngangspartiet med muligheter for å fjerne søle og smuss fra skoene utenfor inngangsdøren og skifte til innesko og henge av seg yttertøy like innenfor.
Boligen og innredningen bør tilrettelegges slik at rengjøringen ikke blir unødig besværlig og irriterende. Inne kan det gjøres mye for å redusere lodden- og hyllefaktoren (støvsamlere): Hyller og avsatser med mange små pyntegjenstander har lett for å samle støv og blir dårlig rengjort. Soverommet er spesielt viktig for der oppholder du deg mer enn en tredjedel av livet, og barn aller mest. Der bør det være lett å gjøre rent!
Skap som ikke går helt opp til tak, er store og besværlige støvsamlere og blir enda verre når skaptoppene brukes til lagringsplass. Skap ført opp til taket gir mer lagringsplass i skapet og mindre depotstøv/svevestøv. For reoler og bokhyller etc. er det en fordel med sjalusidører. Åpne himlinger gir ofte støvproblemer. Det skal lite til før depotstøv fra (utilgjengelige) overflater i slike himlinger fører til mye svevestøv.
Frie rørledninger og særlig ventilasjonskanaler oppunder tak er også betydelige støvsamlere/støvkilder. Vannrette rør/kanaler bør kasses inn, men være tilgjengelige for inspeksjon. Hengende lysarmatur kan representere betydelige arealer for støvsamling og kan i tillegg avgi brent støv som er særlig helseskadelig. Radiatorer og panelovner bør være lette å rengjøre - også på baksiden. Innebygde radiatorer kan samle veldig mye støv og smuss. Vannrette lister, vannrette bordkledninger på veggen, frie bjelker, perforerte veggplater (for lydisolasjon), tekstiltapeter, strå- og strietapeter og teglstensvegger inne krever ekstra og besværlig renhold med god støvsuger. Teppegulv krever veldig mye innsats for ikke å bli de verste kildene til svevestøv.
I alle tilfeller gjelder det å legge forholdene best mulig til rette for at rengjøringen blir så lett og lite tidrøvende som mulig. Det betyr kort sagt å redusere hylle- og loddenfaktoren og å innrette seg slik at man ikke må flytte på altfor mange gjenstander for å få gjort rent. Du kan bedømme hvordan dette er hjemme hos deg selv med Kvalifisert skjønn metoden: Rengjøringen Det er viktig å investere i en god støvsuger med "allergifilter", men det er slett ikke nødvendig med de dyreste (se senere). Rengjøringen bør skje med tørre metoder eller med bruk av lett fuktet klut eller mopp der det kan gjennomføres. Miljømopp på periskopstang brukes for rengjøring av høye flater og lister.
Bedre rengjøring - og raskere og lettere - oppnår du med tørre eller lett fuktige metoder. Det finnes mye nytt utstyr som kan gjøre arbeidet lettere. Det kan du finne i store jernvarehandler, kjøpesentre eller gjennom postordre. Slikt utstyr averteres ofte i ukebladene og finnes under "rengjøringsprodukter" i Telefonkatalogens "Gule sider".
Støv fjernes med god støvsuger, oljemopper, syntetiske mopper, mikrofiberkluter. Mikrofiberklutene egner seg best på inventar. Du kan bruke engangsmopper som virker ved at de blir elektrostatiske ved å gnis mot gulvet og trekker så støvet til seg. Miljøkluter av syntetisk fiber er effektive til å fjerne støv gjennom elektrostatisk virkning, men kan gi riper i blankpolerte overflater. Alternativt kan du bruke impregnerte engangsmopper. Engangsmopper kastes etter bruk.
Et annet godt alternativ er å bruke lettmopper som skal fuktes før bruk. Dette utstyret tar opp det aller meste av støv - noe som også kan oppnås med en god støvsuger. Smussflekker fjernes med noe mer vann som skvettes på (for eksempel fra en liten dynkeflaske) og bruk av lettmoppen eller en klut. Lettmoppen vaskes (gjerne i vaskemaskin) og tørkes til neste gangs bruk. Smussflekker kan også fjernes med fuktet mikrofiberklut. Ved behov brukes i tillegg vann og et pH-nøytralt vaskemiddel.
Støv fjernes med en god støvsuger. På noen flater er det best å bruke en lett fuktig klut. Fra høye flater fjernes støvet lettest med inventarmopp eller miljøklut av syntetiske fibre, om nødvendig på en periskopstang.
Elektriske panelovner og vifteovner med glødetråder kan brenne støv. De skal rengjøres før oppvarmingsperioden! Brent støv har særlig lett for å irritere slimhinnene og gi helseplager. Tegn på støvbrenning er sotflekker på veggen over eller bak panelovnen. Elektriske oljefylte ovner brenner ikke støvet.
