Varmepumper og energisparing

• Varmepumper av typen vann-til-vann, jord-til-vann kan bidra til betydelig energisparing. For luft-til-luft varmepumper kan det være tvil.
• De kan også bli økonomisk lønnsomme for noen, men ikke alle.
• Det er flere typer av dem. Luft-til-luft varmepumper er rimeligst i anskaffelse, vann-til-vann pumper er mest fordelaktig, men mer kostbare.
• Luft-til-luft varmepumper kan gi et dårligere inneklima.

Ulike typer varmepumpe.

Noen henter opp varme fra dypere lag i jorden gjennom grunnvann eller berg, noen kan hente varmen fra sjø eller jord ("vann-til-vann",luft-til-luft varmepumper"). Det er også eksempler på at varmen (energien) er hentet fra fjøs.

Varmepumper gir miljøvennlig energi, og kan spare energi, men om de også sparer kostnader over kortere eller lengre sikt, avgjøres av mange faktorer.

Enkle tiltak først!

Før en vurderer anskaffelse av varmepumpe, er det lurt å vurdere om boligen kan bli mer hensiktsmessig i HENØK sammenhenger, det vil si om en kan gjennomføre flere tiltak for energiøkonomisering der hensyn til helse settes aller først. Er det gjennomført gode HENØK-tiltak, blir det kanskje ikke nødvendig å installere varmepumpe.

Til slike tiltak hører:

• innetemperaturen i oppholdsrom er ikke over 21^oC
• bruk tidsinnstilte termostater på varmekildene i alle bruksrom
• bruk sparepærer der det er praktisk mulig
• det luftes ved behov med noen få minutters gjennomtrekk
• det brukes varmegjenvinner i balanserte ventilasjonsanlegg
• regulering av varmtvannstemperatur
• varmtvann brukes med måte
• bruk av sparedusj, og hver dusjing begrenses til det nødvendige i tid
• luftlekkasjer i dører og vinduer tettes
• vinduer i bruksrom har tilstrekkelig isolerende glass
• etterisolering der det er behov og muligheter
• bruk bekledning tilpasset romtemperatur og fysisk aktivitetsnivå
• kanskje bruk av andre oppvarmingsmåter, som for eksempel pelletkamin kan være fornuftig?

Samtidig kan det være nødvendig med andre tiltak for å skape et godt innemiljø hjemme.

Luft-til-luft varmepumper brukes mest fordi anleggsomkostningene (kr 20.000,- - 40.000,-) er meget lavere enn for de andre typene. Det er reist tvil om nytten av dem, se oppslag i Aftenposten 15.11.2003 og Aftenposten 16.11. 2003 og Aftenposten 17.11. 2003.

Vann-til-vann varmepumper forutsetter at energien brukes i vannbasert oppvarming med tilsvarende rørleggerarbeid. De er energisparende, men om de er lønnsomme i det lange løp, er avhengig av mange faktorer.

Virkemåten og mer informasjon.

Varmepumper bygger på elementære fysiske lover for energioverføring:

Varme er energi og vil alltid gå fra områder med høy temperatur til kaldere områder

Anlegget bruker kjølevæske med lavt trykk og meget lavt kokepunkt (for eksempel - 30oC), som er meget lavere enn temperaturen utenfor.

Norsk varmepumpeforening har en grundig og detaljert gjennomgang med animert demonstrasjon av virkemåte og anvendelsesområder på sin nettside: virkemåte, og har annen informasjon som du kan søke på fra deres hjemmeside.

ENØKsentrene gir god veiledning, se ENØK.no

God informasjon om varmepumper finner du på nettsiden til Enova, som er et statsforetak som skal bidra til best mulig energibruk: Enova.

Energien må tas fra nettet for å drive varmepumpen, men vanligvis er energigevinsten 2-4

ganger mer enn det en henter fra nettet.

Kjøling om sommeren

Slike anlegg har altså både en kald del (fordamperen) og en varm del (kondensatoren). Dette kan derfor med enkle grep vendes slik at en kan oppnå kjøling om sommeren. Slik kan anlegget brukes som "air-conditioner" .Ved å sette inn filter som fanger opp partikler fra uteluften, kan anlegget også bidra til renere inneluft, noe som bl.a. egner seg godt for å holde pollen ute. Men filtrene må skiftes før de blir for tette!

Kostnad og lønnsomhet

Luft-til-luft varmepumper kommer vanligvis på 20 000 - 30 000 kroner. Vann-til-vann varmepumper blir betydelig dyrere.

Det er helt klart at varmepumper reduserer behovet for energi (strøm) fra nettet, og i noen tilfeller er det også økonomisk lønnsomt over sikt. Slik er det ikke alltid. Hos mange vil bruken av varmepumpe ikke spare inn anleggskostnadene. Stortinget bevilget i 2003 tilskudd for energisparing i husholdninger, se Enova. Med tilskudd kan bruk av varmepumpe bli lønnsomt for flere, men det er varslet at tilskuddsordningen opphører fra 2004.

En må ellers ha et relativt høyt strømforbruk til oppvarming for at et gjennomsnittlig anlegg skal bli økonomisk lønnsomt. Det er anslått å gjelde mest for eldre boliger på over 150 kvadratmeter og med et strømforbruk til oppvarming rundt 15000 kwh eller mer. Utregning av sannsynlig/mulig lønnsomhet bør gjøres av fagfolk, men du kan skaffe deg et eget inntrykk ved å legge inn de aktuelle tall for boligen på nettstedet til Toshiba: www.toshibavarmepumper.no/?vis=kalkulator. Det kan være fornuftig å regne med en levetid på 12- 15 år for anlegget.

Ulemper

Kvalitet i monteringen er avgjørende.

Alle leverandører av varmepumper er ikke gode nok faglig sett, og uheldige løsninger kan både bli lite lønnsomme og føre med seg en del ekstra ulemper.

Luft-til-luft varmepumper er mest brukt fordi de er relativt rimelige i anskaffelse. De har imidllertid en del ulemper. De kan bidra til dårligere inneklima, bl.a.med forverring av astma. Noen av ulempene ved denne type varmepumpe kan unngås med riktig plassering og riktig bruk.

Vann-til-vann varmepumper er absolutt det beste, men de krever gode og sikre anlegg for vannbåret varme i alle aktuelle rom.

Ofte sparer en ikke så mye strøm som forespeilet av leverandøren. Ved feil plassering kan det stå et kaldt gufs fra anlegget, og lyden kan bli sjenerende. Anlegget har begrenset levetid med krav om hel eller delvis fornyelse - uten at dette kan forutsies nøyaktig.

NB! Varmepumper er miljøvennlige så lenge de fungerer. Kjølevæskene representerer imidlertid et problem; de er miljøfiender hvis de kommer ut i naturen.