Røyking |
|
|
Røyking
· Det er dumt å røyke og barnslig å begynne fordi andre røyker.
· Nikotin skaper avhengighet og skaper nikotinslaver
· Røyking skader deg på mange måter, nå og i all fremtid!
· Tobakksrøyking er uten sammenlikning den verste kilden til forurensninger av innemiljøet
· Røyker moren eller utsettes for passiv røyking i svangerskapet, røyker også fostret de samme mengdene - og risiko for skade er stor
· Passiv tobakksrøyking er røyking
· Altfor mange barn utsettes for passiv tobakksrøyking
· Sidestrømsrøyken inneholder mer av en del kjemiske stoffer enn hovedstrømsrøyken, for eksempel 50 ganger mer formaldehyd og 2 - 20 ganger mer nikotin
· Den røyken du ser, er egentlig milliarder av støvkorn med kjemiske stoffer. Når du ikke ser røyken, betyr det at disse støvkornene har gjemt seg i husstøvet - og pustes inn sammen med annet støv = passiv røyking!
· Det kan være vanskelig å slutte å røyke når man først har begynt, men det er verdt innsatsen.
· Nikotinslaver som må røyke, MÅ IKKE RØYKE INNE!
Unge og røyking
Voksne som røyker, er dårlige forbilder for unge. Barna til foreldre som røyker, begynner ofte å røyke selv. ("Fedrenes (og mødrenes - vår tilføyelse) misgjerninger hjemsøkes på barna!" Det er en slags trussel som står i Bibelen og det gjelder i høy grad foreldres røyking.)
Unge som røyker, er dårlig forbilde for andre unge og for barn. Forskning, også en grundig undersøkelse i Norge, viser at unge som røyker hyppigere får
- dårlig opplevd helse
- luftveisplager , hoste m.v.
- dårlig kondisjon
- dårlig lungefunksjon
- hodepine
- nakke- og skuldersmerter
- magesmerter og kvalme
- hjerteklapp
- nervøsitet og uro
- søvnvansker
- dårligere hud
- tidligere og mer rynker i ansiktet
- misfargede tenner
- vond lukt av munnen
- vond lukt av kroppen
Mye av dette er mest uttalt hos piker.
Flere og flere unge jenter og voksne kvinner røyker. Det er særlig dumt, for før eller senere blir de fleste av dem gravide, og da går røykingen deres sterkt ut over fostret og det nyfødte barn.
Samtidig er det vanskelig for dem å slutte å røyke når de først er blitt slaver av nikotin. Undersøkelser har vist at bare 1 av fire kvinner klarer å slutte når de blir gravide.
Dessuten har de fleste røykt som før i flere uker før de er oppmerksomme på graviditeten. Det kan være særdeles viktige uker for det gryende livet som har startet i dem.
(Ill.:K.Aas©)
Hører du fostret hvisker?
"Når mor tar en røyk, røyker jeg hele sigaretten sammen med henne!"
Tobakksrøyken med nikotin og ca 4000 andre kjemiske stoffer som pustes inn, går over i blodet som bringes rundt i kroppen fra lungene. Dermed går alt i røyken også gjennom navlestrengen til fostret.
Det lille og sårbare fostret røyker hele den sigaretten som moren røyker. Røyking i svangerskapet er livsfarlig vold mot det lille barnet i mors mage.
Mange av disse barna får også abstinensplager, har det vondt og blir "vanskelige" som nyfødte,
se om dette i Allergiviten
Unge gutter og menn må også ta ansvar med henblikk på dette, for passiv røyking for en svanger kvinne kan skade fostret.
Spedbarn og småbarn som røyker.
Røykere utsetter seg selv for stor risiko, men hvis de røyker inne, utsetter de også andre for risiko. Mange barn tvinges til "passiv tobakksrøyking". Røyking inne der småbarn ferdes, er terror mot vev i vekst og utvikling; det er barnemishandling.
Det er imidlertid ikke så mange som er klar over skadevirkningene av passiv røyking og at den i høyeste grad går ut over barna. At det er slik, er grundig dokumentert.
Informativ brosjyre fra Sosialdepartementet
Fostre røyker og skades, nyfødte røyker og skades, småbarn røyker og skades, unge røyker og skades. Det er de voksnes skyld!
Ca 30% av befolkningen røyker fortsatt tross bedre vitende. En norsk undersøkelse viste at over 60% av småbarn er utsatt for så mye passiv røyking at det kan skade dem.
