 |
||||||
 |
||||||
|
Luktfjerning
Det kommer mange henvendelser om plagsom lukt av forskjellige grunner. Det kan dreie seg om lukt av brannrøyk, tobakksrøyk, kloakklukt, råtten lukt, mugglukt, osv og lukter som er vanskelig å beskrive. Se Lukt og duftstoffer.
For noen beboere og dermed for hele familien kan hensyn til helsen kreve at det brukes et annet bosted helt til lukten(e) er helt fjernet. Omkostningene ved det kan overstige kostnadsnivået for omfattende fjerning av materialer som vedlikeholder luktproblemene.
Brann fører ofte til sammensatte røyklukter som kan virke meget ubehagelig. Avhengig av de brente eller opphetede materialene vil brannstedet gi fra seg lukter, dvs. at det finnes kjemiske stoffer som enten frigjøres til luften i flyktig form eller legger seg på svevestøv som kan pustes inn. Kilden er ofte porøst materiale med depoteffekt som ikke er sanert tilfredsstillende. Fuktskader og muggsopp gir også ofte ubehagelige lukter.
Fjern kilden. Først og fremst må en lokalisere og fjerne det som avgir lukt. Når det henger igjen lukt etter brann, tidligere tobakksrøyking, fuktskader eller andre avsluttede årsaker til lukt, skyldes det at lukten (kjemiske stoffer) har satt seg i materialer med depoteffekt (sinkeffekt).
Lufting. Utbaking. I tilfeller der lukten ikke opprettholdes fra kilder med depoteffekt, kan lukten i heldige tilfeller bli borte gjennom naturlig lufting med gjennomtrekk eller økt ventilasjon. Utlufting er mest effektiv når temperaturen holdes noenlunde høy ("utbaking"). Dette kan fungere best i varme sommermåneder med kontinuerlig gjennomtrekkslufting, men kan like vel kreve meget lang tid.
Åpning og utlufting. Der lukten har "satt seg i" materialer med depoteffekt, kommer en ikke til målet uten ekstra tiltak. Det er ofte nødvendig å åpne opp alle lukkede konstruksjoner slik at isolasjonsmateriale, tre- og murverk blir avdekket og tilgjengelig. I noen tilfeller kan en deretter bli kvitt lukt med å gjennomblåse med varmluft restmaterialer som lukter på grunn av depoteffekt, etterfulgt av utlufting med gjennomtrekk og optimalisering av temperaturen (varmest mulig fordi da øker avgassingen).
Oksidasjon, ozonbehandling
En vanlig brukt metode for å motvirke muggsoppvekst og fjerne røyklukt og andre uønskede lukter er oksidasjon, som utføres med ozonbehandling eller fogging. Oksidasjon (tap av elektroner) er en meget aktiv kjemisk prosess som kan endre noen materialer og føre til helseskade hos sårbare mennesker med miljøhemming (astma, luftveisallergier, hyperreakivitet pg annen overfølsomhet, se sårbarhet. Dette må en ha forståelse for før en tar standpunkt til bruk av ozon (O3) og andre oksidanter. Det er mange som synes å tro at ozon er et uskyldig kjemisk stoff.. I realiteten er det uttalt reaktivt og potensielt skadelig i mange sammenhenger.
Oksidasjon med ozon eller andre midler brukes bl.a. for å bekjempe mikroorganismer fordi de er erkjent "helseskadelige" for disse. Mange bruker slike kjemikkalier uten tanke for mulig skadevirkning på sårbare mennesker ( og sårbare materialer). Alle oksideringsmidler kan bleke tekstiler, angripe plast og gummi (NB elektriske ledninger). De kan også gi plager og sykdom hos sårbare mennesker. Jo høyere konsentrasjon som brukes, desto større blir skadevirkningene.
Mange forskere er opptatt av helseskadelige virkninger av oksidativt stress og frie radikalreaksjoner. Slike mekanismer kan ligge under mange av de biologiske (biokjemiske) fenomenene som vi ikke har sikre forklaringsmodeller for, slik som bronkial hyperreaktivitet ved astma, migrene, inneklimasyke, idiopatisk miljøavhengig intoleranse (eller "multippel kjemisk overfølsomhet") osv. Mangfoldet og ulikhetene i de nevnte sykdommene antyder at det kan være mange ulike biologiske baner og onde sirklers mekanismer. Enzymer, reseptorer på ulike celler, nervefibere osv kan være involvert. Det dreier seg om en uheldig forskyvning av den indre kjemiske balansen - se ozon og andre oksidanter.
Åpning og "stripping" Hvis en ikke kan bruke spesielle kjemikalier (ozon, fogging og liknende), eller ikke blir kvitt lukten med slike tiltak, er gjenstående mulighet å åpne opp og fjerne mest mulig av det materialet som det lukter av ("stripping"). Luktende isolasjonsmateriale, gipsplater etc i vegger mm leirmasse og annet porøst materiale i etasjeskiller etc fjernes. Lukten kan også sitte i ru og porøse overflater av treverk og mur slik at en må ty til avhøvling, sliping eller sandblåsing. Kjemiske luktfjernere Det markedsføres en rekke forskjellige såkalte "luktfjernere" utenom vanlige oksidanter. Det dreier seg mest om ulike kjemiske stoffer som dusjes ("sprayes") i inneluft og som overdøver, endrer eller binder de luktende moklekylene i luften. Det å tilføre nye kjemiske stoffer I tillegg til den kjemien som gir lukt, er prinsipielt forkastelig. I noen sammenhenger forsøkes bl.a. cyclodextrin som har den spesielle evnen å innkapsle noen andre molekyler, slik at lukt fjernes. Effekten er imidlertidig avhengig av luktmolekylenes egenskaper.
Naturlig nok eksperimenteres det en del med slike stoffer også ved skadesanering. Foreløpig mangler dokumentasjon både for effekten på lukt fra aktuelle kjemiske stoffer og stoffblandinger som brannrøyk, og hvilke konsekvenser de kan ha for helsen.
Diffusjonsstett isolering av luktkilder Membraner Det kommer av og til forslag om å forsøke tilstrekkelig tykke plast- eller vinylmembraner på interiørsiden av luktende isolasjonsmateriale (se depoteffekt). Teoretisk er det mulig å unngå lukt inne ved å innkapsle luktkildene fullstendig med diffusjonstett membran. Det kan være meget vanskelig å gjennomføre dette helt uten lekkasjepunkter. En må sikre at slik tetting ikke fører til andre problemer for inneklimaet inklusive kondens, og samtidig være klar over at bruk av enda mer kunststoffer betyr økt kjemiavgassing.
Overmaling Etter stripping inn til reisverk og avhøvling eller andre tiltak for å fjerne porøst overflatemateriale med depoteffekt, kan eventuell rest av luktende molekyler i treverk isoleres der med overmaling med flere strøk diffusjonstett maling. Her mangler observasjoner vedr. langtidseffekter, men korttidseffekten kan være god.
(Sist oppdatert 2. august 2004)
|
|
||||
