NFBIB
  Innemiljø og inneklima
  Fuktskade
  Forsikring og skadesanering
  NFBIB's FUKTPROSJEKT
  Fukt, muggsopp og helse
  Sjekkliste for fuktrisiko + tiltak.
  BoligbrosjyreUTKASTfordypningsstoff
  Ordforklaringer til Fuktprosjektet
  Fukt - litteratur (til oppsummeringen)
  NFBIB's prosjekt: Fuktdokumentasjon. Forskrifter.
  NFBIB's prosjekt: Fuktdokumentasjon. Grunnlagslitteratur
  NFBIB's prosjekt: Fuktdokumentasjon. METODE.
  NFBIB's prosjekt: Fuktdokumentasjon. Innledning.
  NFBIB's prosjekt: Fuktdokumentasjon. Oppsummering.
  Fuktbrosjyrer
  Helse og sykdom
  Ansvar, forvaltning
  Lover og forskrifter
  Materialvalg
  Aktuelt
  Presseklipp
  Forskningsnytt
  Lenker
  Bolig
  Barnehage
  Skole
  Spørsmål og svar
    
 



   © bilder, illustr.
 
 
  system/design: RGK AS
NFBIB's prosjekt: Fuktdokumentasjon. Oppsummering.
 
Fuktskader og sykdom : Astma, hodepine og tretthet.

Vurdering av vitenskapelig litteratur

NFBIB's prosjekt: Fuktdokumentasjon.

(Et forskningsprosjekt finansiert av Helse & Rehabilitering)

 

Helt fra gammeltestamentlig tid har det vært allmenn kunnskap at fukt kan være skadelig både for bygninger og mennesker. Det kommer også stadig oppslag i media om dette. Dette er kunnskap som bygger på erfaring,  men hvordan er det vitenskapelige grunnlaget?

 

Alle undersøkelser av sammenhenger mellom sykdom og inneklimaforhold som er publisert hittil, har mangler. Manglende vitenskapelig dokumentasjon med full beviskraft for sammenhenger mellom forhold i innemiljø og sykdom, betyr ikke at det ikke er slike sammenhenger. Manglende vitenskapelig dokumentasjon kan skyldes at forskningen er mangelfull og/eller har beskjeftiget seg med fenomener som ikke kan objektiviseres (bevises).  Mange viktige menneskelige fenomener som det forskes på, er subjektive.

 
Astma

 

Sammenhenger mellom fukt i bygninger og astma / allergier er rapportert i mange publikasjoner. I utforsking av dette for astma er det en fordel at noen sider av denne sykdommen kan objektiviseres (bevises). Litteratur om dette vurderes nå av en egen forskergruppe i Norge[1]/.

 

Peat og medarbeidere  (1) har gjennomgått alle artikler de fant gjennom Medline fra 1982/3 til 1998 som omhandlet sammenhenger mellom fukt med eller uten muggsoppvekst og forekomst av astma med odds ratio (OR) og 95% konfidensintervaller. Fjorten av i alt femten  akseptable publikasjonene viste at fukt og muggsopper gir økt risiko for utvikling av astma, se figuren fra artikkelen.

 

AstmaFUKTor

 

Fig. 4 fra Peat og medarbeideres artikkel (1998)  viser ”odds ratio” med 95% konfidensintervall. Sammenheng med fukt er vist med *, med muggsopper **, og uten stjerne betyr både fukt og muggsopper.

Selv for astma er det imidlertid ikke mulig  å dokumentere noe om dose-respons forhold eller angi gyldige grenseverdier for aktuelle fuktvariabler i inneklima.

 

 

.

Hodepine og unormal tretthet

 

En prosjektgruppe[2]/ i Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn (NFBIB) har vurdert tilgjengelig vitenskapelig litteratur om sammenhenger mellom fukt i bygninger og forekomst av hodepine og unormal tretthet. Dette foreligger i en rapport til Helse& Rehabilitering, som har finansiert denne studien (2). Rapporten inneholder alle relevante referanser.

Prosjektgruppen søkte svar på spørsmålet:  Er det en overveiende sannsynlig årsakssammenheng  mellom fukt og hodepine og unormal tretthet?

 

Alle vet hva hodepine og tretthet er, men ingen kan bevise eller motbevise om en person lider av det. I vurderingen av mulig sammenheng mellom inneklimaforhold og slike symptomer må en derfor forholde seg til indisier.

 

Med dette formålet forsøkte gruppen å finne og kommentere  dokumentasjon med indisiestyrke.

DråperDråperDråperDråperDråperDråperDråper

I denne sammenheng ble  fukt  definert slik:

Med fukt menes vanninnhold i luft eller på/i materialer som fører til skade på materialer og/eller vekst av muggsopper og andre mikroorganismer av arter, sammensetning av arter,  eller i en størrelsesorden som normalt ikke skal finnes innendørs.

 

Alle tilgjengelige utdrag (Abstracts) av publikasjoner som kunne være relevante for vår problemstilling,  registrert i PubMed siden 1970 - i alt 231 - er studert med henblikk på mulig relevans for oppgaven. Artikler som kunne tenkes å være relevante, ble så innhentet.  I tillegg ble sannsynlig relevante artikler som det ble referert til i disse artiklene,  innhentet. Totalt 70 artikler ble så valgt ut for nøyere studier.

