Sjekkliste for fuktrisiko + tiltak.

Hva ser vi etter hvor? Din sjekkliste.

Fuktskade i boligen betyr økt risiko for sykdommer. Barn er  mer utsatt enn voksne.

Fukt  kan  bidra  til:

• flere og verre luftveisinfeksjoner, 
• bihulebetennelser,
• ørebetennelser,
• bronkitter,
• sår hals,
• såre og irriterte slimhinner i øyne og nese,
• hodepine,
• unormal tretthet, utmattethet, 
• nedsatt konsentrasjon,
• nedsatt arbeidsevne,
• risiko for å få astma øker,
• allergier i luftveiene kan øke. 

Fukt fører til økt avgassing av kjemiske stoffer fra materialer. Noen slike gasser kan forverre astma  og gi andre plager. Viktigere er det at fukt fremmer vekst av bakterier og  - aller mest - muggsopper. Muggsopper kan gi allergi hos utsatte barn og voksne. I fukt trives også husstøvmidd og lagermidd, slik at middallergi øker og blir verre.

Fra muggsopper forurenses innemiljøet av giftstoffer (mykotoksiner) og andre stoffer (glukaner) som kan virke mer eller mindre sterkt på helsen avhengig av sårbarheten hos beboerne. 

På grunn av risiko for sykdom og dårligere helse bør ingen flytte inn i hus med tegn på fuktskade og / eller muggsoppvekst før dette er rettet opp på helt tilfredsstillende måte.

Du bør sikre deg at boligen din ikke er fuktskadet.

I et hus kan det være mange ulike årsaker og steder for fuktskader med eller uten vekst av muggsopper eller hussopp.

Det er byggmesterens og byggarbeideres oppgave og plikt å hindre fuktskader. Husbygger / husskjøper bør forsikre seg om at alt er gjort på forsvarlig måte i denne sammenhengen, evt med fagkyndig bistand. Eier / leier og ansvarlig bruker av huset (bolig, barnehage, skole) bør kontrollere at fuktskade ikke oppstår eller får utvikle seg. Det gjelder også fuktskade som kan komme på grunn av feil bruk i forhold til byggets og de enkelte roms forutsetninger.  

Denne sjekklisten kan være nyttig å følge for både husbygger og byggmester og for den som skal kjøpe eller leie et hus eller bolig. For noen av spørsmålene kan det være behov for informasjon fra byggmester eller fagkyndig bistand. Når de er besvart, kan du selv finne svarene ved en grundig inspeksjon. Du bør gjennomføre en inspeksjon av  huset med henblikk på mulige fuktskader hvert år og helst vår og høst.

I barnehager og skoler bør en slik inspeksjon være en naturlig del av internkontrollen. 

Ta en utskrift, gå gjennom boligen din og kryss av. Du kan også krysse av på skjermen, men da må du ta en direkte utskrift (ikke bruk utskriftsvennlig versjon med hjelp av logoen for det). For å skrive ut med kryssene uten å få med menyrubrikken, må du merke området du vil ha ut og ta utskrift av "merket område".

Svarer du NEI på noen av spørsmålene der svaret skal være ja, eller JA der det burde vært nei, bør du snarest mulig gjennomføre de nødvendige tiltakene.

Kontakten med bakken.
Her bør svaret være JA

Tomteforhold
Er det terrengfall fra grunnmur?
Ja    Nei
Gulv på grunn
Er det telesikre masser under gulv på grunn?
Ja   Nei
Er det fuktsperre under gulv på grunn
Ja   Nei
Er det frostfri dybde på vann- og avløpsledninger?
Ja   Nei
Kryprom
Er kryprommet godt ventilert?
Ja   Nei
Er det fuktsperre på grunnen i kryprommet?
Ja   Nei
Er gulv/etasjeskiller utført i fuktbestandige materialer?
Ja   Nei
Kjeller
Fungerer dreneringen?
Ja   Nei
Er drenskum tilgjengelig?
Ja    Nei
Er utvendig kjellermur påført fuktsperreskikt?
Ja   Nei
Er det fritt for synlige fuktskader innvendig?
Ja   Nei
Er det helt uten mugglukt?
Ja   Nei               
Er  alle rom i kjelleren tilstrekkelig ventilert?
Ja   Nei
 
Sokkeletasje i skråterreng
Her kan det oppstå de samme problemene som for kjellere og gulv på grunn,
der overgangen mellom konstruksjonene er kritiske punkter.  
Gå gjennom punktene ovenfor.
                              
