 |
||||||
 |
||||||
|
Godt innemiljø i skolen. ISIAQ rapport3. Innemiljøet i skolen
I de nordiske landene og i Nord-Amerika er det mange skolebygninger som ikke oppfyller kravene i gjeldende forskrifter og relevante standarder. Undersøkelser så vel som erfaring har vist at skoler og barnehager altfor ofte utgjør en undermåls del av byggemassen, og at drift og vedlikehold er mangelfulle. Opplevelsen av ”tørr luft” og ”Sick Building Syndrome” (”Inneklimasyke”) forekommer hyppigere i skolebygninger enn i andre bygninger i Norge bortsett fra slike institusjoner som sykehus og sykehjem (Bakke 1998, 1999).
AllergenerInneklimaet i skoler kan forårsake og forverre allergi og andre former for overømfintlighet på grunn av for eksempel eksponering for allergener (dyrestøv, husstøvmidd og mat) fra kilder innendørs og støv brakt inn i og deponert i klasserom. Konsentrasjonen øker når det finnes teppegulv, andre lodne overflater og stoppede møbler etc., og når renholdet er utilstrekkelig.
Husstøvmidd forekommer vanligvis ikke i skolemiljøet, men allergener føres inn i klasserom med elevenes klær. Belastningen øker når ytterklær og utesko tas med inn i klasserommet. Dyreallergener finnes i høye konsentrasjoner til og med der det aldri har vært noen hunder, katter eller andre pelsdyr.
Konsentrasjonen av matallergener er naturligvis avhengig av om det finnes brukbare lokaler for måltidene slik som en egen matsal. Mat som spises i klasserommet samtidig som renholdsrutinene er dårlige, er sannsynligvis grunnen til at det finnes høye konsentrasjoner av matallergener i klasserom. Konsentrasjonen av allergener og annet organisk støv fra mat øker betydelig i lokaler med teppegulv sammenliknet med lokaler med harde gulv.
Pollen fra pollenproduserende planter er den viktigste årsaken til høysnue (allergisk rhinit). Plagene kommer vesentlig i de øvre luftveiene fordi allergenene er for store til å nå ut i de perifere luftveiene i lungen. Oppsamling og nedbrytning over tid av pollen i husstøv og i filtrene i ventilasjonssystem kan føre til at mindre allergenpartikler blir respirable. Dette kan spille en rolle for utviklingen av pollenastma.
Syntetiske fibre fra mineralullMineralull brukes i forbindelse med varmeisolering, som akustiske matter for å redusere støy gjennom direkte isolering og på overflater for å redusere etterklang i rommet. Fibrene virker irriterende på hud og slimhinner og særlig på ømfintlige grupper. Fibre avgis fra isolasjonsmaterialet etter hvert som bindemidlene brytes ned, og de deponeres og konsentreres opp i støvet over tid og med manglende rengjøring. Eksponering kan føre til irritasjon og følelse av ”tørrhet” i hus og øvre luftveier. I de nordiske landene oppleves dette særlig i fyringssesongen.
FuktFuktskader gir økt risiko for luftveisinfeksjoner og andre luftveissykdommer. Eksponering for fukt og muggsopper i bolighus har sammenheng med en 2-3 ganger økning av allergiske og infeksjonelle luftveissykdommer. Tilsvarende effekter
Fuktskader er også knyttet til forekomst av Sick Building Syndrome i kontorbygg. Det er vist at dette er knyttet til eksponering for organisk støv og glukaner. Det er foreslått mange mulige forklaringer på slike effekter av eksponering for fukt i bygninger, blant annet økt eksponering for allergener, irritanter og toksiner. Hittil kjenner vi ikke de eksakte mekanismer og den relative viktigheten av ulike årsaker til disse reaksjonene.
Andre skadelige eksponeringerLavt luftskifte og dårlig renhold som resulterer i støv, mikroorganismer og høy temperatur i fyringssesongen, irriterer slimhinnene og fører til økt forekomst av luftveisplager, hodepine, tretthet og svekket konsentrasjon.
Menneskenes avdunstinger, ventilasjon og termisk kontroll. Påviste dose/respons-forhold. Det er vist at viktige faktorer for et godt innemiljø er renholdsstandarden, kontroll av andre forurensninger og temperatur (Bakk 1998, 1999, Norbäck 1997, Fanger 1998, Fang et al 1998). For høy temperatur reduserer konsentrasjonsevne og produktivitet. Moderat varmestress gir dårligere konsentrasjon hos gutter og rastløshet hos piker. Lufttemperaturen bør holdes lavere enn 22o C, helst under 20oC, i fyringssesongen. Ved behov bør oppvarming skje som overflatevarme fra vegger eller gulv. Kjøling oppnås best med bruk av kjølige tak. Varmetilførsel gjennom ventilasjonssystem bør aldri brukes på grunn av risiko for kortslutning og dårlig luftkvalitet.
Tilstrekkelig ventilasjon er nødvendig for å skaffe frisk luft og fjerne fukt og forurensninger. Undersøkelser tyder på at tilførsel av uteluft og konsentrasjonen av CO2 påvirker symptom, læring og produktivitet (Myhrvold et al 1996).
Belysning og det akustiske miljø har stor betydning for arbeidsmiljøet. Det er viktig å skape et godt akustisk miljø uten bruk av teppegulv eller mineralfibre. Kompetent planlegging er påkrevd.
Les videre: Kravspesifikasjoner
Se også: ISIAQ Rapport. Innledning. Forord 1.Bakgrunn WHO: Godt inneklima er en menneskerett |
|
||||
