Forsikringsprosjektet 2:. Sammendrag
 

Sammendrag av bygningstekniske, juridiske og helseorienterte aspekter.

 

Problemstilling

Hvert år blir et betydelig antall bolighus skadet av fukt, brann og / eller røyk. Dette ledsages eller følges  ofte av uakseptabel lukt.

Som oftest er bolig og innbo forsikret, og i mange tilfeller er skadene dekket av forsikringen. Forsikringsselskapet forsøker da å få kartlagt de skader som er påført bygg og inventar etc for å få gjennomført så kostnadseffektiv skadeutbedring som mulig.

 

Vanligvis gjennomføres kartlegningen av bygningstekniske fagfolk i samarbeid med skadesaneringsselskapet. Dette legges så til grunn for valg og gjennomføring av sanerings og reparasjonstiltak uten særlig faglig vurdering av mulig risiko for beboernes helse.

 

Dette synes å fungere tilfredsstillende for mange forsikringstakere.  Noen beboere kan imidlertid være særlig sårbare for sporforekomst av forskjellige forurensninger i inneluften slik at  vanlige saneringstiltak ikke fungerer bra nok og i noen tilfeller endog selv kan bidra til helseskader. 

 

Slike situasjoner har ført til konflikter mellom forsikringsselskap og forsikringstakere.

 

Sykdom etter opphold i skadesanert bolig

I noen tilfeller blir en eller flere brukere av boligen syke etter kortere eller lengre tids opphold i den skadesanerte boligen. Det kan dreie seg om debut (utvikling, induksjon) av sykdom og plager som ikke har vært tilstede tidligere, eller forverring (provokasjon)  av etablert sykdom.  Det er overveiende sannsynlig at det er årsakssammenheng mellom eksponering i den skadesanerte boligen og plagene, selv om dette ikke kan bevises medisinsk. Her gjelder imidlertid  det som i erstatningsrett kalles adekvans, dvs påregnelighet ("En viss kvalifisert årsakssammenheng foreligger når en skade etter livets vanlige gang, er å anse som en påregnelig følge av en handling. Adekvate er de følger som til en viss grad er sannsynlige. Begrepet forekommer særlig i erstatningsretten og da som en av flere betingelser for erstatninsansvar"1/).

 

Bevis eller indisier

I medisinsk forkning er beviskravet strengt. I erstatningsmessig sammenheng er det imidlertid tilstrekkelig at det foreligger sannsynlighetsovervekt, dvs mer enn 50% sannsynlighet for sammenhengen.

 

Forhold til sårbare personer

På personskadenes område er utgangspunktet og hovedregelen at "skadevolder må ta skadelidte som han finner ham. Det at skadelidte har uventet svak helse eller er særskilt sårbar, er altså ikke et forhold som bryter adekvansen. Skadeserstatningsloven og rettspraksis bygger på at det fulle individuelle tap skal utmåles, slik at det ikke er rom for såkalte borgerlige jevnmålsbetraktninger" 2/. Tilsvarende betraktninger legges til grunn her.

 

Risiko for utvikling av sykdom hos sårbare personer

Det er ikke etisk akseptabelt å la sårbare beboere oppholde seg til de blir syke i det risikomiljøet som boligen kan være  etter brann eller fuktskade og ufullstendig eller helseskadelig sanering.  Det må være tilstrekkelig å dokumentere at:

   1/ beboere er sårbare ( det foreligger aktuell  miljøhemming eller risiko for utvikling av  det)

+ 2/ den skadede og (sanerte) boligen representerer en risiko for   

    sykdomsutvikling eller - forverring ved slik miljøhemming 2/ og 3/.

 

 

Sårbare beboere

 

  • Mennesker med miljøhemming:
  •      Veldefinerte sykdommer som astma  med og uten allergi, allergisk og ikke-allergisk  (vasomotorisk)  rhinitt 4/.
  •      Mindre definerte symptomkomplekser (syndromer) som  inneklimarelaterte symptomer ("inneklimasyke"), "spesifikk kjemisk overfølsomhet" og "multippel kjemisk overfølsomhet (MCS, IEI)" Hos disse dominerer subjektive plager som hodepine, unormal tretthet, nedsatt allmenntilstand ved siden av økt infeksjonstendens og slimhinneirritasjon.
  • Barn
  •        alle barn med kjent arvelig disposisjon for astma og/ eller atopisk allergi
  •       spedbarn og småbarn med ukjent disposisjon
  • Personer med nedsatt immunforsvar (økt infeksjonsrisiko).

