 |
||||||
 |
||||||
|
Luftfuktighet inne og kondens
Kondens (dugging) opptrer når inneluft med et gitt fuktinnhold kjøles ned tilstrekkelig på kalde flater. Det ser vi spesielt på vindusglass om vinteren. Samtidig kan det imidlertid være mer skjult kondens på andre kalde flater. Særlig utsatt er kjølige yttervegger og aller mest bak møbler og bilder tett på yttervegg. Slike steder kommer det ofte vekst av muggsopper som kan bety helserisiko for noen, se Fukt, muggsopper og helse . Det er for eksempel mange epidemiologiske undersøkelser som viser sammenheng mellom påvist kondens på vindusglass i boligen og økt forekomst av astma.
Økt fukt betyr risiko for kondens og fuktskade med muggsoppvekst. Ved høy luftfuktighet trives også husstøvmidd ekstra godt. Med alle forhold tatt i betraktning er det derfor best med en relativ luftfuktighet(RF) mellom 20% og 40% - kanskje med absolutt øvre grense ved 50%. Er det høy luftfuktighet ute, blir det vanligvis høy luftfuktighet også inne. Når det er tørr luft ute (i klart kaldt vintervær) kan inneluften bli tørr når det er brukbar ventilasjon, men særlig i bolighus vil fukt fra menneskene selv og fra husholdningen vanligvis øke den relative luftfuktigheten med 10 - 20%. Noen dager med litt for lav (RF 10%) er ikke til skade for mennesker. Følelse av tørr luft er en følelse som oftest skyldes irritasjon av slimhinnene på grunn av svevestøv eller andre årsaker (bl.a. for lite inntak av ren (usukret) væske. For høy luftfuktighet som fører til kondens, kan imidlertid sette i gang uønskede prosesser - spesielt ved stadig gjentagelse eller lang varighet.
(Foto K. Aas©) Kondens (dugg) på vinduet kan være et varsel
Det vanligste er kondens på vindu i soverommet om morgenen. Det er fordi hvert voksent menneske puster ut ca en halv liter vann som vanndamp i løpet av natten. Ved naturlig ventilasjon blir ofte luftskiftet for dårlig til å fjerne dette overskuddet av fukt, og luftfuktigheten stiger. Den relativt varme og fuktige luften kjøles så ned på den kalde flaten og vannet kondenseres ut der.
Det kan skyldes at vinduet er for dårlig isolert mot kulden ute eller at vindusglasset er kjølt ned av trekk eller vinduslufting. Da kan det dugge på vindusglasset selv om den relative luftfuktigheten inne er under 50% og akseptabel. I slike tilfeller bør en overveie å skifte ut vindu eller vindusglass, eventuelt godta at det dugger og fortsette med vindusluftingen. Uansett årsak til dugg på vindusglasset, bør det tas som et varsel om at det kan være kondens også andre steder.
Epidemiologsike undersøkelser har vist en klar sammenheng mellom observert kondens på vindusglass og rapporetrte helseskader. Kontrollerte forsøk har bekreftet sammenheng mellom temperatur, luftfuktighet og ventilasjon, se bl.a. artikkel av Fanger. Ved svak ventilasjon, som er tilfellet i de fleste bolighus, bør man av helsemessige grunner holde en innetemperatur på 20oC på dagtid og luftfuktigheten under 40%RF. Når ventilasjonen er særlig lav i soverummet, kan den ideelle luftfuktigheten være enda lavere. Det er vanskelig å oppnå med oss mennesker som produserer mye vanndamp. Derfor må ventilasjonen økes - også for å unngå kondens på kalde flater. (Med økt ventilajon fjernes overskudd av fukt sammen med andre forurensninger i inneluften).
Svært mange har oppdaget muggsoppvekst når de så har tittet bak møbler og bilder på ytterveggen. Er det slik, må muggsoppveksten fjernes. For å hindre tilbakefall kan en sørge for bedre gjennomlufting spesielt om vinteren, eventuelt sørge for bedre isolering eller oppvarming av kald yttervegg, alternativt vurdere bruk av luftavfukter
(Sist oppdatert 1. desember 2004)
|
|
||||
