Karbondioksid (CO2)

Karbondioksid (CO₂)

Karbondioksid (CO₂) er en fargeløs og luktløs gass som i alt vesentlig er et forbrenningsprodukt fra stoffskiftet til dyr og mennesker. Innendørs er vi mennesker selv den viktigste kilden. CO₂ fra stoffskiftet (forbrenningen) inne i oss kommer med blodet til lungene og pustes ut, mens vi får inn oksygen (O₂) fra den friske luften vi puster inn.

Hvert voksent menneske skiller ut omtrent 12 liter CO₂ i timen ved stillesittende arbeid.

I et klasserom med oppunder 30 elever pluss lærer vil det bli tilført store mengder CO₂ til inneluften i løpet av en klassetime. Mengden (konsentrasjonen) av CO₂ i luften avhenger da helt av luftskiftet. Høye konsentrasjoner av CO₂ i et rom med mennesker forteller at luftskiftet er dårlig i forhold til personbelastningen. Der det er mange mennesker inne, kan konsentrasjonen av CO₂ stige raskt ved dårlig luftskifte og øker ved økning av antall personer og det fysiske aktivitetsnivå de har.

Konsentrasjonen angis vanligvis som ppm (”parts pr million” ,”milliondel”), mg/m³ luft eller volumprosent (vol%).
Et tusen (1000) ppm tilsvarer 0,1 vol% og 1800 mg/m³ for CO₂. Denne gassen er normalt tilstede ute i konsentrasjoner mellom 300 –500 ppm.

De fleste siviliserte land har satt maksimumsverdier til 1000 - 1200 ppm.
1000 ppm (1800 mg/m³, 0,1 vol%) var også den velbegrunnede anbefaling fra Folkehelsa i november 1998 ( ”Anbefalte faglige normer for Inneklima” ISBN 82-7364133.3).

Begrunnelser for dette valget finnes bl.a. i Helsedirektoratets utredningsserie 6-90: Retningslinjer for inneluft-kvalitet.IK-2322. Der skrives det bl.a. (s 47): ”Luftbehovet pr. person med aktivitet tilsvarende vanlig kontorarbeid synes å være 7-10 l /s svarende til 25-35 m3/time. Dette vil gi et CO₂-nivå under 1000 ppm.”

Dette utsagnet bygger på beregninger. Målinger i konkrete skolesituasjoner har vist at elever i et vanlig klasserom trengte  9 l/s pr person for at CO₂-konsentrasjonen ikke skulle komme over 1000 ppm (Rogalandsforskning Rapport RF-97/036

Der luftvekslingen er for lav i forhold til antall mennesker som bruker rommet, blir luften innestengt og konsentrasjonen av CO₂ øker. Måling av det er ganske enkel, og brukes som et mål for luftskiftet i oppholdsrom. Samtidig med økning av CO₂ øker også mengden av andre, men umålte gasser, svevestøv med kjemiske stoffer og allergener, fukt og fuktprodukter, men dette øker langsommere enn CO₂. Temperaturen øker også. Ved dårlig luftskifte kan derfor en eller flere av disse andre stoffene bli for høy i forhold til tålegrensen hos noen.

Mange undersøkelser har vist at dette kan føre til mye sykdom og plager, og selvfølgelig mest hos særlig sårbare barn.

Hodepine og unormal tretthet, dårlig konsentrasjonsevne og nedsatt læring er vanlige følger av et dårlig inneklima i skoler.  Det registreres også økning av luftveisinfeksjoner, flere ”forkjølelser”, bihulebetennelser, ørebetennelser og irriterte slimhinner i øyne og hals. Elever med astma har lett for å bli verre i pusten eller få startet stum astma. Noen luftveisallergier kan også bli verre.

Med stigende CO₂ merkes først svettelukt, annen  kroppslukt og andre luktende gasser mer og mer. Sjenerende kroppslukt merkes av de fleste ved 1500 ppm. Økende konsentrasjoner av andre forurensninger avsløres ikke med luktesansen, men kan virke på oss på forskjellig vis. Vel å merke, er det bare de som kommer utenfra som kjenner lukten. Hos dem som oppholder seg inne hele tiden, venner luktesansen seg til den langsomme forverringen av luften.

 I seg selv er CO₂ ikke skadelig alene  annet enn i ekstremt høye konsentrasjoner (over 5000 ppm som er den grensen ("administrative norm")  Arbeidstilsynet har satt for industrier).

I  Helsedirektoratets utredningsserie 6-90: Retningslinjer for inneluft-kvalitet.IK-2322.) (s 48) står det: ”Ved de nivåer som er registrert i inneluft (opp til 9000 mg/m³) sees ingen toksikologiske , fysiologiske, psykologiske eller adaptive forandringer”.

Dette kan være riktig når CO₂ testes i testkammer uten andre forurensninger, men er ikke riktig for eksponering for CO₂ under normale forhold i klasserom. Da kan inneluft med meget lavere konsentrasjoner føre til både fysio logiske og psykologiske forandringer. Noen er mer sårbare enn andre avhengig av belastning i forhold til tåleterskel.

Konsentrasjonen av CO₂ kan derfor ikke vurderes isolert, for det er alltid andre faktorer som bidrar til dårligere  inneklima. virkninger bl.a. av støvmengder (svevestøv) og renholdskvalitet samt temperaturforhold.

Høye konsentrasjoner av CO₂ betyr kort og godt ”dårlig luft” og betyr krav om bedre ventilasjon (høyere luftskifte med mer tilførsel av friskluft).

(Sist oppdatert 5. november 2003)

  Til toppen