| Bygningsintegrert "hybrid" ventilasjon |
|
"Hybrid ventilasjon", ventilatorunderstøttet naturlig ventilasjon.
Som alternativ til balansert ventilasjon fremheves "bygningsintegrert ("hybrid") ventilasjon, som noen helt feilaktig og forførende kaller "naturlig ventilasjon", selv om dette er langt fra å være naturlig med all den avanserte teknologien som brukes. Noen kaller dette "ventilatorunderstøttet naturlig ventilasjon", andre kaller det "bastardventilasjon".
Også balanserte ventilasjonssystemer er egentlig "bygningsintegrerte", men ved "hybrid" ventilasjon er det tale om mer systematisk utnyttelse av materialer, bygningsstruktur og naturlig oppdrift.
Det fremheves ofte av arkitekter at balanserte ventilasjonsanlegg kan virke mislykkede og kostbare, samtidig som de er energikrevende og "stygge". Påstandene er korrekte for feilprosjekterte ventilasjonsanlegg - som det er for mange av! Påstandene er imidlertid ikke korrekte for flertallet av slike anlegg. De fungerer glimrende og er godt integrert i det estetiske miljø.
Alternativet til dårlige ventilasjonsanlegg er dermed gode balanserte ventilasjonsanlegg og andre gode løsninger. Hvis god bygningsintegrert "hybrid" ventilasjon kan tilfredsstille funksjonskrav på like linje eller bedre enn god balansert ventilasjon, er det et godt alternativ. For å finne ut av dette er det behov for sammenliknende evalueringer av gode anlegg.
Et hybrid ventilasjonssystem gjør nytte av naturlig oppdrift (skorsteinseffekt) og vindkrefter pluss mekaniske/ motordrevne effekter med bruk av vifter, spjell eller vinduer som styres av motorer, og annen mer eller mindre avansert teknologi. Denne ventilasjonstypen egner seg ikke i områder med forurenset uteluft eller trafikkstøy og heller ikke der det er mye radon i grunnen
Innenfor konseptet "hybrid ventilasjon" prøves ulike modeller av ventilasjon med bruk av økte romvolum, materialer og byggemåter der huset skal "puste gjennom materialene" og der en utnytter naturlige drivkrefter supplert med mer eller mindre avanserte tekniske installasjoner og manuell vinduslufting.
Med ideell styring og innregulering skal dette gi god luftkvalitet og god temperaturkontroll med lavt energiforbruk. I praksis møter dette mange og ofte uløste utfordringer.
Både balansert ventilasjon og bygningsintegrert (”hybrid”) ventilasjon krever kompetanse, kvalifisert prosjektering og gjennomføring i byggeprosessen.
Balansert ventilasjon har et betydelig erfaringsgrunnlag som gir gode resultater brukt på en kvalifisert måte.
Bygningsintegrert (”hybrid”) ventilasjon synes fortsatt å være i utprøvingsfasen med risiko for mye prøving og feiling, innkjøringsproblemer og justeringskrav. Noen av bygningsmodellene i dette området kan møte flere hindringer som usikkerhet om egnethet i forurensede områder (inkl. radon, støy), kostnadseffektivitet, dokumentering av kompetanse, forespeilet og forventet resultat, brannsikkerhet med mer. Noe av dette er diskutert av Heiselberg, Delsante og Vik (2001) i Proceedings of Hybvent Forum 01 (s 12 -) .
Ulike modeller
Utfordringene er forsøkt møtt i ulike modeller av bygningsintegrert ventilasjon, henholdsvis svensk, dansk, tysk, norsk og finsk modell. Installasjons- og byggeutgiftene blir gjerne noe dyrere enn vanlig fordi man også må ha relativt store romvolum (høyt under taket). Ulike løsninger er forsøkt særlig i skolebygg, og noen av dem har positive tilbakemeldinger fra brukerne. Det foreligger nå svært mange varianter av bygningsintegrert "hybrid" ventilasjon i norske bygninger, se oversikt hos byggforsk.
