| NFBIB's prosjekt: Fuktdokumentasjon. Grunnlagslitteratur |
|
Fuktskader og sykdom : Astma, hodepine og tretthet.
Vurdering av vitenskapelig litteratur.
NFBIB's prosjekt: Fuktdokumentasjon
Grunnlagslitteratur for fuktprosjektet
Se Oppsummering
og Innledning
og Metode
Prosjektgruppen for vurdering av Fuktdokumentasjon i NFBIB har innledningsvis studert et utvalg av publikasjoner som belyser viktige elementer av vår problemstilling uten å være direkte relatert til mulige sammenhenger mellom fukt og forekomst av hodepine og/eller unormal tretthet.
Oversikt over denne litteraturen er gitt i Vedlegg 5 i Hovedrapporten, Se Litteraturliste for grunnlaget.
Fukt og fuktprodukter
Fukt ("damp building", "dampness") omtales i et stort antall publikasjoner om inneklima og helse, men uten noen allmenngyldig definisjon av begrepet.
I en nordisk tverrfaglig oversikt over "Dampness in buildings and health" (Bornehag et al, 2001. Vedlegg 6, ref nr 45) konkluderes det slik:
"It is not possible to give a health relevant definition of a "damp" building".
Samtidig poengteres det her så vel som i en rekke publikasjoner at biologiske effekter av innendørs eksponeringer ofte - eller alltid - skyldes kombinasjoner av flere fysiske, kjemiske og biologiske faktorer, slik at det er vanskelig å skille ut og vurdere én faktor sett isolert.
Mange av artiklene om sammenhenger mellom bygningsfukt og helse (inklusive oversiktsartikler) inneholder kritiske bemerkninger om den foreliggende litteratur. De illustrerer de samme problemer som vi har møtt i utvelgelse og bruk av publikasjoner.
Et eksempel på dette er en oversiktsartikkel av Fung og Hughson 2002 (Vedlegg 6, ref nr 55 i Hovedrapporten). Forfatterne vurderte alle engelskspråklige artikler om innendørs eksponering for muggsopper bedømt ved observasjon eller prøvetaking og helseeffekter hos eksponerte personer publisert fra 1966 til januar 2002.
De fant i alt 416 artikler, men bare 28 tilfredsstilte kritiske seleksjonskriterier.
Forfatternes konklusjon: Metoder for påvisning av innendørs eksponering for mikroorganismer i luften og helseeffekter er ikke godt standardisert. Det gjør det vanskelig å tolke foreliggende data. Flere studier er nødvendig for å dokumentere sammenhenger mellom eksponering og sykdom hos mennesker og for å angi dose-respons forhold.
Den omtalte oversikten av Bornehag et al, 2001- (Vedlegg 6, ref nr 45 i Hovedrapporten) bygger på en kritisk vurdering av 61 vitenskapelige artikler valgt ut fra 590 kritikervurderte ("peer-reviewed") publikasjoner. Flertallet (477) av publikasjonene ble ekskludert.
Forfatterne fant indikasjoner på sammenhenger mellom fukt og sykdommer i luftveiene (astma, hoste, bronkitt, luftveisinfeksjoner). I oversiktsartikkelen er det ingen kritisk diskusjon av litteraturen om mulig sammenheng mellom fukt og subjektive symptomer som hodepine og unormal tretthet. Gruppen konkluderer likevel at det er en sammenheng mellom fukt i bygninger og forekomst av (subjektive) symptomer som hodepine og/eller unormal tretthet (og også luftveisinfeksjoner), men med svakere indisier enn for sykdommer i luftveiene.
I denne og flere andre artikler kommenterer forfatterne at det ikke er vann (H2O) som sådan som virker helseskadelig. Helseskader knyttes opp til mulige biologiske effekter av avqassinger fra fuktet materiale, forekomst av midd som kan forårsake allergi (og astma), og vekst av mikroorganismer. Det stilles spørsmål ved forekomst av endotoksinproduserende bakterier og legges særlig vekt på forekomst av muggsopper med produksjon av mykotoksiner og (1->3)-ß-D-glukan (heretter benevnt glukan).
Metodevalg
Valg av metode er avgjørende for hvilke konklusjoner som trekkes av den enkelte undersøkelse. Dette diskuteres med detaljerte anvisninger i en oversikt av Dillon et al (Vedlegg 6, ref nr 60) som omtales senere.
Validitet av spørreskjemaundersøkelser
Ingen av de refererte undersøkelsene som tar for seg helseeffekter ved eksponering for "fukt" eller muggsoppvekst inne, er optimale. I mange av dem bygger kriteriet "fukt" og "muggsopper" på opplysninger i spørreskjema uten fagmessig inspeksjon. Dales RE, Miller D, McMullen E (1997), (Vedlegg 6, ref nr 6), gjennomførte en undersøkelse av dette. Rapport om fukt og muggsopper gjennom spørreskjema ble validert der 403 hjem ble undersøkt og observasjonene sammenliknet med besvarelsene i spørreskjemaene. Rapporter om fukt og muggsoppvekst i spørreskjema samsvarte ikke på noen pålitelig måte med observasjonene.
Muggsopper
Det foreligger en enorm mengde litteratur om muggsopper og biologiske effekter av eksponering for disse mikroorganismene. Noe er samlet i Vedlegg 5, mens litteratur som er særlig viktig for vår problemstilling og diskuteres separat senere er samlet i Vedlegg 6.
