 |
||||||
 |
||||||
|
Frisk luft i bolig, leilighet
Vi er inne det aller meste av livet; for de fleste av oss rundt 90% av tiden. Slik blir innemiljøet det aller viktigste miljøet for helse, trivsel og utvikling.
Boligen vår er vårt viktigste nærmiljø fra fødsel til død. Da er det særlig viktig at dette innemiljøet er godt med rikelig frisk luft til alle brukere og spesielt til barn. Undersøkelser har imidlertid vist at svært mange boliger - kanskje vel halvparten - har for dårlig innemiljø. Mange preges av at det er for dårlig luftskifte, og særlig i soverom.
Med riktig ventilasjon tilføres ren luft som skal sikre god luftkvalitet inne, fjerne lukt, forurensninger og fuktighet. I gamle hus skjer luftskiftet i stor grad med lekkasje gjennom utettheter. I nye og tettere boliger, må ventilasjonen planlegges grundig for å unngå dårlig inneklima.
Dette forsøkes løst på ulike måter og med fire hovedtyper ventilasjon: * naturlig ventilasjon, * naturlig ventilasjon med mekanisk avtrekk * balansert ventilasjon * bygningsintegrert "hybrid" ventilasjon"
Plan- og bygningslovens (PBL's) krav til ventilasjon:
I følge §8.34.2 i veiledningen til forskriften til PBL skal det samlede avtrekk i boliger sikre tilførsel av uteluft på minimum 0,5 luftvekslinger per time. Det vil si at all luft i boligen skal skiftes hver annen time. Boliger i områder med liten luftforurensning kan ha naturlig eller mekanisk avtrekksventilasjon. Ventilasjonsanlegget skal ha avtrekkskanaler fra kjøkken, bad, WC og vaskerom og tilluftventiler i yttervegg samt vinduer som kan åpnes. I tillegg stilles det krav til frisklufttilførsel for soverom på 7 l/sek per person for boliger i slike områder. Ligger boligen i forurenset område, skal luften renses før den tilføres boligen. Dette kan gjøres ved balansert ventilasjonsanlegg med finfilter. Selv om naturlig og mekanisk avtrekksventilasjon kan benyttes i områder uten forurensning, kan det være vanskelig å overholde kravene til luftmengder fordi energibruken til oppvarming kan bli høy, og fordi trekk fører til at beboere skrur ned ventilasjonen ( det mekaniske avtrekket eller stenger ventiler og luftespalter, red. tilføyelse)."
Naturlig og mekanisk ventilasjon Naturlig ventilasjon er vanligst i eldre boliger og kan egne seg i områder med ren uteluft hvis det brukes aktivt ("aktiv naturlig ventilasjon"). Luft kommer inn i boligen gjennom lekkasjer og ventiler i sove- og oppholdsrom og åpne vinduer. Den trekkes ut med oppdrift gjennom pipeløp og evt åpne ventiler der vinden kan skape undertrykk. Vi kan gjennomlufte ved å åpne vinduer og dører mot frisk uteluft. Det kan vi praktisere så lenge det er god sommertemperatur, men det meste av året vil det gi plagsom og kanskje helseskadelig trekk, og det er veldig dårlig energiøkonomisering. Det gjelder også gamle, glisne boliger. De aller fleste boliger/leiligheter med naturlig ventilasjon er utstyrt med mekanisk avtrekk i kjøkken og våtrom.
Naturlig ventilasjon gjennom klaffventiler og spalteventiler i vinduer blir vanligvis helt utilstrekkelig selv der det bare er en person til stede i et rom. Klaffventiler og spalteventiler i vinduer kan riktignok fungere tilfredsstillende når de er helt åpne under gunstige værforhold. Men en enslig, åpen luke på ytterveggen eller en spalteventil i et vindu til et ellers lukket rom gir vanligvis meget beskjedent luftskifte. Meget bedre blir det om dører er åpne til et annet rom med åpen ventil. Bedre kan det også bli om det i rommet er to eller flere åpne ventiler med god avstand imellom, aller helst i forskjellige vegger.
Når det er gått noen år, kan mange ventiler tettes til av smuss og insekter. Klaffventiler er vanligvis utstyrt med insektnetting ("fluenetting") mot utsiden. Den tettes ofte så mye til av smuss at ventilen ikke slipper inn luft. Ventilene bør sjekkes og evt renses minst en gang i året.
Det er interessant å teste dette en gang i blant om det kommer inn luft. Hold en strime tynt og lett papir (tynt toalettpapir kan fungere) tett opp mot ventilen. Papiret skal flagre godt innover! Gjenta dette med dører åpne til et annet rom med åpen ventil som testes på samme måte. Slik kan du finne ut litt om hvilken vei luften går i boligen din under ulike vær - og vindforhold, og hvordan dette er når kjøkkenviften går.
Når kjøkkenviften går, oppstår det undertrykk der som kan suge luft fra andre rom, evt fra kjeller, yttergang, felles oppgang etc.. En liknende effekt kan skyldes en peis med åpent spjeld til pipen eller en vedfyrt ovn i bruk.