"Gammeldags" bruk av bøtte, vaskeklut og såpe gir dårligere rengjøring enn mange tror. Forutsetningen for at det skal virke noenlunde godt, er at vannet i bøtten byttes ut med rent vann så snart det er blitt litt grått. Blir det ellers liggende igjen en film av vann på gulvet, vil vannet tørke inn og etterlate den smussen som er i vannet. Det blir så til støv. Vasking med bøtte og klut kan på den måten mer eller mindre bidra til å spre smuss. Dette er så spesielt at det anbefales å lese om det hos Byggforsk. GrønnsåpeGULV: behandling.
Støvsugere
En god støvsuger samler opp mye støv og har "ren" utblåsningsluft, dvs at utblåsningsluften inneholder betydelig mindre partikler enn den opprinnelige romluften.
Sugeevnen må være god, minst med en luftstrøm gjennom slangen på 25 liter i sekundet. Støynivået bør også være lavt. Det skal være lett å ta med seg støvsugeren og komme til der det skal rengjøres, og det skal være enkelt å skifte støvpose, filtre og vedlikeholde maskinen. "Mange støvsugere er samtidig støvblåsere". Det kan du bekrefte hvis du har en dårlig støvsuger. Det er bare å lyse bak den med en sterk lommelykt i ellers mørkt rom mens støvsugeren er i funksjon. Noen støvsugere virvler/blåser også opp støv fra gulvet uten at dette går gjennom støvsugerslangen.
For å oppnå ren utblåsningsluft har de beste støvsugerne et motorfilter mellom støvpose og motor og montert HEPA-filtre e.l. finfiltre ("allergifilter") etter motoren - eller de fungerer som sentralstøvsugere med utblåsing gjennom kanaler til en beholder utenfor bygget. Det er viktig å skifte støvpose hyppig nok; det skal ikke lukte av den!
Sentralstøvsuger.Den reneste luften etter støvsuging oppnås ved bruk av sentralstøvsuger. Der går støvet til en lukket og ganske romslig støvbeholder som kan plasseres ute eller i en bod og tømmes etter behov. Utblåsingsluften ledes ut av huset. Ved nybygging og rehabilitering av bygninger anbefales det at installasjon av sentralstøvsuger vurderes. For en vanlig bolig kommer dette på kr 4 000,- til 8.000,-. Det finnes flere typer.
Vannbaserte støvsuger. Noen støvsugere samler opp støvet i vann, men har en tendens til å blåse ut en aerosol - som kan inneholde oppløselig støvmateriale bl.a. allergener, toksiner etc. Aerosolfunksjonen averteres ofte som en gunstig "luftfukter", men vanligvis er det ikke lurt å bruke luftfuktere (les om det). Slike maskiner krever også ekstra renhold av selve maskinen, og de er ofte unødig dyre.
Dampstøvsuger Noen støvsugere virker ved at vann kokes i støvsugeren, og dampen blåses mot det som skal støvsuges - og suges så opp igjen med smusset. Forfatteren har bedt produsenten om en del detaljopplysninger - foreløpig uten svar. Så lenge dette mangler, er det ikke riktig å anbefale denne typen støvsugere. Vanndamp som blåses mot overflater, kondenserer og kan føre til økt fuktighet i tekstiler etc (og senere i luften). Særlig må det advares mot dampstøvsuging der dampen kan nå et underlag av sponplater, gipsplater, trefiberplater og der vanndampen kan nå isolasjonsmaterialet. Vanndamp som blåses inn for eksempel under listverket mot gulv, kan gi restfuktighet innunder listene med risiko for fuktskade og muggsoppvekst.
Vedlikehold av støvsuger En forutsetning for at en god støvsuger skal fungere godt, er at den vedlikeholdes godt. Les bruksanvisningen nøye og følg den!
Skift støvsugerpose ofte. I støvpose som står lenge i maskinen med støv, blir støvet ristet under støvsugingen og blir stadig mer finfordelt slik at det kan slippe gjennom materialene og ut i utblåsningsluften . Støvposen skal ikke lukte! Lukter den, skulle den forlengst vært skiftet!
Pass på at filtre og pose er montert riktig! Se bruksanvisningen. Skift finfiltret som sitter i utblåsningsåpningen i henhold til bruksanvisningen. Hvis (skumgummi) filtret som sitter mellom motoren og støvposen, er vaskbart, bør det vaskes iallfall for hvert 5. støvposeskift, alternativt bør filtret skiftes da.
Du kan vurdere renholdet hjemme med Kvalifisert skjønn metoden: KSM renhold
(Sist oppdatert 22. november 2003)
|
|
||||
.jpg)