| Skolebygg og elevenes helse. FORSKNING. |
|
Kjell Aas (forts. av foredrag 29. januar 2003) Se første del: Skolebygg og elevenes helse
Rogalandsforsk
Den mest omfattende undersøkelsen i Norge ble gjennomført i 1993-95 av Rogalandsforsk av 7 videregående skoler og 1 ungdomsskole med til sammen 920 elever. (”Innemiljø i skolebygg”. Samlerapport. Rapport RF-97/035) [2].
Elevenes egenopplevelse av inneklimaet og helserapport kom frem av detaljerte spørreskjema før og etter utbedring av eksperimentskoler. Samtidig ble forholdene kartlagt i kontrollskoler med henholdsvis ”dårlig” inneklima” med behov for rehabilitering og ”godt inneklima” etter tidligere bygningsmessig rehabilitering.
Fra undersøkelsen kan vi konkludere:
· elever som opplevde inneklimaet som dårlig, rapporterte flest helseplager
· elevene opplevde helseplager (som hodepine, tretthet, konsentrasjonsproblemer med mer) ved høye CO2-konsentrasjoner (over 1500 ppm) og ved høy romtemperatur
· Ved høy CO2 (over 1500 ppm) presterte elevene dårligere (spesielt jentene)
· Elevenes opplevelse av dårlig inneklima (”dårlig luft”) økte med økende CO2.
· elevene opplevde ubehag og helseplager ved for lave og høye gulvtemperaturer
· elever presterte dårligere ved for høy termisk komfort (spesielt jentene)
· elevenes prestasjon samvarierte med opplevelse av ”dårlig luft” og helseplager
Helseplagene ble redusert og prestasjonene bedret med utbedring av inneklimaet.
Aktiv MEIS eller Aktiv DUE
Aktiv
MEIS = Miljø, Energi, Inneklima I Skolen
DUE = Dugelige Unge(r)s Egeninnsats
Det prosjektet jeg har kalt ”Aktiv MEIS” eller ”Aktiv DUE” er et tiltaksprogram for elever. Det har mye til felles med Larviksmodellen bortsett fra at Aktiv MEIS blir mer skreddersydd fordi det startes etter kartlegning av innemiljøet med Kvalifisert skjønn metoden (KSM).
I tillegg til undersøkelsen gjennomført av Rogalandsforsk har jeg selv undersøkt innemiljø og helseforhold i mange skoler på mange kanter av landet. Inneklimaet har vært kartlagt med Kvalifisert skjønn metoden med målinger av temperatur, fukt og CO2 Elevenes helseforhold og opplevelse av inneklimaet ble kartlagt med et omfattende spørreskjema før og etter Aktiv MEIS.
.
I en undersøkelse i Bærumskoler (Renhold i Bærumskolene), ble det særlig lagt vekt på renhold, så der ble det også gjennomført partikkeltellinger i uteluft og inneluft og støvdekkeprøver. Den undersøkelsen omfattet 10 barneskoler med i alt 815elever i 5. og 6. klasse. Resultatene ble vurdert av en uavhengig statistiker.
Det var en klar sammenheng bl.a. mellom forekomst av kilder for svevestøv (”høyt støv”) og forekomst av
- luftveisinfeksjoner, hyppige forkjølelser
- hoste
- tett nese, snue, nys
- tørr hals
- kløe, svie i øynene
- hodepine, tung i hodet
- uvel, slapp, veldig trett
- konsentrasjonsproblemer
Dette ble tydelig bedret med bedre renhold sammen med Aktiv MEIS tiltak.
Disse funnene understreker hvor viktig renhold er, og de står i kontrast til nåtidens tendens til å bruke renhold som salderingspost i skoler.
I denne sammenhengen minner jeg om den undersøkelsen som Statens arbeidsmiljøinstitutt har gjennomført ganske nylig blant 4556 arbeidstakere i 13 kontorbygg (referert 19. 12. 02). Der fant de at forekomst av rapportert hodepine og tretthet var relatert til graden av renhold - ved siden av psykososial belastning og passiv røyking.
