Skolebygg og elevenes helse

Skolebygg og elevenes helse (1)

(Kjell Aas, foredrag 29.01.03)

Hvert døgn forbruker et skolebarn 10 - 15 kilo luft avhengig av størrelse og fysisk aktivitetsnivå.

Med lufta får vi inn i oss mange kjemiske stoffer.

Alt liv avhenger av kjemiske prosesser inne i oss og rundt oss.

Inneluft inneholder kjemiske forurensninger som kan ha biologisk virkning på forskjellige måter og i varierende styrke. Det dreier seg om

Forurensninger =

         kjemi som gass (VOC)

·        kjemi i støv

·        kjemi på støv

Biologisk effekt  (”farlighet”)  varierer og er avhengig av individuelle tålegrenser

Mange barn oppholder seg nå på skolen 6- 8 timer daglig, og kanskje enda lengre i skolefritidsordninger. Det meste av denne tiden er de inne. I tillegg er de inne i boliger 12-14 timer hvorav minst 8 timer i eget soverom.

Skolebarn                   

bruker 10 - 15 kilo luft pr døgn avhengig av størrelse og fysisk aktivitet  og oppholder seg i

• Soverom                                  8 timer
• Bolig for øvrig                         6 - 8   ”
• Skole                                        6 - 8   ”
• Ute                                            2 - 4   ”

  Uteluften viktigste funksjon er derfor som kilde til friskluft inne.

Total miljøbelastning for skolebarn er:    Boligmiljø +skolemiljø+ utemiljø

Virkninger av miljøforhold på barnas helse  er på den ene siden avhengig av

belastningen    og på den annen side av barnets toleranseterskel

Vi vet altfor lite om de enkelte forurensningenes og de samlede forurensningenes virkninger, dose/respons forhold og virkningsmekanismer. Det dreier seg om ulike totalbelastninger på barn med ulike tåleterskler.

Noen barn er mer sårbare enn de andre, helsemessig, pedagogisk og sosialt.

Helsemessig må vi skille mellom

1. Barn med inhalasjonsalllergier
2. Barn med astma
3. Barn med og uten allergier og astma

Inhalasjonsallergier og astma med hyperreaktivitet og/eller kjemisk overfølsomhet betyr ulike grader av miljøhemming, mens alle barn uansett overfølsomhet kan få plager på grunn av dårlig inneklima.

For skoleelever er det et spørsmål om totalbelastningen i bolig + skole + utemiljø.

Det er utvilsomt et samspill mellom eksponeringer i skole og hjem. Det betyr at barn med dårlige miljøforhold hjemme, sannsynligvis er særlig sårbare for skadelige miljøforhold i skolen. I dette ligger det skjulte sosiale urettferdigheter som er viet for lite oppmerksomhet.

Jeg minner om at en undersøkelse av norske barns boliger for få år siden avdekket at over 50% av barna hadde ett eller flere uakseptable inneklimaforhold hjemme.[1]  

Forskning og funn

Det er - ikke minst i de nordiske land - gjennomført ganske mange undersøkelser av hvilken betydning inneklima i skolebygg har for barnas helse og funksjon. Mange undersøkelser har bare vært publisert i rapporter; men det er også mange  tidsskriftartikler om dette. Av disse kan det sammenfattes:

Dårlig inneklima i skolen - noen kriterier:

Det er vist sammenheng særlig mellom de følgende funn og sykdom og plager.

• Dårlig luft med høyt CO₂ ( som betyr opphopning av mange forurensninger)
• Temperaturfeil (for varmt, for kaldt, gulvkaldt, trekk, kulderas ved vindusrekken)
• Mye forurenset støv som pustes inn (dårlig renhold spesielt av høye flater og andre støvsamlere)

Les om dette i del 2: Skolebygg og barns helse. FORSKNING

Dårlig inneklima i skolebygg. Rapporterte konsekvenser:

1. Barn med inhalasjonsallergier

Allergireaksjoner pga indirekte dyrekontakt fra elevers og lærers klær, hår etc, og i svevestøv. (Analyser av klasseromstøv har vist høye konsentrasjoner av allergener  fra katt og hund).

    ”1/2 katt i hvert klasserom!”

                                         = et uløselig problem for noen

• Allergireaksjoner pga andre allergeneksponeringer
• Allergiforsterkende elementer i innemiljøet?

2. Barn med astma

• Astmareaksjoner pga luftveisinfeksjoner
  • (økt smitte særlig i småklasser)
• Astmareaksjoner pga allergireaksjoner som ovenfor
• Astmareaksjoner pga irritanter (gass, svevestøv)
• Astmareaksjoner pga sammenfall mellom luftveisinfeksjoner og allergener/irritanter.

