Undersøkelse og målinger av inneklimaet

Er det noe galt i inneklimaet vårt?

Mange spør  om det er noe i hjemmet, på jobben eller i andre bygg som de selv eller barna blir syke av.

Hvordan kan vi finne ut om det er noe galt hjemme hos oss? Kan vi få det målt?

Mange ulike forhold kan være viktige - som oftest ikke alene, men i forskjellige kombinasjoner. Det nytter som oftest lite å vurdere bare ett forhold som f.eks. bare byggematerialer, bare renholdet, bare ventilasjon og luftevaner osv.

Det finnes forskjellige metoder som kan brukes til å kartlegge inneklimaet. Da kan man et stykke på vei finne ut om det er noe der som ikke er tilfredsstillende i forhold til vanlige normer,veiledninger og sunn fornuft.

Eventuelle funn av feil i inneklimaet forteller  oss imidlertid som oftest ikke om det er det som er årsakene til sykdom og  plager hos en enkelt beboer. Den kunnskap (eller formodning) vi har om sammenhenger mellom inneklima og sykdom, har vi fra undersøkelser av et større antall individer i forskjellige slags inneklima. For et enkelt individ med plager må man vanligvis nøye seg med å trekke konklusjoner ut fra slike statistisk begrunnede materialer. Da kan man komme frem til en konklusjon med en viss sannsynlighet, men ikke mer. For bevisførsel kreves kontrollerte provokasjons- eller eksponeringsprøver, som vanligvis ikke er mulig å få gjennomført i praksis.

Hvor mye koster en undersøkelse av inneklimaet?

Målinger  kan bli meget dyre i forhold til nytten for den enkelte. Valg av fremgangsmåter må bygge på disse reservasjonene - kanskje en billigere måte er like bra! Kvalifisert skjønn metoden (KSM) er en slik metode, og den er gratis når du bruker den selv.

Målinger av inneklimaforhold

• Måling skal ha en klar hensikt
• Måling skal gjøres med hensiktsmessig metode
• Måling må skje på riktig tidspunkt
• Resultatene må vurderes av kvalifiserte personer

Et godt termometer som måler maksimum og minimum temperatur er nyttig, og bør finnes i alle hjem. Et pålitelig hygrometer kan også  være nyttig. De billigste og vanligste hygrometrene er trådhygrometre. Vanligvis er de ganske ubrukbare etter kort tid. En kan nå få ganske rimelig  digitalt utstyr for måling av både temperatur og luftfuktighet.

Vanligvis har man ellers lite nytte av omfattende (og kostbare) målinger som utføres av eksperter og forskjellige firmaer. Nytten av slik måling er ofte meget begrenset  i  forhold ti kostnadene.

Ved å bruke litt kunnskap om innemiljø og helse (som alle bør skaffe seg), normale sanser og sunn fornuft kan du skaffe deg et godt inntrykk av hvordan innemiljøet er i boligen. Det er dette som er systematisert i "Kvalifisert skjønn metoden, KSM". 

Til toppen

Aktuelt å måle?

Radon: bør måles hvis det finnes radonkilder i den lokale grunnen.(KSM pkt 3).

Temperatur: med et maks/min termometer (KSM pkt 5).

Relativ luftfuktighet (RF): 

a/ med et vanlig hygrometer og bli lurt.

c/ med spesielt digitalt sondeutstyr (raskt og pålitelig)  (KSM pkt 6).

Luftskiftet: måling er en ganske komplisert og kostbar prosess. En enkel røykpumpeprøve forteller mye om ventilasjons- og trekkforhold. (KSM pkt 10).

Karbondioksid (CO2). I skoler og barnehager kan det gjøres som en punktmåling i slutten av en arbeidsøkt, men ofte må det gjøres som en kontinuerlig måling.

I boliger er det ikke aktuelt. Det er nok å legge merke til om det er tung eller dårlig luft når du kommer inn utenfra til et rom i bruk (for eksempel  soverommet om morgenen). (KSM pkt 2 og KSM pkt 10.

Nitrogenoksid (NO2): ikke meningsfylt inne (viktigste kilde tobakksrøyk) - evt innsig fra trafikkåre/holdeplass hvis luftinntak for uteluft er uheldig plassert (KSM pkt 1).

