NFBIB
  Innemiljø og inneklima
  Fuktskade
  Forsikring og skadesanering
  NFBIB's FUKTPROSJEKT
  Helse og sykdom
  Ansvar, forvaltning
  Lover og forskrifter
  Materialvalg
  Aktuelt
  Presseklipp
  Forskningsnytt
  Lenker
  Bolig
  Barnehage
  Skole
  SKOLE; Naturfagrom. HMS
  Dyr i skolen
  Skoleluft. Protestbrev til Helsedep.
  Skolebygg og elevenes helse
  Dagsbøter for dårlig inneklima
  Kalde klasserom
  Skolebygg og elevenes helse. FORSKNING.
  Godt innemiljø i skolen. ISIAQ rapport. 7. Forskningsbehov
  Godt innemiljø i skolen. ISIAQ Rapport. Vedlegg 3
  Godt innemiljø i skolen. ISIAQ rapport. 8.Sammenfatning
  Godt innemiljø i skolen. ISIAQ rapport. 6. Kostnadseffektive tiltak
  Godt innemiljø i skolen. ISIAQ rapport
  Godt innemiljø i skolen. ISIAQ Rapport. Vedlegg 2
  Godt innemiljø i skolen. ISIAQ Rapport Vedlegg 1
  Godt innemiljø på skolen. ISIAQ Rapport 5. Hvordan skape et godt innemiljø
  Godt innemiljø i skolen. ISIAQ Rapport. 4: Kravspesifikasjoner
  Godt innemiljø i skolen. ISIAQ rapport. 3. Innemiljøet i skolen
  Godt innemiljø i skolen. ISIAQ rapport. 9. Litteraturreferanser
  Godt innemiljø i skolen. ISIAQ rapport. 2. Innemiljøets betydning
  Godt innemiljø i skolen. ISIAQ rapport. 1. Bakgrunn
  Egeninnsats. Aktiv MEIS
  Aktiv MEIS. Klassekontrakt
  Luktekammer
  Egeninnsats. Larviksmodellen
  Larviksmodellen
  Pusterom
  Svensk skolelitteratur
  Klasseromsertifikat
  Litteratur: Veiledning og undervisning
  HMS-hylle
  Spesielt for foreldre
  Ansvar og plikter
  Krav til barnas arbeidsmiljø
  Litteratur: Forskning og utredning
  Generell skolelitteratur
  Viktig lesestoff. Innemiljø i skoler
  Spørsmål og svar (Skole)
  Presseklipp om skoler
  KSM SKOLE. Kartlegning av innemiljø
  KSM skole 15: ENØK og HENØK
  KSM skole 16: Annet. Tilrettelegging
  KSM skole 14: Belysning
  KSM skole 13: Akustikk og støy
  KSM skole 12: Byggets historie / fukt?
  KSM skole 11. Allergener / dyrestøv
  KSM skole 10: Ventilasjon
  KSM skole9: Renhold
  KSM 8: Lodden- og hyllefaktor
  KSM skole 7:Lukter
  KSM skole 6: Fukt
  KSM skole: 5. Temperatur
  KSM SKOLE 4: Vanlige forurensninger
  KSM SKOLE: 3. Spesielle forurensninger
  KSM SKOLE: 2. Persontetthet. Antall elever i rommet
  KSM SKOLE: 1. Uteluft og luftinntak
  Kartlegging av innemiljøet. KSM for skoler
  Spørsmål og svar
    
 



   © bilder, illustr.
 
 
  system/design: RGK AS
KSM skole 10: Ventilasjon
 

KSM skole: 10. Ventilasjon. Luftskiftet.

 

I skoler med vanlig antall elever i klasserommene er det vanligvis ikke mulig å få tilstrekkelig frisklufttilførsel uten spesielle ventilasjonsanlegg.

 

Angi skjønn for luftskifte i forhold til belastningen for oppholdsrom som er i bruk på dagtid.

Det er mange forskjellige forhold som bidrar til ventilasjonens kvaliteter, og du kan bruke flere forskjellige vurderingsmåter - og aller helst i kombinasjon.

Måling av CO2 (karbondioksid) egner seg godt for klasseromsluft.  Det omtales nedenfor.  Forskning har vist meget god overensstemmelse mellom KSM skår og målt CO2.

 

Ved mekanisk og balansert ventilasjon1/ vurderes også plassering av luftinntak og luftavkastning, filtertyper, ettersyn, inspeksjonsmuligheter, forurensningskilder i kanaler etc, rengjøring og driftsrutiner (opplæring og manual?) og trekk - se eksempler.

 

I dette avsnittet gjentas noen av de samme forholdene som under pkt 1: Luftkvalitet ved inntak. Slik får enkelte sider av lufttilførslen dobbelt vekttall. Det er med hensikt!