En kan lure på om den nikotinen de får i seg gjennom passiv røyking som barn, bidrar til at de raskt blir nikotinavhengige når de smaker på de første sigarettene som unge. .
Du klarer å slutte, hvis du går inn for det på riktig måte.
Gjør ditt beste for å slutte å røyke. Du klarer det etter hvert bare du satser ordentlig på det! Du har mange tilbud om råd og hjelp, både i bøker, røykavvenningskurs og på internett.
Statens tobakksråd har en nettside der du finner gode råd, et kort avvenningskurs og oversikt over røykavvenningskurs i Norge ( http://www.tobakk.no/roykeslutt/index.htm)
Medisinske firmaer som markedsfører tyggegummi og plaster med nikotin til hjelp mot nikotinsuge, i den første fasen av avvenning, har egne nettsider med råd og oppmuntring, henholdsvis www.nicotinell.no
og www.nicorette.no
Det kan være lurt å sette et hermetikkglass på et synlig sted. På det glasset putter du hver dag eller hver uke det beløpet som du ellers ville ha brukt på røyk. Da ser du hvordan røykeslutten kan gi deg råd til en ekstra tur til syden, til en sykkel eller etter en tid kanskje en moped e.l. Eller du kan kjøpe deg mange lekre og kule klær.
Du puster inn 4000 giftstoffer
Nikotin er bare ett av omkring 4.000 forskjellige kjemiske stoffer i tobakksrøyk, noen med kjent helseskadelig virkning og mange som vi ikke kjenner virkningen av.
Gloen på sigaretten endrer temperatur når røykeren slutter å suge inn hovedstrømmen. Derfor blir det andre kjemiske prosesser, og sidestrømsrøyken blir annerledes sammensatt enn hovedstrømsrøyken. Det er f.eks. fra 1,2-20 ganger mer nikotin i sidestrømsrøyken enn i hovedstrøms-røyken.
Mange voksne og ikke minst foreldre til småbarn er opptatt av at det ikke skal være for mye formaldehyd i innemiljøet. De forbinder da formaldehyd aller mest med sponplater, til tross for at moderne sponplater avgir meget lite formaldehyd hvis de behandles riktig. Da bør foreldrene vite at sidestrømsrøyken fra tobakksrøyking inneholder mye formaldehyd og vanligvis 50 ganger mer enn hovedstrømmen. Det betyr at røyking av noen få sigaretter inne gir mer formaldehyd i inneluften enn det vanligvis kommer fra dårlige, feilbehandlede sponplater i alle veggene.
Samtidig blir konsentrasjonen av mange andre helseskadelige stoffer i rommet like høy som eller høyere enn det som måles ved de mest trafikkerte gatekryss i storbyer.
Tobakksrøyk er i husstøvet
Miljøkjemi kommer inn i oss dels i ren gassform og dels i og på partikler. Mange partikler er sammensatt av kjemiske stoffer, og alle partikler kan bære med seg kjemi fra omgivelsene. Uansett sammensetning må alt svevestøv betraktes som glidefly og skjermglidere (hangglider) lastet med kjemi. Alt svevestøv er kjemisk aktivt. Når støvkornene så lander på våre slimhinner eller på sår hud (eksem), losses kjemien i væsken vår og kan gi punktvis ganske betydelig kjemisk belastning.
Dette gjelder i høyeste grad tobakksrøyk. Det vi ser som røyk fra en sigarett, er stort sett svevestøv med små partikler (omtrent 10 milliarder partikler pr liter luft!). Det støvet blander seg med husstøvet og virvles lett opp i luften. Hvis det røykes i ett rom, så vil etter hvert slike glidefly finne frem til alle husets rom båret på luftstrømmer når vi forflytter oss. Røyking i ett rom betyr røykforurensning av alle tilstøtende rom. Det hjelper ikke om det røykes bare etter at barna har lagt seg. Røykestøvet er der selv om det ikke lenger kan sees, og det virvles opp og blir svevestøv som pustes inn bare noen beveger seg i rommet.
--
(Turid Lingaas Holmen: Smoking and health in adolescence. Thesis, NTNU HUNT Research Center, 2001 (ISSN 0805-7680)
Se også Unge om røyking
(Sist oppdatert 2. 12. 2003)
Til toppen
|