Flyktige organiske forbindelser (TVOC og VOC). Kjemiske stoffer, avgassing

Irritanter.

Mennesker med hyperreaktive slimhinner i øyne eller luftveier fungerer som levende røykvarslere for mange luftforurensninger.. Mange gasser og støv med kjemisk last virker irriterende på slimhinner med hyperreaktivitet. Noen kan luktes (parfyme, blomsterduft, malinglukt, tobakksrøyk), men mange er luktløse. Andre personer behøver verken lukte eller ane eksistensen av slike irritanter. 

Det hat ingen hensikt å gjennomføre noen målinger. De sier oss ingen ting, er vanskelig å tolke og er dyre.  Sørg heller for å fjerne forurensningskilder (KSM pkt 4).

Støv

Støvdekket  kan måles med et spesielt utstyr (Dust detector) som er kostbart og besværlig i bruk. Bruk heller "svigermorprøven" i KSM pkt 8.

Svevestøv, partikkelinnholdet i luften er i vesentlig grad avhengig  av aktiviteten og luftstrømmer i rommet. Vi mangler normer for dette, og det er vanligvis ikke hensiktsmessig å måle. (KSM pkt 8 og  KSM pkt 9)

Nikotin i hår, kotinin i urin: bare i forskning og ikke i praksis. Du kan jo lukte på hår og klær (fungerer ikke for dem som røyker selv). (se KSM pkt 3).

Allergener:

Inne  er allergener fra midd og dyr (hyppigst hund, katt) særlig aktive.

Husstøvmidd som gir allergirisiko. Undersøkelse kan være relevant ved spesielle mistanker og der det foreligger atopisk allergi i familien. For oss andre betyr midd ingen helserisiko. Det krever standardisert samling av støvet, og at støvet sendes til et laboratorium som enten utfører mikroskopi og telling eller bestemmer mengden med immunologiskmetoder. (KSM pkt  11##

Har det vært noen dyr eller dyreholdere på besøk, kan en regne med at de har kagt fra seg mer eller mindre av allergenene sine i husstøvet. Prøver av husstøv kan analyseres i noen laboratorier særlig for noen allergener. Støvet bør samles på en måte og fra de stedene som laboratoriet anbefaler. I Norge kan slike analyser utføres bl.a. av Avdeling for miljømedisin i Folkehelsa.  (KSM pkt 11).

Fuktskade

Ved mistanke om fuktskade kan en få hjelp til målinger, vurdering og kartlegging av evt fuktskade av mange entrepenører, byggmestere, murermestere og takstmenn med mer.  I tillegg til inspeksjon brukes ulike måleinstrumenter. (KSM pkt 12).

Muggsoppvekst

Der det er fuktskade eller lukt av mugg i bygningen, bør det iverksettes jakt på muggsoppvekst.  Først inspiseres mulige vekststeder på og i nærheten av evt. Fuktskade. Ofte må man tilkalle eksperter.

Muggsoppvekst kan påvises med prøvetaking direkte på steder med muggsoppvekst, evt med en tape som sendes til laboratoriet.  Det kan sendes inn prøver av støvet for dyrking av (levedyktige) muggsopper, og - vanskeligere - analyse av ulike muggsopprodukter.  En kan ta luftprøver som fanger opp soppsporer og sende luftprøven for dyrking og analyse i spesiallaboratorier. Andre slags luftprøver kan analyseres for evt påvisning av spesielle gasser (MVOC) som produseres av muggsopper (men også kan ha andre kilder). Alt dette er ekspertarbeid der funnene må vurderes og kommenteres saklig av ekspertene (Se KSM pkt 12).

ENØK (energiøkonomisering)

Det kontrollerer du selv best med å følge med på strømmåleren og ellers gjøre ditt beste for å spare på energi uten at det går ut over helsen (KSM pkt 15).

Konklusjon:  det er ikke så mye  som er hensiktsmessig å måle.

Mange vil ha vel så god nytte av "Kvalifisert skjønn - metoden", (KSM). Den går ut på strukturert og enhetlig bruk av kunnskaper, sanser og sunt vett.  Denne metoden er bygd på rent erfaringsmessig grunnlag, men har også vært utprøvd vitenskapelig sammenliknet med resultatene av målinger. Det viste seg at KSM fungerer meget godt (se om KSM).

(Sist oppdatert 30. november 2003)

Til toppen