Astmaforsterkende elementer i innemiljøet? (NB Fuktprodukter)

3. Barn med og uten allergi og astma

• Luftveisinfeksjoner
• Slimhinneirritasjon
• Hodepine
• Ekstrem tretthet
  • Konsentrasjonsproblemer
  • Hukommelsesvikt
  • Uro
  • Mistrivsel
  • Aggressivitet?

Både for barn med allergi eller astma og for alle de andre bidrar dårlige innemiljø til dårligere helse, helseplager, nedsatt trivsel, nedsatt konsentrasjonsevne og dårligere skoleprestasjoner. Økt infeksjonstendens, slimhinneirritasjon, hodepine og tretthet dominerer, samtidig som dette later til å bidra til mer uro og økt agressitivitet hos disponerte elever. Her vil nok elever som er pedagogisk svake, og elever med sosial sårbarhet være mest utsatt. 

Nå må jeg reservere meg:

Konklusjonene fra forskning  bygger på en rekke solide indisier, men de har ikke absolutt beviskraft.

Det er hittil ikke publisert en eneste artikkel om dette som holder strenge vitenskapelige mål. 

Forklaringen er enkel; dette er særdeles vanskelig og krevende forskning som aldri har fått de ressursene som kreves.

La meg illustrere dette dilemmaet.

I noen skoler jeg selv har vært med på å kartlegge, angir 40  - 70 % av elevene at de får vondt i hodet på skolen minst 3 dager i uken. I tillegg føler de seg ekstremt trette.

Vi kan levende forestille oss hva dette alene kan bety for elevenes læring, for trivsel og holdning til skolen og skolearbeid. I mange undersøkelser rapporteres også ekstrem tretthet like ofte som eller hyppigere enn hodepine, men la oss bruke hodepine som eksempel.

(Vi i NFBIB gjennomfører nå et prosjekt der vi går gjennom all tilgjengelig litteratur om sammenhenger mellom påvist eller rapportert fukt og muggsoppvekst inne og forekomst av hodepine og ekstrem tretthet. Ved siden av slimhinneirritasjoner og luftveisplager er dette de mest fremtredende plager som rapporteres av mennesker som eksponeres for dårlige inneklimaforhold.

Hvilke vitenskapelige problemer møter vi i denne sammenhengen? Her kan nevnes noen:

1.      Påvisning og kvantitering av plagen.  Alle vet hva hodepine er, men ingen kan påvise, bevise eller motbevise om klageren har hodepine - og slett ikke kvantitere plagen

2.      Hodepine er multifaktoriell og individuell, den kan ha mange ulike årsaker, og dette er helt individuelt. En svakhet er at elevenes helsetilstand har vært kartlagt med spørreskjema, uten individuelle medisinske undersøkelser. Ideelt bør hver klager undersøkes nøye spesielt med henblikk på de vanligste årsakene til hodepine slik som synsproblemer, migrene, muskelstramninger i nakken, dårlige matvaner, søvnforstyrrelser, stress.

3.      Primært eller sekundært i skolen?   Hodepine kan primært skyldes årsaker utenfor skolen, men kan forsterkes av forhold i skolen som har eller ikke har sammenheng med inneklima.

4.      Ukjente mekanismer. Om det er stor grunn til å mistenke at noe i inneklimaet forårsaker hodepinen, hva er da mekanismene bak?       

5.      Målbart og målt?  Om det er noe i inneklimaet på skolen som gir hodepine, hva er dette ”noe”? Om det er relatert til fukt, er det da mykotoksiner, glukaner, avgassinger? Mange forhold i skolebygningen som teoretisk kan føre til hodepine, er ikke målbare eller ikke med i målinger.

Det er naturlig for meg å snakke om undersøkelser som jeg selv har vært med på, og den omtalen fortsetter i dokumentet:  "Skolebygg og barns helse. FORSKNING".

Alle vesentlige funn ved våre undersøkelser er helt i samsvar med funn som er publisert fra våre naboland. All forskning viser det samme:

Dårlig inneklima i skolen fører til:

• mange plager
• dårligere helse
• dårligere trivsel
• dårligere arbeidsevne
• svakere prestasjoner

Foreldre og elever og alle velgere kan istemme:   

Dårlig inneklima på skolen er:

•    dårlig helsepolitikk
• + dårlig pedagogisk politikk
• +  dårlig sosial politikk
• +  dårlig økonomisk politikk

Dvs: Det er veldig dårlig politikk

Det er forstemmende at politikere som burde vite bedre, nedprioriterer barnas arbeidsmiljø, slik som illustrert bl.a. i Bergen i følge oppslag i VG 28. januar 2003. (Les artiklen). Om de samtidig hevder at de prioriterer barn, er det svikefullt eller å tale med to tunger.