 |
||||||
 |
||||||
|
Hensyn til både hørselshemmede og miljøhemmede!
Lyder som oppfattes som gode (f.eks. musikk) kan bidra til økt trivsel, og økt trivsel er bra for helsen. Men det som noen opplever som godt, kan ha motsatt virkning på andre. Det gjelder både hva slags lyder det er, hvor høye og hvor langvarige. Lyder som ikke oppleves som gode, kan virke som støy, og støy irriterer, tretter og forstyrrer konsentrasjonsevnen. Det kan føre til hodepine, og de som har hodepine, får det verre i støy.
Både bakgrunnsstøy og all annen støy gjør det vanskelig for hørselshemmede. De oppfatter dårligere hva som blir sagt. Lang etterklangstid er særlig plagsomt for brukere av høreapparat.
Støy og lang etterklangstid går ikke bare ut over læringen for hørselshemmede, men fører til isolasjon, mistrivsel, stress og kan gi hodepine. Skolen har plikt til å legge forholdene til rette for elever med slik funksjonshemming, og medelever har plikt til å ta hensyn og hjelpe. Mange skolebygg har uheldige tiltak for å oppnå god akustikk.
Blant uheldige løsninger er særlig bruk av heldekkende teppegulv, perforerte akustiske plater på veggene, åpent isolasjonsmateriale i vegg mer eller mindre dekket av panel eller lister, innvendige teglstensvegger. Dette skaper nesten uoverkommelige renholdsproblemer og ødelegger inneluften med svevestøv.
Noen skoler legger teppegulv av hensyn til hørselshemmede elever. Dette kommer dårlig ut i pkt "Lodden og hyllefaktor", og går ut over elever med miljøhemming (allergier, astma), Skolen bør finne løsninger som tar hensyn til alle elever. En bedre løsning for elever som bruker hørselsapparat, er teleslynge. Utstyr for dette kan flyttes med eleven når det byttes klasserom for hvert skoleår. Gode råd finnes på nettsiden til Norsk forening mot støy.
(Ill. K. Aas©) For å skape et godt innemiljø må alle sidene av innemiljøet vurderes samtidig og som et hele. Mange feil er gjort fordi det er lagt ensidig vekt på bare en eller to av miljødelene.
(Sist oppdatert 18. januar 2004)
|
|
||||
