 |
||||||
 |
||||||
|
Brent plast, røykutvikling og "sinkeffekt" (Spørsmål 5. mars 2009)
Vi opplevde røykutvikling fra en komfyr en måneds tid tilbake. Det viste seg at det lå gjemt en bruksanvisning, skruer og plast (PVC?) inne i ovnen. Plasten smeltet og skruene størknet fast. I begynnelsen var det en kraftig røykaktig lukt i leiligheten. Etterhvert gikk røyklukten bort, men det er blitt en søtlig, kvalmende lukt som har satt seg i leiligheten og innbo. For eks. sitter denne lukten i klær, bøker, pc'er, vesker, bagger, papirer etc. Jeg har vært i kontakt med flere skadesaneringsfirma som mener at den søtlig lukten kan være et resultat av den langsomt smeltende plasten. Jeg er mye plaget med allergi i øyne, nese, svelg, og irritasjon (hyperreaktivitet?) i bronkier. Særlig reagerer jeg på lukter.
Vi har ikke bodd i leiligheten etter at røykutviklingen skjedde. I håp om å redde noe, tok vi noen få av tingene til et nytt rom i en midlertidig ny leilighet. I rommet der vi satte disse ''luktende'' tingene hadde vi også noen andre ting (bl.a. bagger, kofferter, klær) som ikke hadde vært utsatt for røykutviklingen . Lukten gikk ikke bort, men spredte seg snarere i hele rommet - og vi tok ''lukt-''tingene tilbake der røykutviklingen hadde vært.
Selv etter at vi fjernet dem ville ikke lukten forsvinne - den hadde også satt seg/ ''smittet over'' på de andre tingene som aldri hadde vært der det hadde vært røykutvikling. (!) Dette rommet oppholdt vi oss heller ikke i. Vi luftet mye og håpet at det ville forsvinne etterhvert. Etter ca. to uker, skulle vi igjen flytte til et nytt sted midlertidig, en et-roms leil. Tingene som ikke har vært i ''røykutvikling-''leiligheten tok vi med oss - og tro det eller ei -da vi hadde satt disse tingene inn i den nye ett-roms leiligheten begynte det å lukte her også!
La meg presisere at dette er ting som aldri har vært i leiligheten der røykutviklingen var - de har kun stått på et rom, ca. en uke, sammen med noen få ting fra ''røykutvikling-''leiligheten. Lukten er en svak, søtlig, plastaktig lukt. Jeg reagerer i øyne (rød, kløe), nese (tett), svelg (kløe), brystet/ bronkiene (føles som verkende ''betennelse'' i brystet) samt hodepine. Jeg tror det er lukten jeg reagerer på, og jeg lurer på om det kan være helseskadelig med tanke på allergi og astma? Tilstanden blir sterkt forverret når jeg er på ett-roms leiligheten, og bedres når jeg går ut.
Jeg lurer også på om lukten kan være skadelig - om det sitter noen skadelige luktgasser i tingene som frigjøres til inneluften eller setter seg på svevestøv? Når plast smeltes oppstår flere skadelige gasser - og jeg lurer på om disse gassene fortsatt er i tingene? Hvis man vasker klær og kjøkkenting, vil lukt/gass gå bort tilstrekkelig da?
Jeg har spurt skadesaneringsfirma men det er ingen som ser ut til å vite helt klart, særlig ikke med tanke på allergi og hyperreaktivitet, og det virker ikke som de skjønner hva jeg mener.
Saneingsfirma har behandlet røykutvikling-leiligheten med 02 (oksygen) og deretter jonemaskin. Dette har ikke hjulpet og de vil nå prøve med ozon. Jeg har lest på innemilo.net sine sider om ozon og de plagene det kan gi for folk som er sensitive. Gjelder dette kun under selve ozonbehandligen, eller også i tiden etter ozonbehandlingen? Jeg tenker særlig på luftveiene og bronkiene.
Håper dere kan hjelpe meg med mine spørsmål - og igjen takk for en meget god side -
SVAR (6. mars 2009)
Dette har merkelig nok hendt flere, så dette blir satt inn på nettsiden (til skrekk og advarsel: A: åpne opp og fjern alt løst innhold i ny komfyr eller mikrobølgeovn før du bruker den! B: Ikke sett luktende ting på lager eller i rom med andre ting eller tapet o.l. som kan ta til seg lukten! )
1. Forklaring:
Det som har skjedd hos dere, har fulgt naturlovene for kjemikalier i gassform op lukt som er knyttet til den gassen. Hver gass sprer seg i tilgjengelig luftrom inntil konsentrasjonen av den er i likevekt mellom kilden og luftrommet.
I overflaten av tekstiler og annet porøst materiale er det bittesmå luftrom som gassen går inn i, og i tillegg kan noen kjemikalier binde seg til materialet. Den bindingen er også i likevekt med gassen i luftrommet. Dette kalles "sinkeffekt" eller depoteffekt . Når tekstilene med slike (luktende) kjemikalier så flyttes til et annet rom, vil kjemigassen i tekstilene spre seg i den nye luften til det er oppnådd likevekt der – og også i de bitte små luftlommene som finnes i andre tekstiler etc. i det nye rommet. Slik vil ”smitteeffekten” av de kjemiske stoffene og lukten fortsette fra sted til sted inntil de kjemiske stoffene er fjernet på annen måte eller tynnet ut så mye (med gjennomluftinger) at lukten blir borte.
Men luktesansen er ofte mye mer følsom enn kjemiske analyseinstrumenter. Det kan ta altfor lang tid! (Derfor ender det ofte med at forsikringsselskapet må erstatte møbler og tekstiler der lukten ikke kan fjernes, men nyinnkjøp).
2. Helseskadelig? Det er godt mulig og ganske sannsynlig at disse avgassene kan gjøre deg syk. Ved avbrenning eller overoppheting kan plast gi fra seg mange kjemisk aktive gasser. Sammensetningen er avhengig av hva slags plast det dreier seg om. Noen avgasser er kjent helseskadelige , som bla noen ftalater (myknere) fra PVC-plast som synes å være en faktor for utvikling og forverring av astma.
Hva slags kjemi? Flere av gassene kan gi en søtlig lukt – også ftalater. Luftprøver kan analyseres for å avgjøre hva slags luftforurensning det er, for eksempel hos NILU eller Teknologisk institutt, men må begrenses for ikke å bli for kostbart!
Fjerning? Porøst materiale i rommet (tepper, porøst tapet etc.) må fjernes helt. Kjemikaliene kan også feste seg til støv/ svevestøv – som også må fjernes med grundig rengjøring av alle flater, lister med mer! Alle glatte flater og glatt inventar vaskers. Grundig gjennomlufting under og etter rengjøringen! Kast støvsugerposen!
Kjemikaliene som lukter kan fjernes med grundig vasking og skylling av tekstiler som tåler det. Hvordan kjemisk rensing vil virke, er usikkert.
Ozonbehandling frarådes fordi det kan gjøre forurensningene mer reaktive (mer helseskadelige).
Mye av dette er beskrevet i NFBIB’s hefte om Skadesanerng, som kan være til stor nytte i forhandlinger med skadesaneringsselskap og forsikringsselskap. (Sist oppdatert 6. mars 2009)
|
|
||||
