Forebygg allergi. Praktiske råd.

I forebyggende rådgivning må vi skille mellom barn med spesiell risiko for atopi ut fra familieopplysningene, og flertallet av befolkningen. For den første gruppen legges vekt på allergensanering, dvs å unngå/redusere eksponering for særlig potente allergenkilder. Samtidig er det viktig å legge vekt på generelle tiltak som reduserer “forsterkere” og beskytter mot allergiutvikling

Kjent allergirisiko:

·      absolutt ingen kontakt med tobakksrøyk

·      unngå unødig smitte av luftveisinfeksjoner og spesielt RSV- og 

     influensavirus

·      godt inneklima i bolig, barnehage og skole

·      ingen dyr eller fugler inne

·      tiltak mot husstøvmidd

·      tiltak mot fuktskader og muggsoppvekst inne

·      unngå vindbåret pollen inne og nær boligen

·      ikke egg, fisk, erter, nøtter, peanøtter eller skalldyr gjennom morsmelken (fra mors kost)

·      forlenget amming, minst 4 og helst 6 måneder eller mer

·      sen og varsom introduksjon av fast føde

·      kost uten egg, fisk, erter, nøtter, peanøtter eller skalldyr de første 1-2 år

·      ikke støv, damp (lukt) fra egg, fisk, erter, nøtter eller skalldyr inne de første 1-2 år

Ingen kjent allergirisiko:

• ·      tiltak mot fuktskader og muggsoppvekst inne
• ·      ingen røyking i svangerskapet
• ·      ingen røyking inne (aldri passiv røyking)
• ·      unngå unødig smitte av luftveisinfeksjoner
•         unngå spesielt smitte av  RSV- og influensa   
• ·      godt inneklima i bolig, barnehage og skole
• ·      Unngå fuktskader i bolig, barnehage, skole
• ·      ha godt renhold
• ·      sunn kost og sunn livsførsel (søvn, frisk luft, fysisk   aktivitet,glede og trygghet!

·  (Tidlig kontakt (i nyfødtperioden) med dyr kan kanskje være gunstig)

Tiltakene som er nevnt , bidrar til å skape en sunn start for alle barn - med den ekstra gevinst at de reduserer risikoen for at skjulte atopi-anlegg blir aktivert.

Aktiv og konkret rådgivning for å oppnå gode innemiljøer er nødvendig. Undersøkelser av norske barns boliger har vist at svært mange har dårlig inneklima, som kan bidra til sykdom.

Aldri tobakksrøyk!

Røyking i svangerskapet (inkl. passiv røyking) og passiv tobakksrøyking for barn (og voksne) må bekjempes så aktivt som mulig.

Amming i minst 6 måneder, gjerne over et år, hjelper en del —- kanskje mest gjennom den infeksjonsdempende virkningen. Det er vist at amming bidrar til redusert forekomst av allergier, atopisk eksem og astma i de første leveår, men over lengre sikt har det ingen forebyggende virkning (Sears m.fl. 2002).

Dette er et eksempel på at forebygging er en aldersavhengig og trinnvis prosess. Barnet og familien oppnår mye når ammingen utsetter frembruddet av sykdom. Så er det videre forebyggende tiltak som må settes inn.

Under amming må moren passe godt på å ha et fullverdig kosthold selv, samtidig som hun bør unngå å spise matvarer som hører til ”fareklasse 1” - fisk, skalldyr, egg, erter, nøtter og mandler. Fra slike matvarer går de sinte allergenene over i morsmelken.

Det må være en selvfølge at en ammende mor ikke skal røyke. Nikotinen og andre giftstoffer fra tobakken, går over i brystmelken. Det er vist at det kan være tre ganger mer nikotin i brystmelken enn i morens eget blod. Dette betyr stopp i røyking, ikke i amming!

Smitte og ”forsterkere”

Noe forkjølelsesmitte kan ingen unngå, men mye åpenbar smitte kan barnet beskyttes mot. I  spesielle tilfeller bør en overveie om barnet skal holdes unna barnehager som fører til økt smittefrekvens, alternativt velge en liten familiebarnehage.

Det kan være like viktig å gjennomføre generelle tiltak mot «forsterkere» i innemiljøet i sitt eget hjem -- som er den viktigste arenaen for utvikling av mange allergier. Dette er grundig omtalt i www.inneklima.com( bl.a. i dokumentet Godt innemiljø hjemme?). 

Kosten kan også ha noen betydning. Det er holdepunkter for at flerumettet fett  (fisk) beskytter noe mot astma. Et fullverdig og godt kosthold hører med til anbefalingene. 

Allergensanering (Dyr! Husstøvmidd!)

Der det er kjent risiko for utvikling av allergi, er det viktig å unngå kontakt med  dyr hjemme, og det bør gjøres forsøk på å hindre at  husstøvmidd trives.

Vi kan ikke vente at folk flest uten kjent atopisk allergi i familien skal gjennomføre allergensanering med tiltak mot husstøvmidd, pollenb og ved å unnlate å ha kjæledyr av hensyn til en skjult allergirisiko - selv om allergener fra dyr hører til fareklasse 1. Ja, da kan kanskje dyrehold helt fra spedbarnsalderen av, bidra til nettopp å hindre allergiutvikling!

Det som er viktig da, er å ta hensyn til dem som er allergiske mot dyr!

Kan dyrehold være gunstig?

Forskning de siste årene har vist at noen barn faktisk kan beskyttes mot atopisk allergi med nærkontakt med dyr fra spedbarnsalderen. Hvorfor det er slik, forklares med  hygieneteorien:dyrekontakten utsetter barna for mange smittestoffer (bakterier), og hvis det skjer tidlig nok, blir det immunologiske forsvarssystemet vårt ledet inn i en annen retning (IgG-retningen) i stedenfor den arvelige disposisjonjen for IgE-retningen.

Noen barn blir faktisk beskyttet mot å bli allergiske gjennom slik bakteriekontakt, men det må skje allerede fra nyfødtperioden. Vårt problem i dag er at vi ikke kan forutsi hvilke barn som vil være blant de heldige, for det er noen som er uheldige og blir allergiske mot det dyret de har hjemme i spedbarnstiden. 

NB!

Er det allerede utviklet atopisk allergi, øker risikoen for videre allergiutvikling med dyr hjemme.