 |
||||||
 |
||||||
|
Tørt i grunnen Presseklipp fra Smaalenenes Avis. (Journalist Åshild Skadberg)
"Temaet er tørt i grunnen, men det får så være - bare grunnen blir tørr. Dessverre blir vasstrukne vegger altfor ofte resultatet når kjellere bygges om til boligrom.
Grå, gamle råkjellere - hjem for edderkopper store som håndflater, og poteter med hvite, spøkelsesaktige groer - fortjener snart å komme på museum. De blir nemlig færre og færre, i takt med at Ola Nordmann svinger tommeltottene og bygger lyse, lekre rom i underetasjen. Men i underetasjen, som kjellere konsekvent heter på hybelannonsespråket, hender det stadig vekk at den nypanelte trivselen blir kortvarig.
Den gamle kjellermuren mister, i all stillhet, pusten bak dekkplast, isolasjon og bindingsverk. Uten å si fra til noen suger den til seg fukt fra bakken utenfra som den ikke får pustet ut på innsiden. Samtidig, og fortsatt i all hemmelighet, lider muren under forskjellen på sin varme og kalde side, og svarer med klam kondens midt i mellom. Og ingen bjeller ringer. Muren lever sitt umeddelsomme liv nede i bakken, det går ett år eller ti, og så begynner konsekvensene å melde seg: Muggsoppsporer myldrer i lufta. Råte baner seg vei fra kjellerveggen og oppover i huskonstruksjonen. Bak den pene, nye overflaten er veggen vasstrukken. Både inneklima og lommebok går dårlige tider i møte.
Uproffe proffer - Vi har fått veldig mange hus med fuktproblemer etter at det ble vanlig å bygge om kjelleren til boligrom. Ofte kan skadene være omfattende før man blir klar over dem. Kostnadene til utbedring kan bli store. Kanskje må man sørge for både ny drenering på utsiden og ny oppbygning av innerveggen, advarer sivilingeniør Knut Ivar Edvardsen, ekspert på drenering hos Norges Byggforskningsinstitutt (Byggforsk).
Byggforsk anbefaler at kjellere som isoleres, får minst en tredjedel av isolasjonen på utsiden av kjellerveggen. Da minsker risikoen for kondens på grunn av temperaturforskjeller i veggen. Altså må det graves, og da vil man som regel utbedre fuktsikringen - med knasteplast, nytt drensrør og drenerende løsmasser - samtidig.
En ringerunde til gravefirmaer som jobber med drenering, viser imidlertid at de aller fleste ikke er oppmerksom på Byggforsks klare råd om utvendig isolasjon. Fire av fem firmaer vi snakker med, synes utvendig isolasjon er helt unødvendig dersom kjellermuren allerede er isolert på innsiden. Fra Byggforsks side er meldingen imidlertid entyding: Vil du ha en kjeller som ikke bare er varm, men også tørr, bør isolasjonen - helst all, og minimum en tredjedel - legges på utsiden. Unntaket er dersom muren allerede er bygd opp med spesielt isolerte grunnmursblokker. - Først fuktsikres veggen med en grunnmursplate av plast, deretter plasseres isolasjonen, for eksempel plater av polystyren eller tung mineralull, på utsiden av veggen. Man kan også velge spesielle varmeisolerende drensplater som har isolasjon og plast i ett, tipser Edvardsen hos Byggforsk.
Noen av disse alt-i ett-platene har drenerende utside, og da skal tilbakefylling av stedlige masser ifølge produsentene være godt nok. Det vanligste er imidlertid å fylle tilkjørt drenerende masse (finpukk eller grov grus) i grøfta. - Poenget er uansett at vannet ledes nedover mot drensrøret, og ikke presser mot veggen. Her er det også mange firmaer som gjør feil ved å fylle jord inntil kjellermuren. Ved en rift i knasteplaten vil dermed vannet suges inn i muren, blant annet på grunn av det som kalles kapillærkontakt, sier Edvardsen. Les artikkelen i Smaalenenes avis.
(Sist oppdatert 24. april 2004)
|
|
||||