En annen god test er å ta en tur ut fra rom som er i bruk, puste inn frisk uteluft i 3-4 minutter og så gå inn igjen. Da forteller nesen din deg om inneluften er frisk eller ikke. Dette fungerer ikke helt godt hvis du er tett i nesen, forkjølet eller røyker.
Om vinteren kan kald luft fra åpne ventiler føles som trekk for dem som sitter eller ligger akkurat der kaldluften treffer. Mange gjør da den grove feilen å lukke ventilen eller tette spalten med et eller annet. Da opphører det vesle luftskiftet som var. En bedre løsning er å flytte seng eller stol litt unna kaldraset.
Dersom naturlig ventilasjon ikke gir tilstrekkelig luftutskifting, kan det bidra til kondens, fuktskade, sopp -, mugg- eller råteskader og generelt dårlig inneklima med risiko for helseskader. Derfor må naturlig ventilasjon suppleres med mekanisk avtrekk (mekanisk ventilasjon) særlig på kjøkken og i våtrom.
Ved mekanisk avtrekk er det montert avtrekksvifter på kjøkken, bad, WC og andre våtrom som suger luften ut av boligen. Dette skaper et undertrykk i boligen, og frisk luft suges inn gjennom tilluftsventiler og utettheter i boligen. Den luften kan være både kald (om vinteren) og forurenset. Luft som suges inn, kan føles som trekk, når den er kaldere enn inneluften. Undertrykket som skapes av avtrekket på kjøkken eller i våtrom kan føre til røyknedslag og os fra ovner og peiser.
Med bevisst bruk av de mulighetene som finnes for luftskifte i boligen kan mange få frisk nok luft med naturlig ventilasjon og mekanisk avtrekk iallfall så lenge det ikke er mange mennesker til stede i et rom. Er det mange til stede, bør det åpnes dører til flest mulig andre rom slik at det blir større luftmengder (luftvolum, m3 luft) å dele. De muligheter som finnes for luftskifte, må brukes bevisst , se Sjekkliste for naturlig ventilasjon med mekanisk avtrekk. Men svært ofte får vi ikke frisk nok luft inne bare med ventilasjon som dette. Vi må ty til en eller annen form for kunstig ventilasjon. Mekanisk avtrekk med egne vifter har vi allerede for kjøkken og våtrom, men likevel blir det ikke godt nok.
I vår tids husholdning produseres mye fukt til inneluften i tillegg til at hvert voksent menneske puster ut omtrent en liter vann pr døgn. Det kan bli mye ekstra "vanndamp" på soverommet hvis ventilasjonen er dårlig der. I soverom viser overskudd av fukt seg gjerne som dugg (kondens) på vindusglasset når det er kaldt ute. Mange soverom er nesten å betrakte som våtrom som krever mekanisk avtrekk. Det er vanligvis ikke installert der. Ved den nevnte undersøkelsen av norske barns boliger viste det seg at barnas soverom ofte var de med de dårligste inneklimaforhold i/.
Bevisst aktiv naturlig ventilasjon (med mekanisk avtrekk) vil ofte kreve meget hyppig gjennomtrekkslufting også om vinteren. Det fører til et betydelig varmetap og er dårlig energiøkonomisering (ENØK) Slike hyppige vekslinger i temperatur som det medfører, er heller ikke helseriktig, altså dårlig HENØK. Byggforsk har vist at naturlig ventilasjon i boliger svært ofte gir for dårlig inneluft.
Vi kan velge mellom flere alternativer for å få kontroll over luftskiftet når naturlig ventilasjon supplert med kjøkken - og våtromsvifter ikke gir oss nok friskluft. Vi kan ty til "kunstig ventilasjon".
Kunstig ventilasjon Vanligst er å installere balansert ventilasjon med varmegjenvinner. Denne ventilasjonstypen har lengst tradisjon bortsett fra naturlig ventilasjon og bygger på mest erfaring og utprøving. I nyere tid er det innført andre løsninger som også bruker mekaniske vifter og andre mekaniske arrangementer, men som ikke er avhengig av kompliserte innendørs kanalsystemer. Til gjengjeld er de gjerne avhengig av store romvolum (stor takhøyde). Slike løsninger kalles gjerne under ett for hybrid ventilasjon eller bygningsintegrert ventilasjon.
Balansert ventilasjon Med balansert ventilasjon skjer både avtrekk og frisklufttilførsel ved hjelp av elektriske vifter. Friskluft tilføres boligen i samme mengde som luften som trekkes ut, og luften skiftes ut kontinuerlig. Luftmengden kan behovsstyres. Det skal brukes varmegjenvinner (ikke omluft) der den brukte luften varmer opp friskluften for eksempel gjennom et plateaggregat. Varmegjenvinner kan gjenvinne 60-90% av varmen fra avtrekksluften. De bør være utstyrt med forvarmer som kan forvarme særlig kald uteluft om vinteren. Varmegjenvinning kan erstattes eller suppleres med varmepumper.
