 |
||||||
 |
||||||
|
Filtrering av inntaksluft
Uteluften i byer og tettsteder kan tidvis være betydelig forurenset av partikler (fra fyring, nærliggende industri og trafikk etc). Mange steder er det målt meget høye konsentrasjoner av partikler i størrelsesorden 0,1 - 0,5 µ (mikrometer), og slike partikler kan dominere romluften også innendørs (målt i november). Fine partikler kan også transporteres milevis fra kildene. Det illustreres av og til når overflaten av snø i Norge farges gråfiolett av kullstøv fra Tyskland. I hele den frostfrie perioden bærer uteluften med seg store mengder muggsoppsporer som kan komme inn, og i pollensesongene trekkes også store mengder pollen inn. Installasjon og drift av filtre må tilpasses de kvaliteter som forventes i uteluften gjennom skiftende årstider og hvor ren luft6 som kreves inne (f.eks. bolig, barnehage, sykehjem, laboratorium, operasjonsenhet?)
Støvfiltre Den eneste måten inneluft kan beskyttes mot partikulære forurensninger i uteluften er bruk av støvfiltre i ventilasjonsanlegg. (Det blir riktignok av og til reklamert for "pollenfiltre" som er finmasket stoff til å henge foran vindusåpninger, men de holder ikke mål. De slipper luft gjennom bare når vinden står rett på vinduer med slike filtre). Støvfiltre virker gjennom forskjellige "sile-prinsipper" med binding av partiklene. Vanlig er posefiltre. De er lagd av papir, glassfiber eller syntetiske materialer og hengt opp i rekker i rammer av metall eller tre. Det er forskjell på fibertykkelse, fibertetthet og total tykkelse, Det bestemmer effektiviteten i forhold til partikkelstørrelser.
Europeisk standard ("EUROVENT") uttrykker effektiviteten av filtre med "gjennomsnittlig utskillingsgrad overfor standardstøv" (egentlig middelsvertingsgrad (Em) overfor støv i luften). Filterklasse EU 1 har meget lav utskilling. For å få 60 - 80% utskilling må det brukes EU 6, for 80-90% EU7 og det anbefales vanligvis i tettbygde strøk. EU 8 (90-95%) og EU9 for best effekt (over 95% utskilling) krever relativt mye kraft og energibruk på viftene i ventilasjonsanlegg for å få luft igjennom. Krav til filter må stilles i forhold til uteluftens innhold av partikler. (HEPA-filter (High efficiency particle A) er særlig effektive i å fange opp små partikler og anbefales brukt i støvsugere).
Elektrofiltre, elektrostatfiltre er bygd opp av elektrostatiske metallplater. De gir partiklene som passerer i luftstrømmen en elektrisk ladning, og så bindes de ladede partiklene til samleplater (kollektorplater) med motsatt ladning. De kan fange opp partikler av mange størrelser og også kjemi i gassform når de forekommer som aerosol (mikroskopiske dråper).
En stor fordel er at elektroniske filtre ikke behøver skiftes slik som posefiltre. De kan rengjøres med mildt oppvaskmiddel og rent vann (+50-60o C). OBS De må være 100% tørre før de tas i bruk! Elektrostatfiltre har noe lavere effektiv renseeffekt enn posefiltre av høy klasse, men kan kombineres med andre filtre som forfilter og med kullfilter, og egner seg godt som forfilter for posefiltre, gjerne som et nest-siste filter foran det mest finmaskede posefiltret.
Gassfiltre Rensing av gass kan skje med forskjellige metoder, f.eks. absorpsjon til bestemte materialer, i væske, ved avbrenning, keramisk omdannelse eller kondensering. Mest vanlig i ventilasjonsanlegg er filtre med aktivt kull. Kullet er behandlet med høy temperatur slik at det har fått meget stor overflate (ca 1000 m² pr gram!) og god absorpsjonsevne. I et godt kullfilter absorberes opp til 30 % av kullets vekt. Kapasiteten er imidlertid begrenset og kan kreve hyppig (og kostbar) utskiftning. Kjemiske stoffer med lav molekylvekt tilbakeholdes imidlertid relativt dårlig i kullfiltre så slike filtre er ikke alltid helt effektive mot lukt. Dette er et felt der det er behov for mye utviklingsarbeid!