 Les mer om Sårbarhet

§

 

Subjektiv eller objektiv vurderingsnorm i juridisk sammenheng

 

Konflikt i dette skyldes gjerne uenighet om tolkninger av forsikringsavtaler, noe som kan skyldes

 manglende eller uklar presisering av gjeldende lover og rettspraksis.

Særlig interessant i denne sammenheng er forståelsen av hva som skal legges i fortolkningen av formuleringer som går igjen i de fleste slike sammenhenger, nemlig at "skadestedet skal bringes

tilbake til samme eller vesentlig samme stand".

 

Det rettslige spørsmålet blir derfor når forsikringsgjenstanden (i dette tilfelle boligen og /eller

innbo), kan sies å være tilbakeført i "samme eller vesentlig samme stand" etter en fukt- og

brannskade. Hovedspørsmålet ved tolkningen av vilkåret, er om det skal legges en subjektiv  eller objektiv vurderingsnorm til grunn for hvor langt selskapets plikt til utbedringstrekker seg.

I dette ligger om det skal tas hensyn til den enkelte sikredes særlige behov ved utbedringen,

eller om utbedringen kun må være tilfredsstillende for de fleste i befolkningen.

 

I de fleste forsikringstilfeller legger forsikringsselskapet en objektiv utbedringsnorm til grunn

ved avgjørelsen av selskapets utbedringsplikt. 

Det gir nok tilfredsstillende resultat for de aller fleste, men ikke for et antall mennesker som

er særlig sårbare for  innendørs forurensninger som ikke er sanert tilfredsstillende eller som er

produsert gjennom saneringsprosessen.

 

Ved tolkningen av vilkåret "samme eller vesentlig samme stand", har vi kommet fram til at

sikrede som regel ikke har krav på å få forsikringsgjenstanden tilbakeført til eksakt samme stand

som før skaden inntraff. Det må derfor vanligvis aksepteres et visst "slingringsmonn".

Hvor stort avvik fra tidligere stand som kan aksepteres, avhenger av gjenstandens formål og

funksjonalitet for sikrede.

 

I forhold til en boligs funksjonalitet for sikrede må vilkåret tolkes strengt, og særlig i de tilfellene

hvor en "dårlig" skadeutbedring fører til sykdom. Det er rimelig klart at en boligs formål og

funksjonalitet ikke blir ivaretatt hvis sikrede blir syk av å oppholde seg der.

§

 

Konklusjon

Ved vurderingen om det skal legges en subjektiv eller objektiv norm til grunn for selskapenes ansvar, har vi på bakgrunn av rettskildene og da særlig med vekt på verdistandpunkter kommet til at det må legges en subjektiv vurderingsnorm til grunn når det hos beboer foreligger sårbarhet med miljøhemming eller risiko for det.


 

DOKUMENTER I FORSIKRINGSPROSJEKTET:

(pr 22. august 2005)

 

 


 

 

 

1/ "Adekvans" forklart i "Ord og uttrykk i forsikring" 

 

2/ Sitat hentet fra: Sensorveiledning privatrett grunnfag våren 2005.  ."Betydningen av skadelidtes forhold i erstatningsretten" (Viggo Hagstrøm)

 

3/ Se tilsvarende argumentasjon i forbindelse med straffeprosessloven : Innst.O.nr.21 (2002-2003):

Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i straffeprosessloven mv. (erstatning etter strafforfølgning)  .

 Kravet til årsakssammenheng og adekvans".

 

4/ Rhinitt = betennelsesliknende reaksjon i nesen med tetthet, snue og irritasjon

 

(Sist oppdatert 5. august 2005)

 

  Til toppen

 

Related Links