Astma fortsetter å øke i Norge

Astma øker fortsatt i Norge

Astma er nå en folkesykdom med  alarmerende høy forekomst. Forekomsten av astma (asthma bronchiale) har v ist betydelig økning i de siste 50- 60 år og særlig fra omkring 1970 både i Norge og i de fleste industrialiserte land i Vesten. I samme periode er det registrert økning også av atopisk allergi og atopiske sykdommer. Økning er nå også registrert i ikke-industrialiserte land.I noen vestlige land antyder de aller siste undersøkelsene at økningen kan ha stoppet opp (van Schayck CP and Smith HA 2005, Zollner IK et al, 2005), men økningen synes å fortsette i Norge (Carlsen KCL et al 2005).

Hva slags forekomst?

I media gjengis det ofte ganske forskjellige tall fra epidemiologiske undersøkelser av dette. Tallene er avhengig av hvordan spørsmålene stilles .

Vi må vite hva slags forekomst det er snakk om. Det kan være  livstidsforekomst (kumulativ prevalens) som betyr hvor stor del (prosent) av befolkningen som har eller har hatt astma gjennom hele livet frem til den alderen  de er i når de blir spurt. Undersøkelser avgrenses gjerne til forskjellige alderstrinn (4 år, 10 år,15 år, 40 år, 70 år), og svarene blir deretter. Periodeforekomst (aktuell astma) angir gjerne hvor mange det er som har hatt symptomer på astma de siste 12 måneder. I engelspråklig litteratur kalles dette gjerne "current asthma".  Punktforekomst gir tallet (i prosent av befolkningen) som har symptomer akkurat den dagen eller den siste uke eller to før  spørsmålet stilles.

Insidens angir hvor mange nye tilfeller som registreres pr år i prosent eller promille av befolkningen.

Mange barn har astma

De første tallene for dette i Norge startet med en publikasjon i 1955 av E. Eilertsen som fant at 1,7 % av norske barn led av astma. Det ble oppfattet som foruroligende høy forekomst  den gangen. For hver nye undersøkelse siden da, er det vist stadig høyere forekomst.

De siste undersøkelser av astma hos barn i Norge omkring  1990-2000 viste en kumulativ prevalens ("livstidsforekomst") ved 15- års alder på 9-10 %, noen steder opp til 12-13 % noe avhengig av fødested og bosted.  Njå undersøkte forekomsten av astma og allergier hos skolebarn i Øvre Hallingdal og sammenliknet dette med funn i Odda og Oslo, altså i 3 forskjellige klimaområder

 (se Hallingdalundersøkelsen).

Undersøkelsen gjaldt alle skolebarn mellom 6 og 16 år i øvre Hallingdal (1177) barn og i Odda (832) samt et tilfeldig utvalg på 2577 barn i Oslo.  Samlet forekomst ("livstidsprevalens") av astma i Øvre Hallingdal var  10,2%. Dette var en tydelig økning fra en tidligere undersøkelse som viste 8,5%.

Ved denne undersøkelsen ble det funnet liten forskjell i forekomst av astma i Øvre Hallingdal og Oslo med rundt 10 % begge steder, men den siste publiserte undersøkelsen av 616 10 år gamle barn i Oslo viste imidlertid en livstidsforekomst på hele 20,2% med periodeforekomst ("current asthma") hos 11 %. Carlsen og medarbeidere 2005). Disse funnene samsvarer godt med funnene i en undersøkelse  av unge (19 - 29 år gamle) danske publisert i 2002. Den  viste en livstidsforekomst på 17% og  aktuell astma på 9%. At tallene fra Njå's undersøkelse er lavere, kan  skyldes underrapportering.

I mange andre land er det allerede 7 år tidligere fra noen land rapportert enda høyere forekomst av astma hos barn enn det som nå er funnet  i Oslo, mens forekomsten var omtrent den samme eller noe lavere i andre land. 

En av de beste kildene for forekomst av astma er The International Study of Asthma and Allergy in Childhood  (ISAAC1-studien 1/), der 56 land har deltatt. Undersøkelsen har sett på forekomsten av astmasymptomer hos 13-14 år gamle barn i en periode på ett år

().

Astmaforekomst hos barn (Tall i prosent av antall barn 13-14 år i landet)

Land

I samme periode som astma har økt, har det vært en betydelig økning også av atopisk allergi, atopisk eksem og allergisk rhinitt. Det er nærliggende å spørre om økningen av astma skyldes økning av atopisk allergi eller andre faktorer. Astma er imidelrtid en multifaktoriell sykdom både for utløsing av forverringer (provokasjon) og deby /oppstart (induksjon). Vi må derfor skille mellom astma der det foreligger atopiske allergier blant årsakene. Mange kaller dette "allergisk astma", men burde heller bruke betegnelsen "astma med allergi" og "astma uten påvist allergi". 

Økning av atopisk allergi blir temaet om en ukes tid.

Les mer om astma og se oversikt over astmalitteratur.

1/ The International Study of Asthma and Allergies in Childhood (ISAAC) Steering Committee. Worldwide variation in prevalence of symptoms of asthma, allergic rhinoconjunctivitis, and atopic eczema: ISAAC. Lancet 1998; 351: 1225 - 32

(Sist oppdatert 15. oktober 2005)

   Til toppen