I noen modeller føres tilluften gjennom en kulvert. Det er et nedgravd rør eller underjordisk korridor av betong fra luftinntaket til loddrette sjakter for tilluft til de enkelte etasjer og rom opp gjennom bygningen. Luftinntaket plasseres høyt ved bygget eller et stykke fra bygget. Kulverten kan utstyres med vifter, forvarmer, varmegjenvinner, spjeld, filtre, sentralstøvsuger med mer.
Andre modeller er uten kulvert. Noen bruker filtrering med posefilter, andre bruker elektrostatiske filtre og atter andre har ingen annen filtrering enn sedimenteringseffekten for store partikler i lange kulverter.
Hvert konsept synes å ha sine fordeler og begrensninger og svakheter. (Dette er omtalt i Byggforsk/Økobygg's veileder om Bygningsintegrert ventilasjon.
Den delen som bygger på naturlige drivkrefter med basis i oppdrift (skorsteinseffekt) og vindforhold er upålitelig. Under forskjellige forhold varierer dette drivtrykket betydelig, og kan forsvinne helt. I noen situasjoner kan det bli negativt slik at uteluft strømmer inn i det som skulle fungere som en avkastventil (se omtale i Veilederen side 7). Derfor må det brukes vifter og mekanisk åpning og lukking av vinduer og spjeld. Innregulering av dette kan lett bli for vanskelig spesielt ved vær - og sesongskifte. Også for å kunne installere filtre i luftveiene i bygget, må det brukes vifter. Elektrofiltre egner seg best for disse løsningene, men er noe mindre effektive enn gode posefiltre (Les om filtre (dokument kommer senere i denne serien).
En forutsetning for energiøkonomisk drift er bruk av varmegjenvinning, men det er noe som krever ekstra installasjoner og viftebruk. I noen typer av bygningsintegrert ventilasjon er god varmegjenvinning ikke mulig eller krever relativt kompliserte rørføringer.
Hybride løsninger er særlig følsomme for klimatiske forhold. Under store deler av året kan de naturlige drivkreftene være utilstrekkelig. Dette gir mindre gunstige forhold for luftfiltrering og varmegjenvinning. Samtidig kan styringen glippe ved varierende vær - og vindforhold. Dette kan føre til for dårlig luftkvalitet. Brukerne vil da bruke ekstra vinduslufting med de ulempene som dette medfører. Varierende vindforhold og temperatur kan ofte gi for mye trekk. Styring og innregulering må optimaliseres.
Mange rådgivere, VVS-eksperter og inneklimaeksperter stiller seg skeptiske til "hybride" løsninger. Det falske konseptet om at dette dreier seg om "naturlig ventilasjon" synes å virke besnærende på mange, og beslutningstakere i kommuner griper fatt i disse løsningene uten å kreve nødvendig dokumentasjon på at slike løsninger er funksjonelle, helsefremmende og kostnadseffektive.
Det arbeides imidlertid med forskjellige modifikasjoner både av balansert og bygningsintegrert ventilasjon, og i fremtiden kan en kanskje komme frem til bedre løsninger gjennom forskning og evaluering i samarbeid mellom eksperter med erfaring fra begge sider.
På samme vis som for balansert ventilasjon er godt vedlikehold og riktig drift avgjørende for effektene, se sjekkliste for bygningsintegrert "hybrid" ventilasjon (dokument kommer senere i denne serien).
Vi savner sammenliknbare studier om noen av modellene av bygningsintegrert "hybrid" ventilasjon er kostnadseffektive i forhold til krav til inneklimakvalitet, funksjonalitet og helse sammenliknet med balansert ventilasjon.
I fremtiden behøver en kaskje ikke ta vanskelige valg mellom forskjellige løsninger av "kunstig ventilasjon". Den ideelle løsningen vil da kanskje være bygningsintegrert "balansert hybrid" ventilasjon som tar i bruk jordvarme, behovsstyring med CO2- , temperatur- og / eller bevegelsessensorer, lavemitterende materialer med gode temperaturregulerende egenskaper osv., og slik at denne ventilasjonstypen også kan brukes der uteluften er forurenset og i områder med mye radon fra grunnen.
(Sist oppdatert 20. oktober)