NFBIB
  Innemiljø og inneklima
  Fuktskade
  Forsikring og skadesanering
  NFBIB's FUKTPROSJEKT
  Helse og sykdom
  Ansvar, forvaltning
  Lover og forskrifter
  Materialvalg
  Aktuelt
  Presseklipp
  Lenker
  Bolig
  Barnehage
  Skole
  Spørsmål og svar
    
 



   © bilder, illustr.
 
 
  system/design: RGK AS
Balansert ventilasjon
 

Naturlig ventilasjon gir ikkke god nok inneluft i bygg med flere mennesker og/ eller forurensende utstyr og aktiviteter (barnehager, skoler, yrkesbygg mm), og blikr ofte for dårlig også i boliger.

For å tilfredsstille kravene til luftkvalitet (se Arbeidstilsynets veileder) brukes mest balansert ventilasjon, som også er best utprøvd.

Hovedprinsippet for balansert ventilasjon er at det er både mekanisk innblåsning  gjennom et kanalsystem som avgir  frisk luft til alle rom gjennom kanalåpninger/ventiler, og tilpasset mekanisk avtrekk fra alle rom. I noen rom skjer avtrekket gjennom spalter (for eksempel under dørene) til rom med aktivt avtrekk. 

 

Luft fra våtrom, toaletter og lignende trekkes direkte inn i kanalsystemet og ut. Innskutt i systemet er filter som fanger opp det meste av partiklene i uteluften (og som må skiftes før det blir tett av støv,) og aggregater for varmegjenvinning på kalde dager.

Systemet bør være forsynt med et aggregat for  varmegjenvinning som kan forvarmes på særlig kalde dager.

Omluft skal ikke brukes. Da beholder inneluften for mye av sine egne forurensninger.

 

 

BalansertVENT

(Ill. K. Aas©)

Skisse av prinsippet for balansert ventilasjon i bolighus:

Frisk luft suges inn, filtreres og blåses videre inn gjennom sin del av aggregatet. Brukt luft trekkes ut gjennom sin del av aggregatet og avgir varme til varmegjenvinner av metall der,  som så varmer opp friskluften når det er kaldt ute. Friskluft kommer til hvert rom med fortrengningsventilasjon gjennom don plassert på egnet sted (se nedenfor).

 

Ventilasjonssystemet sørger for at det er balanse mellom tilluft og fraluft. Vanligvis kan slike anlegg reguleres manuelt av brukeren etter behov med forskjellige trinn fra et luftskifte omkring 1/2 pr time til 3-5 pr time. Det kan  brukes automatisk regulering som styres av om det er aktiviteter i et rom eller ikke (bevegelsessonde) , eller styringen kan skje gjennom temperatursonder eller sonder som måler CO2 konsentrasjonen i luften.

 

Alle bruksrom må dessuten ha vinduer til å åpne slik at det kan gjennomføres lufting i tillegg til den tekniske ventilasjonen. Ventilasjonsanlegget skal tåle slik ekstralufting - unntatt i spesielle laboratorier og med unntak når det gjennomføres luftkjøling.

 

I barnehager, skoler og yrkesbygg bør anlegget være delt i soner slik at luftskiftet kan reguleres avhengig av bruken. Slik unngår en å bruke energi på å ventilere et helt bygg når bare en del av det er i bruk.

 

Dette er den ventilasjonstypen som best sikrer god luft inne forutsatt at den er riktig utført og riktig brukt.  Det fordyrer en enebolig eller leilighet med  rundt 40 000.- kroner, men dette kan være en god investering særlig for mennesker med overfølsomme luftveier og lunger, pollenallergi, tendens til inneklimasyke og i områder med mye partikkelforurensninger i uteluften. 

 

Nyere undersøkelser av Byggforsk har vist at naturlig ventilasjon i boliger ofte blir for dårlig, slik at en nå anbefaler økt bruk av kunstig ventilasjon.

 

 

For barnehager, skoler og yrkesbygg er dette den beste løsningen og vanligvis ikke til å komme utenom for å sikre et godt inneklima  ( se ekspertuttalelse fra SINTEF  og fra Byggforsk: Utdrag fra Prosjektrappport 341- 2003: Nasjonal undersøkelse av boligventilasjon med varmegjenvinning.

 

Det er to hovedprinsipper for å tilføre luft til et rom i et balansert ventilasjonssystem:

  • fortrengning
  • omrøring

 

Fortrengningsventilasjon

Den friske rene, "nye" luften tilføres rommet via ventiler plassert ca 10 cm over gulvet og med en høyde på ca 0,5 - 1,0 meter. Ventilens bredde er ofte tilpasset stenderverkmodulen ved innbygging og er vanligvis ca 0,5 m. Luften kommer ut gjennom rekker av små hull. Luften tilføres rommet med lav impuls og hastighet samt en undertemperatur på 1-2 grader C i forhold til romtemperaturen. Luften varmes opp av brukerne i rommet og stiger opp. Ved denne måten å tilføre friskluft vil man oppnå at den nederste delen av rommet får en ren luftsone med frisk luft.