 

Medlemmene av prosjektgruppen vurderte de aktuelle publikasjoner uavhengig av hverandre. Hver artikkel ble vurdert av to eller flere i prosjektgruppen.

 
Funn
Femten publikasjoner inneholder informasjon som er slik at de alene gir positive indisier. I 8 dreide det seg om artikler med betydning for forståelsen av hvordan fukt og fuktprodukter kan føre til de aktuelle sykdommene.

Vi har funnet bare 3  akseptable publikasjoner der forfatterne har angitt graden av risiko med såkalt ”odds ratio (OR)”[3]/ der det forelå statistiske data med konfidensintervaller[4]: Pirhonen  et al 1996,  Waegemaeckers  et al, 1989 og Koskinen et al 1999.

 

 FUKTprosjOR

Sammenhenger mellom eksponering for fukt med muggsoppvekst og hodepine (h) og tretthet (t) vist som odds ratio (OR) med 95% konfidensintervaller.

Disse tre publikasjonene støttes av ytterligere 5 akseptable publikasjoner, selv om disse  mangler OR med konfidensintervaller.

 

Oppsummering

 

  • For eksistensen av slike subjektive symptomer som hodepine, unormal tretthet og andre symptomer rapportert ved inneklimarelaterte symptomer er det ikke mulig å fremlegge bevis eller motbevis.  En må forholde seg til indisier og indisierekker.  Ingen artikkel har avgjørende indisiestyrke alene.
  • I den vitenskapelige litteratur som er vurdert som akseptabel, finnes en rekke indisier på sammenhenger mellom fukt i bygninger og forekomst av astma, atopisk (IgE-avhengig) allergi og inneklimarelaterte plager som hodepine og unormal tretthet. Ingen tilsvarende indisierekke taler mot en slik sammenheng.
  • Det er sannsynliggjort at sammenheng mellom fuktskade og helseskader er knyttet til vekst av muggsopper med tilførsel av fuktprodukter som mykotoksiner og glukaner til støv som pustes inn.  Avgassing fra muggsopper og andre mikroorganismer tillegges liten betydning.
  • Når det rapporteres hodepine og unormal tretthet i sammenheng med innendørs eksponering for fukt og fuktkomponenter, bør det gjennomføres nøye undersøkelser med henblikk på mulige andre årsaksfaktorer.
  • De sterke indisier på skadevirkninger av fukt både på bygninger og mennesker taler for økt innsats mot årsakene.
  • Det er stort behov for spredning av den kunnskap som foreligger om tiltak for å  forebygge fukt i bygninger og om hvordan fuktskader skal behandles. Samfunnet bør prioritere dette.
  • Det er stort behov for praktisk anvendelige metoder for påvisning og måling av de fuktprodukter som kan være av betydning for helseplager.
  • Det er stort behov for kvalifisert forskning i dette området. Slik forskning er vanskelig og ressurskrevende, men bør  gis høy prioritet med henblikk på fuktskaders store helsemessige og økonomiske betydning både for de enkelte individer, husstander og samfunnet.

Se: Innledningen til prosjekt Fuktdolumentasjon

Referanser

(øvrige referanser finnes i rapporten (2).

 

1, Peat JK, Dickerson J, Li J (1998):

Effects of damp and mould in the home on respiratory health; a review of the literature. Allergy 53: 120-128.

 

2. Aas k, Levy F, Bakke JV, Birkeland G, Bolle R (2003):

Norsk  Forum for Bedre Innemiljø for Barn: Fukt og biologiske effekter: Inneklimarelatert hodepine og unormal tretthet. Kritisk vurdering av vitenskapelige publikasjoner om emnet. Rapport til Helse&Rehabilitering  (2003).

 

(Papirutgave (70 sider) eller CD-ROM med hele rapporten  kan oversendes mot betaling av selvkostende kr 130,- inklusive porto  ved henvendelse til  Forlaget Allergi og miljø. Postboks 110 Holmenkollen, 0712 OSLO.)

 

Se full litteraturliste til oppsummeringen

 

 

DråperDråperDråperDråperDråperDråperDråper



[1] Senter for metodevurdering, SINTEF

[2] Aas K, Levy F, Bakke JV, Birkeland G, Bolle R, Carlsen K-H. Se NFBIB medlemmer

 

(Sist oppdatert 28. desember 2003)



[3]/ Odds ratio (OR): Sjanse- eller risikoforhold. I epidemiologiske undersøkelser uttrykkes  styrken av sammenhenger  med odds ratio (OR) der OR 1 uttrykker at personen har risiko på lik linje med alle andre. Tall over 1 betyr økt risiko og lavere tall betyr mindre risiko.

 

[4] / Konfidensintervall (KI): engelsk: Confidence intervall (CI). Statistisk uttrykk for spredningen av funnene i forhold til gjennomsnittet for undersøkelser som er utført i en større gruppe. Ofte angis dette som KI 95% (CI 95%) som betyr at undersøkeren her har latt være å ta med 5% av de mest avvikende funnene.

 

*****

 

Se om ønsket flere ordforklaringer

 

LogoH&RDette prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering.

 

(Sist oppdatert 31. 12. 2003)

 

 

 Til toppen

 

 

Related Links