 

Vær oppmerksom på at det ikke er full enighet blant VVS-eksperter om hvilke krav som bør stilles til ventilasjon, luftmengde etc. Den følgende vurdering er et kompromiss mellom ytterpunktene av de standpunkt man kan møte.

 

Vurdering:

Angi skjønn i henhold til Kvalifisert skjønn metoden (KSM) med KSM-skår fra 1-4  og før inn i Arbeidsskjema (pilskjema) for KSM slik det er beskrevet i KSM.

 

Hvis tall for CO2 er tilgjengelig etter måling, brukes skåring som vist i tabellen for CO2, men med justering av skår med hensyn til plassering av inntak og avkastning, filtertyper, ettersyn, inspeksjonsmuligheter, forurensningskilder i kanaler etc, rengjøring og driftsrutiner samt trekk.

Ved hybrid ventilasjon bør det foretas kvalifisert måling av CO2.

 

Der det ikke foreligger målinger, brukes skjønn i henhold til følgende eksempler:

 

1 = Balansert, behovsstyrt ventilasjon med godt vedlikehold og adgang til vinduslufting. Hensiktsmessig plassering av friskluftinntak, regelmessig kontroll og skifte av filtre. Opplæring og driftsmanual. Rene kanaler.

Kontinuerlig drift (redusert luftveksling, men ikke full stopp om natten eller ved skolefri). Full anledning til vinduslufting i tillegg (bortsett fra under evt. bruk av kjøleaggregat). Ikke trekk for noen. 

 

2 = Balansert ventilasjon, men med en del svikt i forutsetningene for skår 1, for eksempel ikke døgnkontinuerlig drift, noe uheldig plassering av friskluftinntak, noe svake rutiner for filterkontroll og - skifte manual , mangler.  Mulighet for vinduslufting ved behov.

Mekanisk avtrekk i korridor og god lufttilførsel og tilstrekkelige avtrekkspalter e.l. for klasserom.

Hensiktsmessig plassering av inn - og avtrekksventiler.

Naturlig ventilasjon eller avtrekksventilasjon med meget bevisst og aktiv bruk av åpne ventiler og vinduslufting med gjennomtrekk og ingen elever inne i frikvarter og ikke bruk av dobbelttimer.(Ved forurensende aktiviteter i rommet gir slik ventilasjons skår 3 eller 4!).

 

3 = Balansert ventilasjon, men uten muligheter for vinduslufting eller lokal justering; relativt grove avvik fra forutsetninger for skår 1 og 2.

Mekanisk avtrekk i klasserom og lufttilførsel i korridor. Lufttilførsel i klasserom og mekanisk avtrekk i korridor, men mangelfulle avtrekkspalter. Noe uhensiktsmessig plassering. Naturlig ventilasjon med åpne ventiler på én vegg ). Lite hensiktsmessig vinduslufting (ikke med gjennomtrekk) i frikvarterene.

 

4 = Mekanisk eller balansert ventilasjon, men både inn- og uttak er plassert i takhøyde eller over himling med kortslutning av luftstrømmen. Naturlig ventilasjon, men de fleste ventiler er lukket eller tildekket. Ingen mulighet for vinduslufting eller dårlige lufterutiner. Elever er inne i frikvarteret. Bruk av dobbelttimer uten oppjustering av (balansert) ventilasjon. Mekanisk eller balansert ventilasjon med omluft. Omluft/lekkasje ved varmegjenvinning. Lukt fra naborom, skolekjøkken e.l. kommer via kanalene.

 

 

Ventilasjonsretningslinjer

 

Hvilke krav som skal stilles til luftskifte/luftmengde i klasserom vekker stadig diskusjon. Det er stor uenighet blant VVS- eksperter og rådgivende ingeniører.

 

Det prøves også ut helt nye prinsipper med såkalt hybrid ventilasjon. Dette er ventilasjon uten innvendige kanalsystemer, men bruk av spjell og lufteventiler etc som styres automatisk. Noen kaller dette "naturlig ventilasjon", men det er avhengig av så mye mekanikk at det blir langt fra naturlig.  

 

 Energiøkonomiske hensyn må veie tungt, men hensynet til barnas helse må settes først (HENØK). Kvaliteten og mengden av frisklufttilførsel til inneluften kan være et viktig bidrag til dette, men det finnes ingen entydig dokumentasjon som viser hvilke grenseverdier man skal forholde seg til. De grenseverdier som angis for CO2 er gode styringsmål og skal ikke avvikes.

 

 I motsetning til anlegg som er underdimensjonert, kan overdimensjonerte ventilasjonsanlegg reguleres ned hvis behovet viser seg å være lavere enn opprinnelig beregnet.

