 |
||||||
 |
||||||
|
Fuktskader og sykdom : Astma, hodepine og tretthet. Vurdering av vitenskapelig litteratur. NFBIB's fuktprosjekt
Metode for evaluering av fuktlitteratur
Se Oppsummering Og Innledning Prosjektgruppen i NFBIBi har vurdert publikasjoner som omhandler mulige sammenhenger mellom sykdom / helseplager og påvist eller rapportert fukt og fuktprodukter som mykotoksiner, glukaner og flyktige organiske forbindelser fra mikroorganismene (MVOC) .
Da litteratur om sammenhenger mellom inneklima inkl. fukt og forekomst av astma og allergi vurderes av en annen gruppe [1], har vi konsentrert oss om inneklimarelaterte symptomer ("inneklimasyke") med hodepine og unormal tretthet som indikatorer.
Alle tilgjengelige utdrag (Abstracts) av publikasjoner om fukt og helseeffekter registrert i PubMed siden 1970 - i alt 231 - er studert med henblikk på mulig relevans for oppgaven. Artikler som kunne være relevante for oss, ble så innhentet. I tillegg ble sannsynlig relevante artikler som det ble referert til i disse artiklene, innhentet. Totalt 70 artikler ble så valgt ut for nøyere studier.
Medlemmene av NFBIB's legegruppe leste og vurderte aktuelle publikasjoner uavhengig av hverandre. Hver artikkel er vurdert av to eller flere av legegruppen. I vurderingen har vi vektlagt publikasjonens kvaliteter med henblikk på:
Vi har forsøkt å bruke en internasjonalt anerkjent inndeling for styrken av dokumentasjon på samme måte som Johnston R B (Chair) og medarbeidere (2001) i : Clearing the air. Asthma and indoor environment. National Academy Press, Washington (Vedlegg 5). I den grad det har vært mulig, har vi fulgt anbefalingene av Harbour et al[2], men har ikke kunnet følge hele deres "Hierarchy of study types", da det i det aktuelle området ikke er mulig å gjennomføre dobbelblind randomiserte placebo-kontrollerte utprøvinger
Indisier og indisierekker
Det dreier seg om subjektive, ikke målbare effektparametrer. I utgangspunktet var det fastslått at ingen publikasjoner om mulige sammenhenger mellom fukt og unormal tretthet/hodepine kan ha beviskraft. Vi må forholde oss til indisier og indisierekker.
For hver publikasjon har vi derfor angitt i hvilken grad den har indisiekraft i forhold til årsakssammenheng mellom forekomst av fukt og/eller muggsopp og helseskade med hodepine og/eller unormal tretthet. I forarbeidet og intern kommunikasjon har vi angitt indisiestyrken fra - (minus) 3 til + (pluss) 3 der -3 betyr meget sterkt indisium imot og +3 betyr meget sterkt indisium for en sammenheng.
Deltakernes oppsummeringer og kommentarer, kvalitetsvurderinger og angitt indisiestyrke er samlet hos prosjektleder som har satt materialet sammen. Utkast til hoveddokument og kortere versjoner er distribuert og drøftet/justert gjentatte ganger under prosessen. Viktig litteratur og formuleringer er så diskutert på felles samlinger og gruppen er blitt enig om formuleringer i herværende rapport.
Epidemiologiske undersøkelser
Antallet epidemiologiske publikasjoner om fukt/fuktskader og helse er betydelig, men litteraturen om dette har meget vekslende kvalitet. Det er anerkjent og uomtvistelig at biologiske effekter av innendørs eksponeringer kan ha mange og sammensatte årsaker, og at de kan påvirkes av andre forhold som virker på den eksponerte.
Den optimale epidemiologiske undersøkelsen skulle inkludere alle relevante forhold og faktorer og skulle ta med i beregningene alle forstyrrende faktorer ("confounders"). Flest mulig faktorer i innemiljøene bør karakteriseres ved kvalifisert inspeksjon og evt målinger, og biologiske effekter/helseeffekter bør bekreftes med undersøkelser der aktuelle differensialdiagnoser utelukkes.
