Kunstig ventilasjon
 

Kunstig ventilasjon når naturlig ventilasjon ikke strekker til!

 

Ventilasjon skal tilfredsstille mange funksjonskrav:

 

* alltid nok frisk luft (O2!)

* filtrerer bort  forurensninger fra uteluft

* forurenser ikke innemiljøet

* CO2 alltid lavere enn 1000 ppm

* fjerner gasser

* reduserer svevestøv

* fjerner overskuddsvarme

* fjerner fukt, hindrer kondens

* ikke plagsom trekk

* ikke plagsom støy

* regulerbar i forhold til belastning

* soneinndeling i flerbruksbygg

* energiøkonomisk i drift (ENØK)

* helsefremmende energiøkonomisering (HENØK)

* effektivt uansett årstid, vær - og vindforhold

* estetisk akseptabelt

* kostnadseffektivt

* lett tilgjengelig for drift, renhold og vedlikehold

* klartekstet brukerveiledning

 

Naturlig ventilasjon strekker ofte ikke til.

Viktige sider av disse kravene kan ikke tilfredsstilles ved naturlig ventilasjon.

 

Naturlig ventilasjon bygger på naturlige drivkrefter med basis i oppdrift (skorsteinseffekt)  og vindforhold.  Under forskjellige forhold varierer dette drivtrykket betydelig, og kan forsvinne helt. I noen situasjoner kan det bli negativt slik at uteluft strømmer inn i det som skulle fungere som en avkastventil (se Byggforsks "Hybvent", side 7).

 

Naturlig ventilasjon med mekanisk punktavsug ved spesielle forurensningskilder som kjøkken og våtrom kan gi tilfredsstillende luftkvalitet inne i boliger og andre enheter med få personer og få kilder til forurensning - under ideelle forutsetninger og bevisst bruk av lufting. Dog vil lufting i den kalde årstid ofte føre til ubehag og kanskje helseplager hos brukerne, og betyr til tider betydelig energisløsing.

 

Kunstig ventilasjon

Slike forhold som beskrevet ovenfor kan ikke aksepteres når bygning og rom brukes av flere personer (barnehager, skoler, kontorbygg, syke - og pleieinstitusjoner og lignende),og når det installeres og brukes utstyr som forurenser innemiljøet. Da må en ty til kunstig ventilasjon  der luftskiftet får hjelp av elektriske vifter og mekaniske styringsmuligheter. Samtidig bør tilluften filtreres tilfredsstillende for å gi god nok luftkvalitet inne.

Når et bygg med "kunstig ventilasjon" overtas, bør det godtgjøres at funksjonskravene nevnt ovenfor er tilfredsstilt.

 

Krav om god luftkvalitet er gitt i lover, forskrifter og veiledninger til disse. Dette er  vel å merke minimumskrav.

 

Krav om god luftkvalitet skal etterkommes uansett årstid og vær - og vindforhold, og brukerne selv bør kunne styre dette.

God luftkvalitet skal oppnås med lavest mulig energiforbruk og slik at det er kostnadseffektivt.  Det betyr at fraluften (avkastluften) må avgi mest mulig varme (energi) til tilluften gjennom en varmegjenvinner i den kjølige årstid. Dette kan en ikke oppnå med  naturlig ventilasjon med mekanisk avtrekk.

 

Valget står mellom to forskjellige ventilasjonsprinsipper, henholdsvis konvensjonell balansert ventilasjon og nyere bygningsintegrert  "hybrid" ventilasjon. Innenfor begge typer finnes ulike løsningsmodeller, og alle dreier seg om "kunstig ventilasjon".

Både balansert ventilasjon og bygningsintegrert ("hybrid") ventilasjon krever spesiell kompetanse, kvalifisert prosjektering og kvalifisert gjennomføring i byggeprosessen.

 

Balansert ventilasjon  kan i dag bygge på langvarig praksis og et solid erfaringsgrunnlag med dokumentasjon som gir gode resultater brukt på en kvalifisert måte. 

 

Bygningsintegrert ("hybrid") ventilasjon synes fortsatt å være i utprøvingsfasen med risiko for mye prøving og feiling, innkjøringsproblemer, justeringskrav.  Konseptet møter en del hindringer som usikkerhet om egnethet i forurensede områder (inkl. radon),  kostnadseffektivitet,  dokumentering av kompetanse,  bakgrunnsdokumentasjon for forespeilet og forventet resultat, brannsikkerhet med mer. Noe av dette er diskutert av Heiselberg, Delsante og Vik (2001) i Proceedings of Hybvent Forum 01 (s 12 -) .

 

Hovedproblemet er manglende eller svak dokumentasjon for løsninger som er tatt i bruk i skolebygg.

Dette  er i strid med vitenskapelige og etiske prinsipper og krav for utprøvinger som berører mennesker. Nye metoder/ løsninger skal  utprøves og finnes tilfredsstillende på voksne med full dokumentasjon før de  prøves på barn. Barn skal med andre ord aldri  brukes  som førstelinje prøveobjekter.

Dette må også gjelde skolebygg og barnehager – og ventilasjonssystemene der.

 

Begge systemer kan ha både gode og svake sider. Kanskje det beste vil være "bygningsintegrert balansert ventilasjon" som kombinerer det beste fra begge typer. Tilnærmede forsøk på dette i noen bygg kan virke lovende.

 

De to hovedtypene omtales senere detaljert i egne dokumenter, henholdsvis Balansert ventilasjon  og Bygningsintegrert ("hybrid") ventilasjon, men her tar vi inn noen stikkord for henholdsvis  gode sider og svake sider ved de to forskjellige hovedtyper av ventilasjonsløsninger.  

 

Balansert ventilasjon, fordeler og svakheter

 

Gode sider

  • Sikrer tilstrekkelig luftskifte under alle værforhold
  • Frisklufttilførsel ikke avhengig av utetemperatur og vindforhold
  • Regulerbar etter behov
  • Fjerner fukt, svevestøv og andre forurensninger fra inneluften
  • Fjerner overskuddsvarme
  • Filtrerer partikler fra uteluft
  • Varmegjenvinning og evt forvarming av kald uteluft
  • God ENØK og HENØK
  • Kan inkludere velregulert kjøling
  • Velprøvd

Svake sider

 

  • Installasjonskostnader
  • Avhengig av (korrekte) installasjoner og kanaler
  • Avhengig av riktig drift
  • Avhengig av kanalsystem evt. med ekstra rengjøringskrav
  • En del vedlikehold inkl filterskifte/ - rengjøring
  • Risiko for trekk og støy  ved feil installasjon Avhengig av elektrisk strøm
  • Plasskrevende installasjoner
  • Avhengig av elektrisk strøm
  • Krever estetisk tilpasning
  • Kjøling er energikrevende
  • Er kritisert som "unaturlig".

Bygningsintegrert ("hybrid") ventilasjon. Fordeler og svakheter

 

Gode sider

  • Filosofisk fristende med "natur"-konsept
  • Ikke avhengig av lange kanaler og sentrale enheter
  • Bruker forholdsvis  lite energi (ENØK)
  • Ikke trekk (annet enn ved vinduslufting eller systemfeil)
  • Noe kjølepotensial fra bygningsmassen
  • Estetisk tilfredsstillende 

Svake sider

  • Vanligvis langt fra "naturlig"
  • Ofte nødvendig med store romvolum (kostbart)
  • Avhengig av elektrisk strøm
  • Avhengig av kompliserte mekaniske installasjoner
  • Komplisert innregulering
  • Sårbart for vær - og sesongendringer
  • Usikker fjerning av forurensninger og varmeoverskudd (varierende)
  • Ikke tilstrekkelig utprøvd, dvs usikker kostnadseffektivitet mm
  • Komplisert eller manglende varmegjenvinning

Det argumenteres for begge hovedtypene. Men entusiaster for det ene har lett for å sammenlikne de beste eksemplene for denne med de verste eksemplene fra det andre.  Veien fremover finner vi nok bare ved å sammenlikne det beste fra begge sider. Begge typer kan utvikles og modifiseres slik at noen svake sider blir mindre svake, og redaktøren er åpen for innspill om dette - men ber om dokumentasjon.

 

 (Sist oppdatert 29. august 2004)

 

  Til toppen 

 

 

Related Links