 |
||||||
 |
||||||
|
KSM skole: 13. Støy/ akustikk / bråk
Åpenbare støykilder som f.eks. trafikk ute, tog eller trikk nær yttervegg, durende eller susende ventilasjonsanlegg etc noteres og skåres etter skjønn.
For KSM vurderes om det foreligger irriterende bakgrunnsstøy, summing eller piping fra tekniske anlegg, støy fra elever. Den aller vanligste og verste støykilden er elevene selv! Det tar man evt fatt i gjennom avtaler mellom lærer og elever, evt gjennom Aktiv MEIS-kontrakten. Bruk av mobiltelefoner i timene med bl.a. tekstmeldinger med hørbare tastetrykk, er også veldig forstyrrende. (Det er forstyrrende også når det er lydløst).
Vi vurderer også de akustiske forhold med evt uønsket/uheldig etterklang og andre forhold som kan gjøre det vanskelig å høre detaljer i samtaler etc. Effektiviteten av støydempende tiltak (akustiske vegger, himlinger etc). Dette skåres skjønnsmessig (hvordan opplever brukerne dette?). Man kan få et godt inntrykk av støy/akustikk uten spesielle måleapparater ved å lytte i rom i bruk, evt sørge for litt skraping med stolben, klappe i hendene og ved spørre elever og lærere.
Vurdering
Angi skjønn i henhold til Kvalifisert skjønn metoden (KSM) med KSM-skår fra 1-4 og før inn i Arbeidsskjema (pilskjema) for KSM slik det er beskrevet i KSM.
1 = Lærerens stemme kan høres tydelig over alt i klasserommet. Det er ikke merkbar etterklangstid. Ikke ubehagelig støy fra stolskraping. Det er ingen bakgrunnsstøy fra uteområdet, musikkanlegg, naborom eller ventilasjonsanlegg. Elevene arbeider stillferdig. Vanlig samtalestemme høres i hele klasserommet. Akustiske løsninger tar hensyn til godt renhold og til alle elevene. Lydmålinger innenfor gitte normer og anbefalinger.
2 = Stort sett som ved skår 1, men litt etterklangstid ved stolskraping, eller svak susing/ brumming fra ventilasjonsanslegg eller maskiner, eller noe støy utenfra når vinduer åpnes.
3 = Det er litt vanskelig å høre lærerens stemme noen ganger eller noen steder i klasserommet, og elever må heve stemmen litt for å bli hørt. Det er merkbar, men ikke plagsom bakgrunnstøy fra uteområdet, naborom, ventilasjonsutstyr eller maskiner. Undervisningssituasjonen virker litt urolig på grunn av mange lyder fra stolskraping, elevsnakk etc.
4 = Læreren og elever må heve stemmen for å bli hørt. Maskiner eller ventilasjonsanlegg lager plagsom støy. Det er ikke mulig å åpne vinduer på grunn av støy utenfra. Noen i klassen bråker. Undervisningen ødelegges av støy
Husk på å kontrollere støy ved avsug, sag etc på sløydrom. Ofte er det bare brukeren som har hørselsvern, mens alle elever i nærheten burde ha det! Hvis dette ikke er tilfredsstillende gis skår 3 eller 4 for dette rommet.
Hørselshemmede og miljøhemmede Både bakgrunnsstøy og all annen støy gjør det vanskelig for hørselshemmede. De oppfatter dårligere hva som blir sagt. Lang etterklangstid er særlig plagsomt for brukere av høreapparat. Støy og lang etterklangstid går ikke bar ut over læringen for hørselshemmede, men fører til isolasjon, mistrivsel, stress og kan gi hodepine. Skolen har plikt til å legge forholdene til rette for elever med slik funksjonshemming, og medelever har plikt til å ta hensyn og hjelpe.
Mange skolebygg har uheldige tiltak for å oppnå god akustikk. Blant uheldige løsninger er særlig bruk av heldekkende teppegulv, perforerte akustiske plater på veggene, åpent isolasjonsmateriale i vegg mer eller mindre dekket av panel eller lister, innvendige teglstensvegger. Dette skaper nesten uoverkommelige renholdsproblemer og ødelegger inneluften med svevestøv. Noen skoler legger teppegulv av hensyn til hørselshemmede elever. Dette kommer dårlig ut i pkt "Lodden og hyllefaktor", og går ut over elever med miljøhemming (allergier, astma),
Skolen bør finne løsninger som tar hensyn til alle elever. En bedre løsning for elever som bruker hørselsapparat, er teleslynge. Utstyr for dette kan flyttes med eleven når det byttes klasserom for hvert skoleår.
Gode råd finnes på nettsiden til Norsk forening mot støy.
Tilbake til KSM oversikten på denne nettsiden eller til KSM oversikten i Allergiviten.no
(Sist oppdatert 19. januar 2004)
|
|
||||
