| Litteratur: Forskning og utredning |
|
| |
 Publikasjoner og prosjektrapporter om innemiljø i skoler (Finn Levy)
For å kunne lese noen av nettsidene som det vises til, må du ha Adobe Acrobat Reader. Programmet for det kan lastes ned gratis her.
Noen kommentarer om innholdet er gitt etter noen av referanse)
Forskning og utredning
Dybendal T (1992):
Innemiljø og allergi. Støv og allergener i skoler og hjem i Norge. Allergiforskningsgruppen, Seksjon for biokjemi, Institutt for klinisk biologi, Universitetet i Bergen 1992.) (Doktoravhandling).
Støvprøver fra seksti skoler ble undersøkt på allergener bl.a. fra katt og midd. , Katteallergener ble påvist i alle klasserom og omtrent elleve ganger høyere nivå på teppegulv enn på glatte gulv. Allergener både fra hund og katt var høyere i klasserom enn i hjem hos barn som ikke hadde kjæledyr. Det ble funnet minimalt med støvmidd-allergener i støvet fra skolene. Allergener fra støvmidd og fra mat var signifikant høyere i boliger enn i skoler. Støvet fra teppegulv medførte eksperimentelt hyppigere frigjøring av histamin enn fra glatte gulv. Katteallergen ble gjenfunnet i filtersystemet på støvsugere og bekreftet at dette kan passere støvposen i støvsugere. Samlet viste undersøkelsen at mindre enn 1% av alle allergenene fra teppet passerte støvsuger-posen og måtte fanges opp i filtersystemet etter denne.
Fjeld T, Levy F, Sandvik L. m.f|. (2000):
Innemiljø og trivsel i skolen. Prosjektrapport, "Lørenskog-prosjektet" Institutt for plantefag, Norges landbrukshøgskole. Ås. Januar 2000.
Innføring av kombinasjonen ikke-allergene planter i spesielle dyrkningskasser, kombinert med fullspektrum belysning og bedre lufterutiner, ble vist å redusere inneklimaplager og fravær i enkelte klasser. Plantene økte ikke allergisymptomer. Elever og lærere var meget fornøyd med tiltaket.
Johnsen LGW.(1994):
"Frisk pust i skolen". Rapport fra prøveprosjekt om bedre inneklima i Lodde-fjord skole. Bergen kommune, Kommunalavdeling Helse og sosiale tjenester 1994.
Den første praktisk rettede gjennomføring av et prosjekt i tråd med departementenes MEIS-program (Miljø, energi, inneklima i skolen). Elever og lærere engasjerte seg med praktiske tiltak og fikk et bedre inneklima.
Myhrvold AN, Olsen E, Lauridsen Ø. (1997):
Innemiljø i skolebygg. Samlerapport. Rapport RF-97/036. Rogalandsforskning, Stavanger 1997.
Diverse delrapporter foreligger referert til i denne. Disse tre rapportene omhandler samme undersøkelse av ca. 900 elever ved 35 klasserom i 8 skoler. Delt i tre grupper: eksperimentskoler som gjennomgikk full rehabilitering, kontrollskoler med godt inneklima i starten og kontrollskoler der inneklimaet var dårlig og ikke ble rehabilitert i perioden. Elevene i eksperimentskolene hadde en signifikant reduksjon i generelle helsesymptomer etter at skolen ble renovert. Både renovasjon og bedrete vedlikeholdsrutiner førte til bedre prestasjoner i en reaksjons-tids-test etter intervensjonen. Nødvendig mengde uteluft i et typisk klasserom ble vist å være gj.sn. 9 liter per sekund per person for å holde CO2 nivået under grense-verdien på 1000 ppm.
Aas K. (1996):
Miljørenhold i Bærumsskolene. En undersøkelse av sammenhenger mellom inneklimaet i 10 skoler i Bærum og sykdom og helseplager hos elever i 5. og 6. klasse. Rapport april 1996. FDV-etaten, Bærum kommune 1996. (40 sider).
Undersøkelsen med "Kvalifisert skjønn-metoden" og en rekke målinger viste en klar sammenheng mellom dårlig inneklima og plager/sykdom hos elevene. Forekomst av mye støv på høye flater ga utslag på bl.a. hodepine og luftveisinfeksjoner. Ved bedring av renholdet på høye flater og lister med mer ble antall elever med "hyppige forkjølelser" halvert. Det ble gjennomført "Aktiv MEIS" uten evaluering i dette prosjektet.
Aas K. (1999):
Innemiljø i skolebygg. Kartlegning og tiltak. Rapport, Skolesjefen i Oslo,1999, ca 40 sider.
Det ble gjennomført kartlegning av innemiljøet med "Kvalifisert skjønn- metoden og noen målinger i 6 barneskoler i en bydel i Oslo. Det ble så gjennomført "Aktiv MEIS" i noen klasser, mens andre sammenliknbare klasser fungerte som kontroller uten å gjennomføre tiltak. Det ble påvist betydelige inneklimafeil i alle skolene; mest i gamle skoler, men også i helt nye skoler. Det ble vist klare sammenhenger mellom dårlig inneklima og plager/sykdom hos elevene. Svært mange fikk hodepine på skolen flere dager i uken. "Aktiv MEIS" ga bedring både i inneklimaet (ved ny kartlegning) og av plager hos elevene. Målgruppe: Skoleledelse, kommunene, skoleetatene.
|