Balansert ventilasjon bør benyttes i områder med forurenset uteluft. Luften renses med filter. Filter må skiftes (posefilter) eller renses (elektrostatiske filter) etter behov. Slike systemer gir god komfort med lav energibruk. Fordelene for inneklimaet er betydelige. For mennesker med astma- og allergiproblemer kan balansert ventilasjon med gode filtre være særlig nyttig spesielt i pollensesongen. Sammenlignet med ren mekanisk avtrekksventilasjon, gir balansert ventilasjon med varmegjenvinner også energiøkonomisk lønnsomhet, se Enøkguiden.
Byggforsk anbefaler nå balansert ventilasjon også for boliger, se Byggforsk's nye rapport om boligventilasjon. Der heter det bl.a. : "Norges ca. 2 millioner boliger bruker 11 TWh/år til varmetap via ventilasjon. Det utgjør 4,8 % av hele energiforbruket i Norge. Omtrent 75 % av ventilasjonsvarmetapet kan spares med balansert ventilasjon og gode varmegjengvinnere. Minst like viktig som energisparing er et sunt innemiljø. Vi tilbringer 2/3 av vår tid hjemme, så hjemmets inneklima er viktig for folkets helse. Byggforsk har i mange år drevet forskning rundt boligventilasjon, med laboratorietester, teoretiske beregninger og kartlegging av brukererfaringer. Vi ser at eksisterende løsninger i praksis ikke alltid tilfredsstiller forskriftskravene til luftomsetning i boliger. Erfaringer viser også at nye boliger i dag ofte bygges med ventilasjon uten noen form for varmegjenvinning".
Se også: Byggforsk: Utdrag fra Prosjektrapport 341- 2003: Nasjonal undersøkelse av boligventilasjon med varmegjenvinning. Her heter det: "Dette prosjektet bekrefter at balansert ventilasjon er en moden teknologi og et godt valg - den gir den beste luftkvaliteten og inneklima, og samtidig reduseres fyringsutgiftene. Selv om naturlig og mekanisk avtrekksventilasjon kan benyttes i områder uten forurensning, kan det være vanskelig å overholde forskriftskravene til luftomsetning i alle rom" og videre: "Omtrent halvparten av nye eneboliger har balansert ventilasjon. Da inneklima er like viktig i alle boligtyper, burde balansert ventilasjon benyttes i større omfang også i rekkehus og leiligheter".
Utforming av balansert ventilasjon med varmegjenvinning er vist i Byggforskserien, Byggdetaljer A 552.303, "Balansert ventilasjon i småhus" sending 2/1994. De kan vanligvis også installeres i eksisterende boliger.
Husbanken vil stimulere til mer miljøbevisste husløsninger, og gir derfor større lån til dem som velger balansert ventilasjon med varmegjenvinning. Noen ferdighusfirmaer har balansert ventilasjon som standard, og i mange boligblokker installeres balansert ventilasjonssystem med varmegjenvinner i alle leiligheter med styringsmuligheter for hver leietaker.
Riktig bruk!
Et balansert ventilasjonsanlegg må installeres, brukes og vedlikeholdes riktig for å gi og opprettholde god luftkvalitet. Dårlig installerte eller dårlig vedlikeholdte anlegg kan selv bidra til forurensninger i inneklimaet og inneklimarelaterte plager. Særlig kan posefiltre som ikke skiftes ut eller renses hyppig nok, føre til dårlig luft med lukt og helseproblemer. Se Sjekkliste for balansert ventilasjon (kommer senere, følg med!)
Bygningsintegrert "hybrid" ventilasjon
Ventilasjonsanlegg som bruker kombinasjoner av naturlige drivkrefter og mer eller mindre avansert mekanikk, kalles gjerne hybrid ventilasjon eller bygningsintegrert ventilasjon. De bruker mekanisk utstyr for å få til luftskiftet, så det er "kunstig ventilasjon" og helt galt å kalle dette "naturlig ventilasjon" som noen gjør. Det er flere forskjellige modeller for dette,
Slike ventilasjonstyper er i Norge mest brukt i nye og rehabiliterte skolebygg, noen barnehager og i noen få yrkesbygg. se Byggforsk's (pdf) "Bygningsintegrert ventilasjon".
Det er liten erfaring med bruk i boliger. Byggforsk har et prøveprosjekt i en enebolig i Trysil (finsk modell), se side 61 i "Bygningsintegrert ventilasjon". I tillegg til relativt store romvolum utnyttes der både vind- og høy skorsteinseffekt og stort sett korte, vertikale kanaler med hjelpevifter og varmegjenvinning. Inntaksluften filtreres i elektrofilter som rengjøres årlig.
Foreløpig bør en avvente erfaringer før det evt satses på noen hybrid ventilasjon i boliger. Les om "bygningsintegrert ventilasjon" under "Balansert eller "hybrid" ventilasjon?" (som kommer senere).
Les også om romaggregater og
i/ Aas K, Andersen T, Becher R, Berner M, Holme TL (1995): Barns innemiljø. En undersøkelse av norske boliger. Tidsskr Nor Lægeforen 115: 2048 - 51.
(Sist oppdatert 9. august 2004)
|
|
||||