Ingen epidemiologiske undersøkelser er fullkomne og spesielt ikke innenfor vårt område.
I vurderingen av litteraturen har vi spesielt sett etter noen viktige opplysninger:
1. Odds ratio
I epidemiologiske undersøkelser uttrykkes styrken av sammenhenger ( strength of association) med odds ratio (OR) der OR 1 uttrykker at personen har risiko på lik linje med alle andre. Tall over 1 betyr økt risiko og lavere tall betyr mindre risiko. I epidemiologiske undersøkelser av et antall mennesker finnes stor spredning av dette, og det er derfor ønskelig at både spredningen og gjennomsnittet blir angitt f. eks som konfidensintervaller ("confidence intervall 95%" (CI 95%)). Odds ratio vil vanligvis bare representere et allment gjennomsnittstall for slik risiko, med mindre undersøkelsen beskriver spesielle undergrupper (barn, mennesker med migrene, atopisk familiehistorie eller lignende). Da vil OR angi den gjennomsnittlige risiko for den angitte gruppe. Konfidensintervaller for OR angir spredningen av dette.
2. Konsistens
Det styrker sammenhengen når et flertall undersøkelser viser en odds ratio over 1 og spesielt hvis dette finnes med forskjellige metoder.
3. Dose - respons
Årsakssammenheng styrkes hvis det kan påvises økt forekomst av hodepine og/eller unormal tretthet med økt forekomst av fukt eller en bestemt fuktkomponent. Fordi det kan være store forskjeller i sårbarhet og derfor stor spredning, utelukker imidlertid ikke manglende påvisning av et slikt dose - respons fenomen en kausal sammenheng.
4. Effekt av mottiltak. Intervensjonsstudier
En side av dose-respons vurderinger er om undersøkelser innbefatter intervensjonsstudier med * utbedring av fuktskadene (dvs. redusert dose) * undersøkelser om dette fører til reduksjon av symptomene.
5. Sannsynlig kunnskapsbasert (plausibel) sammenheng
Epidemiologiske studier som sannsynliggjør en sammenheng mellom fukt med muggsoppvekst og forekomst av hodepine og unormal tretthet, forteller intet om hvilke mekanismer som kan ligge under dette. En påstått eller vist sammenheng mellom fukt og hodepine og/eller unormal tretthet må være plausibel, det vil si at det kan forklares gjennom kjente biologiske og medisinske fenomener og forklaringsmodeller. Ut fra generell og spesiell biologisk og biokjemisk kunnskap kan det imidlertid trekkes frem relevante forklaringsmodeller. Biologiske endringer hos mennesker kan bl.a. forklares gjennom miljøkomponentenes virkning på sårbare enzymer, på reseptorer i ulike cellemembraner, gjennom oksidative prosesser, virkning på c-fibre i det autonome nervesystemet osv. Noe av dette er omtalt bl.a. i http://www.inneklima.com/index.asp?context=&document=295.
6. Tidsmessig sammenfall
Årsaksfaktoren fukt må opptre før plagen. Dette kan være et vanskelig punkt siden de fleste mennesker sannsynligvis opplever akutt hodepine flere ganger i livet, og mye av dette blir neppe rapportert (for eksempel av barn). Type og varighet av hodepinen må her vurderes nøye sammen med opplysninger om tidsrelasjoner mellom symptomene og opphold i fuktbelastet innemiljø.
7. Tilfeldigheter (bias, confounders)
I alle undersøkelser kan det finnes tilfeldige sammentreff, og alle slike må vurderes ,
Eksperimentelle undersøkelser
Et antall publikasjoner omtaler avgrensede eksperimentelle undersøkelser som for det meste dreier seg om studier av metoder og mekanismer. Disse har ofte objektive parametrer. Se Ordforklaringer til fuktprosjektet
[1] Senter for metodevurdering, SINTEF [2] Harbour R, Miller J (2001): A new system for grading recommendations in evidence based guidelines. BMJ 323: 334-6 (se Vedlegg 5 i Hovedrapporten). ***** Se om ønsket ordforklaringer
(Sist oppdatert 28. desember 2003)
|
|
||||
Dette prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering.