Renholdskrav i institusjoner med mye søl?

Spørsmål om smitterisiko i institusjoner for funksjonshemmede.

Noen grunn til å ha "basilleskrekk"?

(Spørsmål 12. november 2005)

Det er noe jeg har lurt på lenge, men har ikke funnet noen steder før nå, hvor jeg skal spørre om dette.

Jeg jobber som vikar/assistent i helsevesen med funksjonshemmede. Det er en bygning med leiligheter og fellesarealer.

Det er ikke blitt vasket rundt, ihvertfall ikke i fellesarealer, på mange år. Og jeg synes at det er litt ekkelt fordi det skjer av og til "ulykker" med urin og avføring; også spytt kan bli smurt hit og dit. Som oftest vaskes bare gulvet i leilighetene og der hvor det er synlig at det er "søl".

Det kommer vel bakterier overalt enda vi ikke kan se det? Jeg personlig er veldig redd for disse bakteriene. Har hørt at man kan bli syk av disse "do" -bakteriene? Hva slags bakterier er disse og hvor viktig er rengjøringen?

Begynner å få virkelig basilleskrekk, men det har ikke hjulpet å prate om dette emnet til personen som har ansvaret for hms.

SVAR

(15. november 2005)

Så lenge den eller de som søler  ikke har noen sykdom som kan smitte gjennom sølet, kan du føle deg helt trygg.

Mange typer bakterier er våre venner

Vi omgir oss til en hver tid med massevis av bakterier av mange slag. En stor andel av dem er uskyldige og mer eller  mindre til nytte. I husstøv, f.eks. er det  millioner av den nyttige sorten. De er   nyttige bl.a. fordi de kan utkonkurrere andre bakterier som av og til tilføres nettopp gjennom urenslighet.  De er en viktig del av naturen. Vi mennesker kan ikke klare oss uten de hærskarene av nyttige bakterier. Fordøyelsen er et eksempel på det. Millioner på millioner av bakterier i tarmen hjelper til  med å fordøye mat for oss. 

Dette skriver jeg fordi vi bør vite at mange bakterier er våre gode venner!

Heldigvis er det slik at de aller fleste mennesker også tåler smitteførende bakterier. Unntak er mennesker med nedsatt immunforsvar.  Vi andre  har en naturlig motstandskraft bare bakteriemengden ikke blir altfor stor eller de kommer inn i oss på steder de ikke hører til. I miljøer med mye spredning av bakterier fra urin, avføring og spytt, vil de fleste holde seg normalt friske bare de har god personlig hygiene bl.a.  med håndvasking før måltider etc. . 

God personlig hygiene og godt renhold er viktig! 

Men dette betyr ikke at vi skal godta urenslighet og dårlig hygiene, så innsenderen spør med rette - også uten å vise til "basilleskrekk".

God hygienisk standard og godt renhold bør være et soleklart krav i institusjoner (og leiligheter) for funksjonshemmede både av hensyn til beboerne selv og for personalet. Da må det også foreligge klartekstede forskrifter eller instrukser om dette. Både kommunehelsetjenesten og kommunens etat for helse, miljø og sikkerhet (HMS) har ansvar og skal påse at  renhold og hygiene er  forsvarlig.  Men jeg har ikke funnet noen forskrift eller veiledning vedrørende dette når det gjelder institusjoner og leiligheter for funksjonshemmede av den typen som beskrives.

I mange slike institusjoner er det også barn slik at det er naturlig å ta opp dette på denne nettsiden.

Kravene til institusjoner for funksjonshemmede  bør være sammenliknbare for det som kreves i Forskrift for barnehager og skoler mv., der det sies at renhold skal være forsvarlig.

Dessverre er det ikke definert skikkelig hva som menes med "forsvarlig".  For folk flest betyr "forsvarlig renhold" at det skapes en god hygienisk standard.  Da må det gjøres grundig rent etter alle utsondringer fra menneskene  og på alle flater som kan være forurenset. Det bør vel også kreves at det blir gjennomført hovedrent minst en gang årlig og oftere der det forekommer mye søl. 

Hvis redaktøren for denne nettsiden hadde ansvar for slike institusjoner, ville han ha gitt følgende instruks:

Forslag til renholdsinstruks: 

Renholdsrutiner for lokaler med beboere som kan komme til å søle til omgivelsene med slim, spytt, oppkast, urin, avføring eller annet organisk materiale.

1. Beboere, personalet og besøkende risikerer ikke  å smittes med sykdomsfremkallende bakterier og virus, så lenge beboerne ikke har smittsomme sykdommer som kan spres med søl fra nese, hals og  avføring. 

2. Når beboere har sykdommer som kan smitte gjennom sølet (for eksempel smittsom diaré), skal  kommunehelsetjenesten rådspørres.

3. Det skal alltid gjennomføres renholdsrutiner som sikrer god hygiene.

4. God  personlig hygiene bl.a. med håndvask før og etter stell av personer,  etter kontakt med tilsmussete områder, etter toalettbesøkog etter all håndtering av urent avfall, etc. Håndvasking før arbeid med eller servering av mat og før måltider er særlig viktig hos alt personale, og bør også gjelde beboerne i den grad det lar seg gjennomføre.

5. Oppslag om gjennomføring av god håndhygiene skal finnes godt synlig der personalet vasker hendene.

6. All rengjøring av tilsølte områder skal skje med bruk av engangshansker som etter bruk kastes i egnet avfallsbeholder beregnet for smittestoffer (gule poser).

7. I institusjoner skal søl (urin, avføring, spytt, oppkast o.l.) behandles som smitte. Søl med organisk materiale tørkes så snart som mulig opp med papir som kastes  i egnet avfallsbeholder beregnet for smittestoffer (gule poser). og området vaskes  umiddelbart deretter med såpe og varmt vann. Vaskes deretter med godkjent desinfeksjonsmiddel. 

8. Rengjøring med såpe og varmt vann foretas også på vegger, møbler, dørhåndtak etc. som beboeren kan ha tilsølt.Vaskes deretter med godkjent desinfeksjonsmiddel. 

9. Klær som er tilsølt med slim, oppkast eller avføring, skiftes ut med rent tøy og vaskes ved  60^oC eller som kokevask, men avhengig av hva tøyet tåler.

10. Sørg for god utlufting hvis det har luktet vondt av sølet.

11. Rengjøring foretas ellers mest mulig med tørre metoder

12. Ved rengjøring virvles det nesten alltid opp en del støv som flyter omkring i luften (svevestøv) og som kan pustes inn. Det skjer også ved støvsuging uansett kvalitet på støvsugeren. Etter rengjøring bør det derfor foretas god gjennomlufting, se Renhold og rengjøring ved inhalasjonsallergier.

13. Det skal gjennomføres grundig hovedrengjøring minst en gang årlig og evt hyppigere hvis området utsettes ofte eller mye for søl med organiske materialer.

En viktig veileder er: Bjørg Marit Andersen (red).:  Håndbok i hygiene og smittevern for sykehjem og langtidsinstitusjoner.  Ullevål sykehus 2000.  ISBN 82-92230-00-9.   

Kommunen har sannsynligvis en renholdsleder som er ansvarlig for institusjonen. Dette forslaget  til instruks bør forelegges denne. Hvis renholdslederen eller andre har  kommentarer og forslag, vil det være fint om det sendes til  .

Arbeidsmiljøloven gjelder også personalet i slike institusjoner. Det betyr at HMS på det aktuelle stedet bør engasjerer seg. Ta en utskrift av dette dokumentet og gi til vedkommende.

(Sist oppdatert 18. november 2005)

Til toppen