Ansvar og plikter

Inneklima i barnehager og skoler – ansvar og plikter

Eiers ansvar
Eier har følgende ansvar:
- Påse at det er etablert internkontroll for barnehagen/skolen, se forskriftens § 4 annet ledd. De fleste virksomheter har allerede internkontroll for å følge opp bestemmelsene i brannforskriftene, arbeidsmiljøloven osv. Her blir det viktigste å innarbeide forskrift om miljørettet helsevern i den internkontrollen man allerede har. Du kan lese mer om internkontroll her.
- Sørge for å stille de midler til rådighet som er nødvendig for at virksomhetens leder kan oppfylle sin plikt etter § 4 første ledd om å etterleve forskriftens krav og de pålegg som kommunestyret gir.

Hvem er eier?
Grunnskolene eies stort sett av kommunen, og de videregående skolene av fylkeskommunen. Det finnes også en del private skoler. Av barnehagene er rundt halvparten kommunale; resten har private eiere.
Noen skoler eller barnehager drives i leide lokaler. Hvem regnes da som eier i forhold til eieransvaret i forskriften? Her må «eier» i forskriften forstås som den driver skolen/barnehagen, for eksempel kommunens skole- eller oppvekstetat. Virksomheten vil være ansvarlig for at den de leier lokaler av sørger for at lokalene er tilfredsstillende.
Tilsvarende må det være om skolen kjøper renholdstjenester fra et eksternt firma – ansvaret etter forskriftens § 13 må være hos skolen.

Rektor/styrers ansvar
Skolens rektor og barnehagens styrer har ansvaret for å kontrollere at innemiljøforholdene er tilfredsstillende, og sørge for at alle arbeider aktivt for å bedre innemiljøet. Forskriften kaller dette internkontroll, se § 3 og § 4. Du kan lese mer om internkontroll her.
Dersom forholdene ikke er tilfredsstillende, plikter rektor/styrer å varsle videre om dette. Som virksomhetens leder plikter hun eller han naturligvis å varsle skolens eller barnehagens eier. Etter forskriftens § 5 har dessuten rektor/styrer en videre varslingsplikt. For det første skal kommunehelsetjenesten informeres. For det andre skal barnas foresatte varsles. Dersom barna er så gamle at de selv kan gjøre seg nytte av informasjonen, skal også de varsles.

Opplysnings- og informasjonsplikten
Etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler § 5 har rektor/styrer en opplysnings- og informasjonsplikt. Plikten gjelder både overfor kommunehelsetjenesten og overfor foresatte/elever. Bestemmelsen kan du lese her.
Noen eksempler på forhold som leder må informere foresatte/elever om:
- Skolen/barnehagen driver uten godkjenning, eller med dispensasjon fra forskriften
- Internkontrollen har avdekket mye inneklimasymptomer blant barna
- Oppussingsarbeider eller dugnader med påfølgende avgassing fra maling

Informasjonsplikten er straffesanksjonert, se forskriftens § 28.
Informasjonen må gis slik at skolen ikke bryter taushetsplikten, jf opplæringslova § 15-1 annet ledd jf forvaltningsloven § 13.

Spesielt om de øvrige ansattes plikter
Personalets plikt til å delta i internkontrollarbeidet
Internkontrollforskriften § 4 annet ledd slår fast at alle arbeidstakere skal medvirke i internkontrollarbeidet. I skoler og barnehager vil dette være særlig aktuelt, og her kan ikke aktsomhetsplikten begrenses til de ansattes eget arbeidsmiljø.

Alminnelig omsorgsplikt
Alle som jobber i barnehagen/skolen en alminnelig omsorgsplikt overfor barna som oppholder seg der. Det betyr blant annet at en lærer som ser at barna plages av inneklimaet, skal melde i fra til rektor om dette. Det samme gjelder dersom han eller hun oppdager utilfredstillende inneklimaforhold, som for eksempel muggdannelse eller dårlig renhold. Dessuten må læreren også melde fra om han eller hun selv plages.Forskning viser at barnas helse i sin alminnelighet er mer følsom overfor miljøforurensninger enn voksnes. Så når inneklimaet er plagsomt for en voksen er det stor sannsynlighet for at noen av barna plages minst like mye.

Forskriften sier ikke noe om elevenes plikter. Kan elevene pålegges plikter?
Ja, gjennom skolereglementet kan skolen pålegge elevene plikter i forbindelse med miljørettet helsevern. Man kan for eksempel lage regler om å henge ytterklær på gangen og bruk av innesko. Dette må anses hjemlet i opplæringslova §§ 2-9 og 3-7. Men elevene kan også pålegges arbeidsoppgaver, som rydding, lettere renhold og lufting. I Læreplanen heter det at opplæringen blant annet har som mål «å forberede de unge til å påta seg arbeidslivets og samfunnslivets oppgaver.» Blant delmålene er å øve dem opp til å bidra aktivt for å bedre sitt og andres livs- og arbeidsmiljø.

Kommunestyrets plikter
Tilsyn og rådgivningsplikt
Etter forskriftens § 25 skal kommunestyret føre tilsyn med at skoler og barnehager i kommunen overholder forskriften. I praksis vil kommunestyret delegere denne oppgaven til kommunehelsetjenesten, eventuelt annen etat som har ansvar for miljørettet helsevern.
Tilsynet utføres etter internkonstrollprinsippet. Det vil si at man påser at virksomheten har internkontroll, og denne brukes aktivt for å etterleve forskriften og avdekke eventuelle uforskriftsmessige forhold. Man har også adgang til å ta stikkprøver for å sjekke om dokumentasjonen stemmer med virkeligheten.
Tilsynet bør ha mest mulig preg av aktiv rådgivning. Det er viktig å få til en dialog, formidle kunnskap og skape forståelse. Skolen/barnehagen trenger gode faglige råd for å lage gode internkontrollrutiner og gi barna et godt inneklima.

Virkemidler. Særlig om stansningsplikt
Forskriftens § 26 gir kommunestyret hjemmel for blant annet å vedta retting. Dersom virksomheten ikke etterkommer et slikt pålegg, kan kommunestyret ilegge tvangsmulkt. Kompetanse til å treffe vedtak her, kan delegeres kommuneadministrasjonen, se kommunehelsetjenesteloven § 4a-3. Se nærmere i kommunehelsetjenesteloven §§ 4a-7 – 4a-9.
Dersom kommunehelsetjenesten finner forhold som medfører en overhengende fare for helseskade, skal kommunestyret stanse hele eller deler av virksomheten inntil forholdene er rettet, se kommunehelsetjenesteloven § 4a-10. Merk ordet fare – man trenger ikke vente til skade har oppstått! Adgangen til å stanse kan ikke delegeres til administrasjonen, men kommunelegen har en selvstendig stansningsrett i hastesaker dersom kommunestyret er forhindret fra å treffe vedtak, se kommunehelsetjensteloven § 4a-3 annet ledd.