Risikokonstruksjoner
Tak (spesielt flate tak)
Er det alltid fritt for vanndammer på ditt flate tak?
Ja   Nei
Ligger slukene på laveste punkt?
Ja   Nei
Er slukene sikret mot frost og løvansamling?
Ja   Nei
Kan fjerning av snø utføres uten å skade taktekking?
Ja   Nei
Er det god avrenning til utvendig taknedløp?
Ja   Nei
Er alle gjennomføringer tette?
Ja   Nei
Er det tett rundt ventilasjonshatter?
Ja   Nei
Beslag/tetting av piper i stein/betongmaterialer?
Ja   Nei
Er takrenner og nedløp hele og fri for løv og smuss?
Ja   Nei
Er takkonstruksjonen godt luftet?
Ja    Nei
Blir det fritt for istapper på vinteren?
Ja   Nei
Balkonger og terrasser
Er overgangen til yttervegg tett?
Ja   Nei
Er det fritt for vanndammer på terrasseflaten?
Ja   Nei
Våtrom
Er det tilstrekkelig fall mot sluk?
Ja   Nei
Er sluket åpent?
Ja   Nei
Har rommet mekanisk luftskifting (ventilasjon)?
Ja   Nei
Er det helt fritt for synlige fuktskader i rommet?
Ja   Nei
Ventilasjon av bygget
Hvis huset har mekanisk ventilasjon, er filteret i orden?
Ja   Nei
Er det tilstrekkelig luftskifte/ventilasjon slik at det ikke
dannes kondens på kjølige flater? (OBS! Soverom)
Ja   Nei

Sanitærtekniske installasjoner
Herfra bør svaret være NEI
Er det registrert kondensering på kaldtvannsledninger?
Ja   Nei
Er det registrert lekkasjer på sanitæranlegget?
Ja   Nei
Er det fukt ved noen  koblinger?
Ja    Nei
Isoleringssvikt
Er det tegn til kondens/fuktskader noe sted mot yttervegg/yttertak?
(Gjerne i overgang gulv/vegg eller vegg/tak, bak møbler, bilder etc)
Ja    Nei
Kondens
Er det kondens på soveromsvinduet om morgenen?
Ja   Nei
Er det spor etter kondens ved gjennomføringer på loftet?
Ja   Nei
Er det kondensdråper på kaldtvannsledninger?
Ja   Nei
Byggeprosessen for nyere bygg
Er det kjennskap til problemer under byggeprosessen?
Ja   Nei
Er bygget oppført uten kontrakt om rent, tørt bygg?
Ja    Nei
Har byggeprosessen forårsaket innebygd fukt?
Ja   Nei
Ble isolasjon og porøse byggematerialer montert 
før tak og yttervegger var på plass?
Ja   Nei
Er det tegn til setningsskader (sprekker) på bygg,
grunnmur eller groper i terreng?
Ja   Nei
Materialvalg
Er det benyttet porøse/vannsugende materialer
i kontakt med grunnen eller i våtrom?
Ja   Nei
Mangler datablad for de produkter som er benyttet i huset?
Ja   Nei

Kjøpsprosessen
Herfra bør svaret være JA
Har du søkt faglig bistand i forbindelse med besiktigelse av boligen?
Ja   Nei
Foreligger det kontraktsfestede ansvarsforhold
vedrørende utbedring av innebygde fuktskader
som oppdages etter overdragelsen av bygget?
Ja   Nei
Har du særavtale vedrørende fuktskader hos ditt forsikringsselskap?
Ja   Nei
Drift og bruk
Vet du hvor utvendig og innvendig stoppekran befinner seg?
Ja   Nei
Sørger du for tilstrekkelig ventilasjon og vekktransport
av fukt ved bruk av vaskemaskiner, tørketromler og annen klestørk etc.?
Ja   Nei
Har du ventilasjonssystem og lufterutiner som håndterer
langvarig dusjing og bruk av boblebad?
Ja   Nei

Hva gjør vi?

Har undersøkelsen ført til mistanke om fukt noe sted i bygningen, må vi først bekrefte eller avkrefte mistanken med mer spesiell påvisning.