Mennesker som oppholder seg i den sonen hvor den friske luften er, drar nytte av dette. Brukt forurenset luft blir varmere enn den nye luften og vil stige opp  til den øverste delen av rommet hvor ingen oppholder seg. Der er  avtrekksviftene som sørger for at den urene luften blir fjernet.

NB! Pass på at ventilene ved gulvet ikke dekkes til av innredninger, møbler, tekstiler! Unngå å innrede sittegruppe akkurat ved innblåsingsventilene! Ved feil innregulering av temperaturen på innluften kan man oppleve trekk. Et godt anlegg gir ikke trekk og ingen sjenerende støy.

 

Omrøringsventilasjon

Dette har vært den vanligste metoden inntil for noen få år siden. Friskluften som er 1-2 grader kjøligere enn romluften for øvrig, føres inn gjennom ventiler høyt oppe på veggen eller i tak. Den kjølige luften synker ned, mens den brukte, oppvarmede luften stiger opp. Avsuget plasseres gjerne midt mellom gulv og tak eller i taket.  Her er det risiko for kortslutninger mellom innblåsning og avsug, noe en ofte ser i skoler.

 

Riktig  bruk!

Et balansert ventilasjonsanlegg må installeres, brukes og vedlikeholdes riktig for å gi og opprettholde god luftkvalitet. Dårlig installerte eller dårlig vedlikeholdte anlegg kan selv bidra til forurensninger i inneklimaet og inneklimarelaterte plager.

Særlig kan posefiltre som ikke skiftes ut eller renses hyppig nok, føre til dårlig luft med lukt og helseproblemer. Noen klager over støy, og noen anlegg er estetisk uakseptable. Slike misforhold er unødvendige og uakseptable i dag.

 

Det er gjort mange feil, men de kan unngåes ved kvalifisert installasjon, innregulering og riktig bruk, se : "Balansert ventilasjon av leiligheter. Klager som går igjen og gode løsninger" (Tunshelle K og Mysen M (Norges Byggforskningsinstitutt), Norsk VVS 2004, nr 6: 30-31.

 

De vanligste feilene er:

  • Plassering av luftinntak nær bakken slik at det og filter kan tettes til av løv, rusk etc
  • Luftinntaket vender mot særlig forurenset område
  • Luftinntaket nær ventil for avkastluft (kortslutning)
  • Luftinntaket er nær område som blir særlig varmt om sommeren
  • Luftinntaket er utsatt for nedbør og tilising som tetter det
  • Unødig lange vannrette kanaler
  • Manglende muligheter for inspeksjon og renhold av kanaler
  • Kronglete, vanskelige forhold for filterskifte og plassering av plateaggregat i varmegjenvinner
  • For sjelden filterskifte (posefiltre) eller rengjøring (elektroniske filtre)
  • Feilaktig plasserte ventiler ( inn og utkastventiler oppunder tak gir ofte kortslutning)
  • Ventiler er plassert slik at det skapes trekk i oppholdssoner (OBS barn!)
  • Viftestøy på grunn av feil innregulering
  • Manglende eller upresis håndbok, bruksveiledning
  • Manglende funksjonskontroll (ved leverandøren) før bruk
  • Ikke varmeaggregat (sjelden)
  • Ikke forvarmer for varmeaggregat til bruk på kalde vinterdager
  • Feil i avrimer på forvarmer/varmeaggregat (lekkasje)
  • Manglende luftemuligheter i bruksrom ved stans i anlegget
  • Feil drift: avstengning om natten i boligkomplekser, hel avstengning om natten og /eller i ferier, helger etc i barnehager, skoler, yrkesbygg 

 

Romaggregat

Det finnes løsninger for enkeltrom uten tilknytning til noe sentralt ventilasjonsanlegg.

Slike aggregater -med størrelse og utseende som et kontorskap, men også mindre  - kan monteres slik at det tar  inn friskluft og kvitter seg med avkastluften over tak eller gjennom en yttervegg. Friskluften filtreres og kan forvarmes med varmebatteri og med aggregat for varmegjenvinning ved behov og fordeles etter fortrengningsprinsippet. Noen aggregat har automatikk med styring etter tid (ur) eller sensor for bevegelse i rommet, evt. romluftens CO2-innhold.  En grei beskrivelse finner du hos en svensk produsent.

(Et norsk produkt "BRIS" forhandles av Oswo Ventilasjon, Horten. )

 

 

Gode sider

Sikrer tilstrekkelig luftskifte under alle værforhold

Frisklufttilførsel ikke avhengig av utetemperatur og vindforhold

Regulerbar etter behov

Filtrerer partikler fra uteluft

Varmegjenvinning og evt forvarming av kald uteluft.

Fjerner overskuddsvarme

Fjerner fukt, svevestøv og andre forurensninger fra inneluften

God ENØK og HENØK

Svake sider

Avhengig av (korrekte) installasjoner og kanaler

Avhengig av kanalsystem evt. med ekstra rengjøringskrav

Plasskrevende installasjoner

Avhengig av strøm

Installasjonskostnader

En del vedlikehold inkl filterskifte

Avhengig av riktig drift

Estetiske tilpasningsbehov

 

Se Sjekkliste for balansert ventilasjon.

 

 

Se også varmepumpe.

 

 

 (Sist oppdatert 11. oktober 2004)

 

 Til toppen

 

 

 

Related Links