 |
||||||
 |
||||||
|
Planter, blomster
Planter inne kan ha positiv psykologisk virkning og gi økt trivsel. Det kan også utsyn til planter gjennom vinduer.
Stueplanter som gir allergi, snue og/eller astma
Noen planter bør ikke brukes inne fordi de kan gi allergi. Planter som dufter bør ikke tas inn der det er noen med hyperreaktive slimhinner i luftveiene (astma, overfølsomme neser (rhinit)). All slags blomsterduft kan øke plagene gjennom irritantvirkning på samme måte som annen parfyme.
Benjaminfiken, bjørkefiken (Ficus Benjamini) brukes mye, men kan gi allergiplager. Den avgasser/avdamper de skadelige stoffene fra bladverket og særlig under og like etter vanning. Her er det en viss kryssreaktivitet for lateksallergi (se dette). Stell og annen kontakt med bladverket kan gi hudplager. Mange fikensorter har gift i bladverket som derfor kan være farlig å spise (OBS småbarn!).
Julestjerne (Euphorbia pulcherrima) har fått rykte på seg for å gi allergi, utslett og astma, men dette er ikke vitenskapelig dokumentert. Julestjerne hører imidlertid til vortemelkfamilien der alle arter inneholder en giftig og lokalirriterende melkesaft. Den kan gi kontakteksem. Det er mulig at reaksjoner kommer på grunn av avdunstinger av melkesaften eller melkesaft som forurenser hendene og så føres til øyne, nese eller munn med fingrene. Det røde eller hvite på julestjernen er ikke blomst, men blad. Blomsten sitter som en liten "knute" i midten.
Primula ("Nøkleblomst") finnes i mange varianter, og mange av dem kan gi allergiske plager ved kontakt med huden. Primula obconica gir særlig ofte kontaktallergisk eksem. Kjertelhår på blad og stengler gir fra seg potente kontaktallergener som forårsaker kontaktallergisk eksem og kløe og irritasjonsreaksjoner med blemmer. Bør ikke brukes inne. Krysantemum kan gi eksem (via fingrene). Det er også noen som får allergisk rhinitt og/eller astma av krysantemumpollen. OBS prestekrage hører til krysantemumfamilien.
Andre prydblomster som lett kan gi eksem er pinselilje, påskelilje og tulipan.
Planter kan også bidra til noe økning av luftfuktigheten inne. Mengden avhenger av mengden av planter, vanningsbehov og vanning (samt temperatur og ventilasjon).
Blomsterjorden kan gi grobunn for ulike muggsopper, men dette er kanskje av betydning bare for mennesker med uttalt allergi mot muggsopper.
Planter som luftrensere? Som levende organismer produserer også planter CO2, men noen av dem tar opp i seg mer CO2 fra uteluften enn de gir fra seg. Noen planter kan også i større eller mindre grad ta opp i seg andre kjemiske stoffer fra luften.
I forseglede kammere har grønne planter tatt opp relativt mye aceton, benzen, formaldehyd, nitrogen og trikloretylen, men dette forteller lite om evt opptaksevne i vanlige innemiljø. Selv om det er gjort en del kammerforsøk med planters opptak av kjemiske stoffer fra luften, foreligger det ingen forskning som dokumenterer signifikant effekt i vanlige innemiljø. Slik forsøk forutsetter at alle andre tiltak som virker på inneklimaet, er uendret under forsøkene.
Noen undersøkelser, bl.a. ved Landbrukshøyskolen i Ås, har vist bedre opplevelse av inneklimaet og høyere trivsel m.m. i eksperimenter med mange grønne planter i klasserommet. Hittil har slike undersøkelser imidlertid også inkludert andre tiltak som kan ha hatt stor betydning, som for eksempel bedre lufterutiner og bedre renhold! Også¨bruken av bedre belysning i de forsøkene kan ha virket gunstig. Dermed er det vanskelig å vite om plantene i seg selv har hatt noen stor betydning.
Det er særlig planters evne til å ta opp CO2 som fremholdes, men det er ikke CO2 inne som er skadelig (se dette). Evt høye konsentrasjoner av CO2 er bare en indikasjon på dårlig luft der andre kjemiske stoffer og kjemisk lastet svevestøv nok betyr mest.
En annen side ved dette er at estetiske forbedringer og et hyggelig innemiljø i seg selv pleier øke trivselen.
Planter i nærområdet ute Gress, burot og trær er vindbestøvet og gir fra seg pollen til luften. Om dette skjer nær bolig, barnehage, skole , sykehus m.m., kan det skape allergiproblemer både innendørs og for dem som går ut og inn av bygningen. Det gjelder i pollensesongen for hver plante. Rakletrær har pollensesong fra (februar) mars (or, hassel) til et godt stykke ut i mai (bjørk). Gress har pollensesong fra tidlig juni til ut juli (senere i høye strøk og i nord). Burot blomstrer i august og september.
Svært mange får høysnue og noen får astma pga allergi mot bjørkepollen. Det er en del kryssreaksjoner mellom disse trærnes pollen og pollen fra andre trær. Pollen fra selje og pil og andre innen arten Salix kan gi allergi hos ca 15% av alle med allergi mot bjørkepollen. Trygt med slike trær er det hvis man kan plante bare hun-trær (men det er ofte vanskelig å ordne).
Gran og furu og andre nåletrær gir fra seg mye pollen, men slike pollen gir vanligvis ikke allergi. (Det finnes kanskje noen meget sjeldne unntak for det). Rognetrær og andre løvtrær i slekten Sorbus gir heller ikke allergi.
Busker og trær som har sterkt duftende blomster, bør ikke finnes i nærheten for mennesker med overirritable (hyperreaktive) slimhinner.
Det finnes mange "allergivennlige" planter, busker og tresorter som kan brukes i stedet for de "allergisinte" og slike som gir plager på grunn av duft.
Se: Strandhede SO ( Ramfjord H): Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø. Norges Astma- og Allergiforbund, Sør-Trøndelag Fylkeslag 2000. ISBN 82-993403-0-6 (Sist oppdatert 21. desember 2003)
|
|
||||