At respirabelt støv kan føre til hodepine og andre almene symptomer, må skyldes at vi får potent kjemi helt inn i sirkulasjonen med støvet. Vi vet at ultrafint støv kan nå så dypt inn i oss, men mer sannsynlig er det at også større støvpartikler bærer med seg bl.a. vasoaktiv kjemisk last som går i løsning og lett passerer alveolene - og så gir hodepine.
(Ill.: K.Aas)
Svevestøv er som glidefly og paraglidere lastet med kjemiske agens og allergener (les mer om det).
En annen Aktiv MEIS-undersøkelse gjennomførte vi i 5 barneskoler i bydel 9 i Oslo[3].
Seks klasser og i alt 168 elever deltok aktivt, mens den ene skolen som var helt ny, fungerte som kontroll. Også her rapporterte elevene mange plager på skolen, med hodepine (opp til 70,5% i en klasse), irriterte slimhinner (opp til 61 %), tretthet (opp til 60%) og konsentrasjonsproblemer (opp til 43 %) som statistisk mest fremtredende.
Plager ble rapportert også fra den nye skolen som fungerte som kontroll, men med lavere forekomst. La meg innskyte at miljøundersøkelsene også i den nye skolen avdekket betydelige feil.
Illustrasjon i henhold til Ørebromodellen viser e gjennomsnittlige funn i disse skolene.
Det meste av forhold som bidro til dårlig inneklima i klasserommene, skyldtes åpenbare bygningsmessige svakheter og en del uheldige forhold i driften.
Bare en liten del av disse kunne motvirkes med egeninnsats fra elevenes side, men vi jobbet etter prinsippet at alle monner drar, og resultatene var oppmuntrende også i dette prosjektet.
Er belastningen stor, er det viktig med pauser, slik at organismen får restituert seg i mindre forurenset luft. Derfor legger Aktiv MEIS også vekt på å få elevene ut i friminuttene.
Aktiv MEIS ble gjennomført som eneste intervensjon, og her varierte resultatene betydelig fra klasse til klasse. Flinkest var en 3. klasse (i Prinsdal skole).
De klassene som gjennomførte Aktiv MEIS på en konsekvent måte, oppnådde gode resultater med det man anga som noe over 50% bedring i miljøskår (KSM-skår) for de beste og gjennomsnittlig 24% bedring av det fysiske miljøet i alle klassene samlet.
Med den intervensjonen som elevene selv kunne få til, opplevde elevene mindre innemiljøbetingede plager, her vist ved rapportert hodepine på skolen:
I klasser som gjennomførte Aktiv MEIS,
ble forekomst av hyppig hodepine redusert med vel 30%.
Ingen endring i kontrollklasser.
Disse funnene samsvarer helt med funn ved andre undersøkelser, og det er ingen undersøkelser som motsier dem.
Selv om ingen undersøkelser har fått ressurser nok til optimalisering, er indisiene fra dem så sterke at vi kan summere opp konklusjonene fra norsk og internasjonal forskning slik:
Dårlig inneklima i skolen fører til:
- mange plager
- dårligere helse
- dårligere trivsel
- dårligere arbeidsevne
- svakere prestasjoner
Foreldre og elever og alle velgere kan istemme:
Dårlig inneklima på skolen er:
- dårlig helsepolitikk
- + dårlig pedagogisk politikk
- + dårlig sosial politikk
- + dårlig økonomisk politikk
DVS: elendig politikk!
[3] K. Aas: ”Innemiljø i 5 skolebygg i Oslo” Rapport 1999.
Rapporten ble omtalt i Nytt fra Byrådet 2. september 1999: ”Elevene og personalet ved den enkelte skole kan selv gjøre mye for å forbedre inneklimaet på skolen sin. Et forsøk med dette i Osloskolen har gitt betydelige bedringer av innemiljøene.” -------” Resultatene av dette prosjektet er svært gledelige fordi det gir oss muligheter til å oppnå umiddelbare og betydelige inneklimaforbedringer i Osloskolene på en enkel måte ---”.
Prosjektet ble dog ikke fulgt opp med videre bevilgninger av Byrådet.