Fukt og fuktskader |
|
|
VERSTING!
Fuktproblemer i hus synes å representere vår tids største inneklimaproblemer og synes å være ansvarlig for en vesentlig andel av befolkningens luftveissykelighet, allergi og overfølsomhet, symptomer på "inneklimasyke" og ubehag i inneklima i Norge. Myndighetene har etter hvert tatt dette alvorlig oglagt inn informasjoner og krav i sitt regelverk, veiledninger og informasjonsvirksomhet. Det gjelder både helse-, arbeidsmiljø- og bygningsmyndigheter.
Først i den senere tid etter at store og nye bygg har måttet evakueres og stenges på grunn av fuktrelaterte inneklimaproblemer synes alvoret i saken å trenge inn i bygge- og eiendomsbransjen for alvor.
Det er prisverdig at Studentsamskipnaden i Trondheim og NTNU på bakgrunn i egne inneklimaproblemer tok initiativet til å la en ekspertgruppe lage enrapport om risikovurderinger og tiltak på bakgrunn av dagens kunnskaper. Den er lagt ut på nettet.
Rapporten er på 43 sider og går i dybden på en rekke felter både med hensyn hva man vet og ikke vet om dette, diskusjon om mulige mekanismer for hvordan de ulike effektene kan oppstå og hva man må gjøre for å sanere og unngå skader. Vi må erkjenne at vi vet lite om de mekanismer som ligger bak, men likevel vet vi nok til å sette i verk tiltak.
Rapportens konklusjoner og anbefalinger kan leses på side fire hvor det blant annet slås fast at:
-
Fuktskader under bygging og drift må unngås
-
Fukt i bygninger kan gi alvorlige og kroniske helseeffekter
-
Fukt i bygninger kan i de fleste tilfeller forebygges gjennom god planlegging og korrekt utførelse av bygningsprosjektet.
-
Når fuktskade antas å foreligge, må det utføres inspeksjon av de aktuelle arealer.
-
Når fuktskade er påvist gjennom inspeksjon og tekniske målinger, må skaden straks utbedres. I tillegg må klinisk undersøkelse av eksponerte personer vurderes.
-
Omfanget av tiltak fastsettes etter en samlet gjennomgang av inspeksjoner, tekniske målinger og kliniske funn.
Det er ingen gode grunner til at vi i Norge fortsatt vet så lite om omfanget av disse problemene og har så begrenset kompetanse på feltet. Riktig nok har vi enkelte svært kompetente miljøer. Men i andre land vi kan sammenligne oss med er problemene relativt godt kartlagt, og man bruker ressurser på kunnskapsutvikling. Ansvaret for vår situasjon med et nærmest utradert forskningsprogram sitter i første rekke hos politikere og ansvarlige i byråkratiet som på en helt uansvarlig og uforståelig måte har nedprioritert forskning og kunnskapsutvikling på feltet. Dette er stikk i strid med problemenes betydning og Stortingets instrukser, bl.a. i forebyggingsmeldingen. Les videre!
Og ta en titt på utkast til fuktbrosjyre
(Sist oppdatert 6. februar 2009)
Til toppen
|