 

Gjeldende retningslinjer tar utgangspunkt i et minimumskrav på 7 l /person og sekund, men undersøkelser i ungdomsskole har vist et behov på 9 l/person og sekund 1/.

 

Det kreves tillegg for luftforurensninger fra bygge- og innredningsmaterialer, og for ekstra belastninger med luftforurensninger som skyldes emisjoner fra bruksgjenstander etc.

Standard anbefaling for det er 0,7-2 l/sekund pr m² gulvareal.

 

Belastninger fra byggmaterialer og innredning kan styres gjennom valg av materialer og prosedyrer gjennom hele byggeperioden. Belastninger fra bruksgjenstander og aktiviteter kan delvis styres gjennom tilrettelegging og regler for bruk av godt ventilerte garderober for elevenes yttertøy (og utesko), forbud mot all røyking innenfor skoleområdet og henvisning av kjente forurensende aktiviteter til spesielle fagrom med særlig god ventilasjon etc.

 

NB. Med kresent valg av byggematerialer og hvis alle andre viktige inneklimaforhold er optimalisert (se de øvrige KSM-punktene), kan man oppnå et meget tilfredsstillende inneklima med lavere luftmengder enn det som angis ovenfor. Fra Trondheim kommune foreslås da en luftmengde på 0,7 l per sekund og m² gulvflate. Dette kan være god HENØK og kan bety millioner av kroner i innsparinger.

 

 

Vurdering i henhold til målt CO2

Angi skjønn i henhold til Kvalifisert skjønn metoden (KSM) med KSM-skår fra 1-4  og før inn i Arbeidsskjema (pilskjema) for KSM slik det er beskrevet i KSM.

 

Ventilasjon skal sørge for nok frisk luft til alle de personer som oppholder seg i rommet/bygningen, og fjerne forurensninger i form av gass og partikler.

CO2- konsentrasjonen i inneluften er et uttrykk for ventilasjonseffekten i forhold til persontettheten (personbelastningen).

 

CO2 er lite toksisk, og det er ikke den gassen (som jo i hovedsak skilles ut i vår egen utpust) som gir plager. Når CO2-konsentrasjonen er høy, kan luften imidlertid samtidig inneholde andre avgasser og svevestøv som kommer over vår tåleterskel og gir plager.

Ved bruk av KSMskår for persontetthet og skår for ventilasjon behøver man ikke måle CO2. Kommer summen av de to skårene over 5, er CO2-konsentrasjonen for høy!

 

Helsetilsynet har anbefalt en øvre grense på 1000 ppm av CO2.  Skoleundersøkelser i Norge har vist at plager og redusert læring kan oppstå ved iallfall 1500 ppm av CO21/. Konsentrasjonen angis vanligvis som ppm ("parts pr million" ,"milliondel"), mg/m3 luft eller volumprosent (vol%).

Et tusen (1000) ppm tilsvarer 0,1 vol% og 1800 mg/m3 for CO2.

 

 Les mer om karbondioksid (CO2). http://www.innemiljo.net/index.asp?id=4111&G=1256

Hvis man her anvender Helsetilsynets grenseverdi (1000 ppm) får vi følgende skår for målt CO2 i slutten  av skoletimen eller som målt gjennomsnitt: 

 

1 = inntil 800 ppm

2 = 800 - 1200 ppm

3 = over 1200  -  2000 ppm

4 = over 2000 ppm

 

Men det kan være verre å være inne i 2 timer med 1500 ppm CO2 (og andre forurensninger) enn inne bare i 20 minutter med 3000 ppm. Derfor må vi også ta hensyn til hvor lang tid de berørte elevene eksponeres for bestemte stoffer eller forhold (i skolebygg vanligvis 1 -  6 timer).

 

Dette kan gjøres på følgende måte for forhold som varierer under skoletiden (Skår er røde tall)

 

 

ppm

< 1  

1

2

3

4

5

6 timer

 Inntil 1000

 1   

1

1

1

1

1

1

1000  - 1200

2 

2

3

3

3

4

4

>1200  - 1500

2

3

3

4

4

4

4

>1500  -  2000

2

3

4

4

4

4

4

 Over 2000

2- 3

4

4

4

4

4

4

 

For eksempel: Elevene har sittet i dobbelttime der CO2 var 1200 ppm i første time og 1500- 2000 i andre time. Skår blir "2,5" = 3.

Elevene har sittet i klasserom med skår 2 hele skoledagen på 6 timer = skår 4. Derfor må elevene ut og klasserommene luftes i friminuttene også når luftskiftet er akseptabelt!

 

Tilbake til KSM oversikten  på denne nettsiden eller til KSM oversikten i Allergiviten.no


1/ Balansert ventilasjon kalles så fordi det trekker like mye luft inn som ut

 

(Sist oppdatert 20. januar 2004)

 

 Til toppen

 

Related Links