Påvisning

Fuktskader

Fuktskade, kan påvises direkte med observasjon og fuktmålinger, eller indirekte med muggsoppvekst.

Det tilrådes spesielt å inspisere utsatte og sårbare steder, se ovenfor! 

Akutt fuktskade

Noen ganger er fukt og vannskade helt opplagt slik som ved flom, brannslukking og rør som det spruter av ved lekkasjer. Da gjelder det at førstehjelpen er  raskt ute.

Du kan kontakte brannvesen, forsikringsselskapene eller skadebegrensningsfirmaer. --

Etter at førstehjelpen er avsluttet, engasjerer forsikringsselskapet et skadebegrensningsfirma og/eller en takstmann for en besiktigelse av bygningen og skaden. I mange tilfeller stiller forsikringsselskapet med egen takstmann. Det er viktig at dette skjer så raskt som mulig, normalt innen 2 dager etter at skaden er oppdaget.

Snikende fuktskade

Ofte kommer fuktskaden snikende og over lengre tid. Fukten kan komme langt i det skjulte både i virkning på materialer og på andre skadevirkninger - ikke minst som grunnlag for vekst av muggsopper og/eller bakterier, hussopp eller invasjon av insekter og midd.

Det kan bidra til helseskader.

Eksempel: Kondensering på plasser du sjelden besøker, som loft, bak møbler etc.

Tegn på snikende fuktskade

• Kondens på vinduer eller på andre kjølige flater er et tidlig varsel. Det bør da undersøkes om det dannes kondens (og evt muggsoppvekst) bak bilder og bak møbler på kalde yttervegger. Dette bør følges opp av måling av luftfuktighet.
• Synlige fuktflekker i himling, i  umalt tre eller tapet er ofte første observasjon.
• Tilsvarende flekker med lett misfarging av malingen er også vanlig, og er samtidig grunn til å mistenke at det er begynnende vekst av muggsopper. 
• Maur trives ofte godt i områder med litt fuktig treverk, og finnes ofte i fuktskadede hus, men kan invadere bygninger også av andre grunner.
• Sølvkre er et varsel om høy fuktighet, men kan opptre i våtrom uten at det (ennå) har oppstått fuktskader.
• Lukt av mugg eller jord skal gi mistanke om for mye fukt.
• Observerbar muggsopp, evt svartsopp er et sikkert tegn på fuktskade. Det anbefales å analysere muggsoppene, se senere.
• Lukt av muggsopper uten observert muggspopp bør føre til nøye undersøkelser av henholdsvis fukt og forekomst av muggsopper.
• Fuktundersøkelse kan gjennomføres med forskjellig utstyr og metoder. Det bør gjøres av en fagperson (byggmester, murmester, takstmann og lignende).
• Steder med særlig mistanke om fuktskade åpnes/ avdekkes for grundigere inspeksjon.

Påvise  muggsoppvekst

• Lukt av mugg inne betyr vekst av muggsopper et eller annet sted, ofte skjult. Da kan noen med god luktesans - og som kommer utenfra - lukte seg frem til kilden.
• Ved synlig muggsopp/ svartsopp eller områder med misfarging som gir mistanke om dette, kan det tas prøve på stedet med spesiell "tape" ( se mycoteam) som så kan analyseres med henblikk på levedyktige ("viable") muggsopparter.
• Steder med særlig mistanke om fuktskade åpnes/ avdekkes for grundigere inspeksjon.
• Kommunen gjennom miljørettet helsevern (kommunelegen) har plikt til veiledning i slike situasjoner, og kontakt med disse bør skje tidligst mulig. Alternativt bør man søke bistand hos profesjonelle firmaer, men dette kan fort bli kostbart.

Tiltak

• Alle fuktkilder/fuktårsaker må fjernes.
• Fuktet mineralull og porøse bygningsplater (eks. gips- og sponplater) skal fjernes helt, ikke bare tørkes og benyttes på nytt.
• Er det påvist fukt i mur, mulige dreneringsfeil eller andre forhold som kan by på særlige problemer, bør du kontakte miljørettet helsevern i kommunen din for råd og veiledning.

Du finner mer informasjon i fordypningsstoff. 

(Sist oppdatert 4. mai 2004)

   Til toppen