 |
||||||
 |
||||||
|
Oppvarming av boliger i den kalde årstid er energikrevende, og bør være tilpasset energiøkonomiske (ENØK) og helsemessige hensyn samlet (HENØK).
Det er en rekke ulike metoder og apparater for oppvarming. Leverandører fremhever fordelene ved sitt produkt.
Fjernvarme. I noen områder (særlig byer) er det tilgang på fjernvarme. Det kan ha mange fordeler (også økologisk + ENØK), men krever grundig planlegging. Temperaturreguleringen har lett for å falle treg. I noen skoler med fjernvarme er erfaringene at temperaturfordelingen i rommene blir meget variert og vanskelig for brukerne. Dette gjelder mest når fjernvarmen brukes i rør og radiatorer langs gulvet. Jevnere temperatur oppnåes der fjernvarmen brukes som gulvvarme. Sikring mot lekkasjer er vesentlig.
Gulvvarme. Gulvvarme kan være en behagelig form for varmekilde inne, men kan virke noe tregt ved temperaturendringer. Gulvvarme kan oppnås med elektriske kabler og med vannbåren varme. Vannbåren varme kan gi den beste varmkomforten. Mange nye barnehager benytter dette. Det finnes flere systemer å velge mellom både for bruk på underlag av betong, hullbetong og trebjelkelag. Det advares mot å bruke gulvvarme under parkett der det legges store ryer eller tepper oppå parketten. Der kan teppets varmeisolering føre til skader på parketten. Varmekabler under teppegulv kan gi avgassinger, økt støving, lukt og ubehag. Vann - til - vann varmepumper koplet til gulvvarme er svært energiøkonomisk, men er kostbart å installere, se eget dokument.
Sentralfyr med radiatorer eller gulvvarme Sentralfyring med olje eller elektrisitet, sjeldnere med ved/koks/kull brukes mye til oppvarming av vann som pumpes rundt til radiatorer eller rørsystem for gulvvarme. Fyrkjeler for kombinering eller vekslende bruk av elektrisitet, olje og ved er fordelaktig i forhold til svingninger i pris og tilgjengelighet av strøm og brennstoff. Nøyaktig innregulering av brennere er viktig for å optimalisere effekten og unngå unødig forurensning av uteluften der det fyres med olje, ved, koks eller kull.. God bruksanvisning er nødvendig.
Radiatorer, panelovner. Elektriske varmekilder regnes som best for innemiljø og helse forutsatt at det ikke brukes åpne glødetråder, vifter og uheldig strålevarme. Mange ulike typer markedsføres; både mobile frittstående og veggfaste. Ved valg av panelovner/radiatorer er det viktig å velge elementer som er lette å rengjøre (også på innsiden mot veggen). Overflatetemperaturen skal ikke bli så høy at det fører til ubehag eller til avbrenning av støv. Når overflatetemperaturen blir så høy at støv brennes, øker risiko for helseskader. Oljefylte eller vannbaserte elementer kan være fordelaktig. Det er sannsynligvis årsaken til at det er påvist noe økt forekomst av inneklimarelaterte symptomer ved bruk av elektriske panelovner (svensk publikasjon). Det samme ble vist ved bruk av luft-til luft varmepumper, se senere.
Elektriske vifte- og glødeovner. Elementer som blåser varmen /vifteovner) frarådes fordi de fører til store mengder støv i luften (svevestøv). Elektriske ovner med glødetråder brenner støv som på den måten kan bli mer helseskadelig.
Ovnsfyring med ved, koks, kull. Parafinkamin. Koks- og vedovner og parafinkaminer brukes mye og kan være gode varmekilder. De kan imidlertid bidra vesentlig til forurensning av uteluften særlig i byer og tettsteder, og under uheldige forhold forurenser de også inneluften. Dette skjer hypp+ig med gamle ovnstyper, men sjeldnere med nye typer. Moderne ovner og ikke minst pelletkaminer gir energiøkonomisk varme uten forurensninger inn og med lite forurensninger til uteluften.
Virkningen på innemiljøet avhenger av om veden er tørr nok og av trekken i ovn eller kamin. Trekker det dårlig, slik at man lukter eller ser røyk, blir innemiljøet forurenset. Det kan utløse både astma, neseplager og såre øyne hos uheldige med hyperreaktive slimhinner. Brennere i parafinkaminer må fungere optimalt for å unngå forurensning av uteluft og inneluft.
Peis. Peis med åpen ild er minst hensiktsmessig for oppvarming. Bruken av åpne ildsteder krever ekstra tilførsel av friskluft utenfra, ofte 40-80 l/s for en åpen peis. Hvis lufttilførselen ikke er tilstrekkelig (for eksempel for få åpne tilluftsventiler), vil avtrekket fra pipen ikke strekke til, og det kommer "nedslag" av røyk og sot inn. Det samme kan lett skje hvis en avtrekksvifte for eksempel på kjøkkenet er i bruk og overdøver trekkeffekten i pipeløpet. Lukket ildsted (vedovn og liknende) bruker bare en tiendedel av luft i forhold til peis. Det finnes en rekke peismodeller der ildstedet kan lukkes eller åpnes etter behag, og som er konstruert for bedre oppvarmingseffekt.
Pelletskamin. Alle som har pipe i huset/leiligheten kan installere en pelletskamin. Prisen ligger mellom 15. 000,-og 30.000,- kr. Pelletkamin er i prinsippet lik en parafinfyrt kamin, men det er snakk om fast brensel som mates inn i brennkammeret én gang i døgnet eller sjeldnere. Forbrenningen reguleres ved hjelp av en termostat hvor du stiller inn ønsket romtemperatur. Fyringen foregår med miljøvennlig og fornybar biopellets som består av tørket og komprimert sagflis og andre rester fra trebearbeiding. Den leveres i små og store sekker. Brenselprisen er under 50 øre per kWh. Bruk av pelletkamin kan derfor være et godt alternativ til panelovner og luft- til - luft varmepumper, men også til vedovner hvis du må betale dyrt for veden.
Varmluft. Romoppvarming med innblåsing av varmluft gjennom ventilasjonskanaler har mange ulemper, bortsett fra den relativt beskjedne oppvarmingen som oppnåes med varmegjenvinnere i balanserte ventilasjonssystem. Slike varmegjenvinnere må suppleres med en moderat forvarming når uteluften er særlig kald. Innblåsing av varmluft gir ofte ujevn fordeling av varmen. Varme fra luft - til - luft varmepumper kan også være vanskelig å fordele slik at det føles godt for alle. Les om varmepumper.
For mer informasjon: Enøksentrene Om pelletskaminer Enova
(Sist oppdatert 13. desember 2003)
|
|
||||