En kortfattet og grei oversikt gis bl.a. av Husman, 1996 (Vedlegg 6, ref nr 42 i Hovedrappporten), mens en meget mer omfattende gjennomgang finnes i egne tekstbøker om emnet, bl.a. boken Microfungi av Gravesen, S. J., C. Frisvad, and R. A. Samson, 1994 (Vedlegg 6, ref nr 54 i Hovedrappporten).
Muggsoppkvantitering
Flere forskere innen området understreker ønskeligheten av at muggsoppkvantitering må angi totalmengden (biomasse) av viable (dyrkbare) og nonviable (ikke dyrkbare) muggsopper. Kvantitering av ergosterol (Miller et al 1997,Vedlegg 6 ref nr 15) og (1->3)-beta-D-glukan (Rylander 1999, Vedlegg 6, ref nr 20) kan samsvare med biomasse, men sier intet om forekomst av ulike spesies.
Mykotoksiner
Der det påvises vekst av muggsopper inne og/eller muggsopper i støvprøver/ luftprøver, er det stor risiko for forekomst av mykotoksiner. En lang rekke undersøkelser har vist at mange muggsopparter produserer mykotoksiner av ulike slag, se for eksempel Vedlegg 6,ref nr 63 i Hovedrapporten).
Materiale fra 23 fuktskadede bygninger (72 muggsoppinfiserte materialer) ble undersøkt. Vanligste artsfunn var Penicillium, Aspergillus, Chaetomium, Ulocladium, Stachybotrys og Cladosporium. Det ble vist betydelig produksjon av mykotoksiner (hvorav mange er navngitte).
Smith et al (Vedlegg 6 ref nr 21) undersøkte mykotoksinforekomst i 83 ulike muggsoppkulturer dyrket fram av luftprøver fra i alt 503 boliger karakterisert som fuktige ("damp public sector dwellings"). Diverse arter av penicillium var hyppigste funn, se også Vedlegg 6, ref nr 45). Det ble gjennomført bioassay med henblikk på cytotoksisk virkning på humane celler i vevskultur. I alt 39 (47 %) viste sporeassosiert cytotoksisk virkning. Særlig var medlemmer av arten Penicillium toksisk i denne undersøkelsen.
Mykotoksiner kan sannsynligvis absorberes meget lett gjennom luftveienes slimhinner. Når det skjer, kan de biologiske virkningene tilsvare virkningene av mykotoksiner absorbert gjennom tarmkanalen - muligens med vel så stort potensial siden luftveienes forsvarssystem kan være mindre effektivt enn tarmens. Dette vil representere en risiko for systemiske effekter som kan inkludere hodepine og unormal tretthet ved langvarige eksponeringer.
Forskjellige mykotoksiner har biologiske potensialer og kan virke inn på helsen gjennom ulike mekanismer (immunologiske virkninger, inflammasjon, nefrotoksisk, neurotoksisk, vasoaktivt med mer). Hos mennesker er det vesentlig rapportert respiratoriske fenomener som yrkessykdom hos arbeidere i landbruk og fødemiddelindustri der sporeinnholdet i luft og mykotoksiner på svevestøv kan være særlig høyt. I fuktbelastede boliger er sporeinnholdet i luften vanligvis ikke så høyt som i de nevnte yrkesmiljøene, men til gjengjeld kan eksponeringen være meget mer langvarig. Ulike mykotoksiner som produseres av muggsopper i fuktskadede bygninger kan gi sykdom både i luftveiene og systemisk ved inhalasjon av sporer og støv. Særlig ultrafint støv kan nå helt ut i alveolene. Dette er omtalt bl.a. i en oversikt av Sorenson WG i 1999 (Vedlegg 6, ref nr 29).
Noen muggsopper er særlig aggressive produsenter av skadelige mykotoksiner. Spesielt nevnes Stachybotrys chartarum som bl.a. produserer mykotoksiner som - iallfall in vitro - kan gripe inn i DNA syntesen og i immunsystemer , se Corrier, 1991 (Vedlegg 6, ref nr 62).
Glukaner
Glukan ((1->3)-ß-D-glukan) frigjøres fra celleveggene til omgivelsene ved forfall av muggsopper og enkelte bakterier og kan brukes som markør for muggsoppvekst (biomasse). Som omtalt senere kan glukan bidra til omfattende biologiske endringer i utsatte organismer.
Avgasser, MVOC fra muggsopper
Det har vært hevdet at avgassinger fra muggsopper (MVOC) kan bli brukt som indikatorer på muggsoppvekst innendørs (se for eksempel Wilkins K et al ,1997 (Vedlegg 6, ref 39)). Slike analyser brukes av noen servicelaboratorier. Studier har imidlertid vist at dette kan være upålitelig, fordi de samme MVOC kan emittere fra fuktskadet materiale som sådan. Dette omtales av Pasanen A-L, Korpi A, Kasanen J-P, Pasanen P,1998 (Vedlegg 6, ref nr 27 i Hovedrapporten). Data fra kammerundersøkelser ble brukt i teoretiske analyser.
*****
Se om ønsket ordforklaringer
Dette prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering.
(Sist oppdatert 26. desember 2003)