Fukt Posefiltre består av porøst materiale. Det gjør dem utsatt for fukt som både svekker filtreringsevnen og gir grobunn for muggsopper og andre mikroorganismer. I kuldeperioder vil fukt i filtret gi isdanning slik at det kan tettes helt. Dette må filtrene beskyttes mot! Filtre ved luftinntak må plasseres slik at de ikke utsettes for nedbør - heller ikke når regn og snø blåses mot inntaket. Det kan lønne seg å bruke forfilter som er lett å skifte og av mindre kostbar kvalitet. For å motvirke isdannelse kan det brukes varmekabel. Fukt skal heller ikke trenge inn i kanalsystemet. Det kan føre til korrosjon. Etter hvert som det kan legge seg noe støv i kanalene, vil fukt også øke risikoen for muggsoppvekst der.
I områder med mye nedbør, tåke og høy luftfuktighet som f.eks. kystområder i vest og nord i landet er fuktinntrenging en stor risiko. For å motvirke dette er det lagd spesialrister og filtre. Kassetter med bindemiddel brukes som forfilter til å fange opp fukt, muggsopper og grove partikler samtidig som vann kan renne av. I utsatte strøk og sesonger bør de skiftes ofte (2-6 ganger pr år). Dette ("Bergensristen") ble omtalt i Norsk VVS 1999 nr 4 (side 10) og Norsk VVS nr 8, 2004.
Bruk av filtre Filtervalg og anleggets kapasitet samt driftsrutiner må sees under ett i forhold til uteluftens kvalitet. I mange områder i Norge er uteluften ren slik at kravet til filtre er beskjedent, og der er man også friere til å supplere ventilasjonen med vinduslufting. Posefiltre med lav klasse (EU4 -6) kan med fordel brukes som forfilter satt inn like etter luftinntaket slik at de fanger opp de største partiklene i forurenset luft. Filtre av høyere klasse plassert innenfor forfiltret tettes da ikke så lett igjen. Elektronisk filter egner seg særlig godt som forfilter.
Energibruk for å drive vifter i ventilasjonsanlegg utgjør en stor del av det totale energibruken i bygget. Bruk av posefiltre av høy kvalitet øker energiforbruk og -kostnader. Valg av filterkvalitet må ta hensyn til dette, men der uteluften er sterkt forurenset av fine partikler, kommer man ikke utenom bruken av filter med høy kvalitet og viftekapasitet tilpasset dette. EU7-filter bør brukes i luftinntak der uteluft er foruenset. Det bør være høyere filterklasser etter aggregat for varmegjenvinning og før kanalsystemet.
Svært ofte viser det seg at filtrene ikke blir skiftet hyppig nok. Det må innarbeides rutiner for forsvarlig drift når det gjelder dette både for ventilasjonsanlegg og støvsugere mm. Se Arbeidstilsynets veileder.
(Foto: K;.Aas©) Posefilter etter et års bruk i et balansert ventilasjonsanlegg i bolig i landlig villastrøk
I ventilasjonsanlegg brukes ofte posefiltre. Når slike filtre har vært i bruk en stund, har det fanget opp mye støv. Selv i områder med stort sett ren luft kan filteret se temmelig stygt ut etter et års tid. Organisk støv som er fanget opp i filteret, brytes ned av enzymer og andre kjemiske stoffer som finnes i og på støvet. Samtidig finnes ofte muggsopper og andre potensielt helseskadelige mikroorganismer (ikke minst hvis filteret er blitt fuktig). Det fører ofte til avgassinger og lukter fra selve filtret, noe som kan gi et dårligere inneklima. I sommervarme kan dette skje etter bare noen få uker under uheldige forhold..
Hvis ventilasjonsanlegget stenges eller settes svært lavt om natten og gjennom fridager, ferie etc, kan slike posefiltre gi fra seg betydelige mengder av oppsamlede gasser de første par timene etter oppstart av anlegget og forderver inneklimaet særlig mye da. Da bør ventilasjonsanlegget startes opp igjen minst 4 timer før rommene tas i bruk.
Filterskifte i ventilasjonsanlegg kan utsette den som foretar skiftet, for helserisiko. Vaktmestere og andre som skifter mange eller store filtre, bør bruke engangs vernedress og ansiktsmaske (åndedrettsvern) ved skiftingen. (Sist oppdateryt 31. oktober 2004)
|
|
||||
