Godt innemiljø i skolen. ISIAQ rapport. 1. Bakgrunn |
|
|
Godt innemiljø i skolen. ISIAQ rapport, forts:
Det nordiske engasjementet for et godt innemiljø i skolen og generell beskrivelse av innemiljøets betydning for helsen.
Området ”sunne bygninger” har i lang tid vært en del av byggforskning i Norden. Særlig har barns og ungdommers miljø vært prioritert. Omfattende forskning og praktisk erfaring samlet gjennom flere tiår har bidratt til den kunnskap som sammenfattes og presenteres i denne rapporten.
Vitenskapelig grunnet kunnskap om innemiljøets betydning for helsen er blitt samlet i forbindelse med informasjonskampanjer gjennomført av det svenske Folkhälsoinstitutet. Gjennom ”Allergiåret 1995” ble hele allergiområdet belyst, og innemiljøet var en viktig del av dette.
I løpet av 1999 gjennomførte flere myndigheter, organisasjoner og bransjer i Sverige en felles informasjonskampanje for å belyse innemiljøets betydning for helsen, ”Inne 99”.
I Sverige er bygging underlagt bestemmelser som utgis av Boverket. Mange tiltak er gjennomført i utdanning og informasjon for at disse bestemmelsene skal følges på riktig måte. Blant disse kan nevnes ”Hus & Hälsa-kampanjen”, Sunda byggnader och kvalitetskontroll”, Bygga hälsa i Norden” og ”Att se, höra och andas i skolan”
I Norge ble det i 1995 gjennomført et ”Inneklimaår” i regi av Direktoratet for arbeidstilsynet og Statens helsetilsyn (Bakke et al 1996).
Helsedepartementet ga i 1996 ny Forskrift for miljørettet helsevern i barnehager, skoler m.v., (Helse- og Sosialdepartementet 1995).
Arbeidsmiljøloven i Norge omfatter ikke elever i skolen, men aArbeidstilsynet kan kreve utbedring av dårlige forhold i arbeidsmiljøet for lærerne (Direktoratet for arbeidstilsynet 1996). Flere andre myndigheter og organisasjoner har deltatt i samordnet informasjon om inneluft med særlig henblikk på skolens innemiljø. Nye anbefalte retningslinjer for kvaliteten av inneklima ble publisert i 1998 (Becher et al 1999).
I Finland har mange studier vist at flertallet av skolebygningene har dårlig inneklima. Ventilasjonen er utilstrekkelig i mer enn 60 %. Fukt- og muggsoppskader forekommer i mer enn 50 % av bygningsmassen. Man regner med at saneringstiltak vil bli meget kostbare. Det er startet nasjonale utviklingsprogram for å skape bygninger og system som gir godt inneklima med lavest mulig energibehov. Retningslinjer er utviklet for undersøkelser av muggsopp- og fuktproblemer i skolene og hvordan de skal utbedres.
De offentlige skoler er en sentral arena for å skape fremtidig god helse i samfunnet, kunnskap, ferdigheter, produktivitet og velbefinnende (trivsel) for våre barn. Det er de som blir vår arbeidskraft i fremtiden. Både fysiske og psykologiske miljøforhold har vesentlig betydning for utfallet.
Barn er særlig sårbare for skadelige miljøforhold. De er nødt til å gå på skolen og kan ikke velge å slutte og flytte til en annen arbeidsplass når miljøet i skolen er dårlig. Den høye personbelastningen som ofte finnes i våre skoler kan øke konsentrasjonen av allergener og smittestoffer med økt tendens til spredning av smitte og økt risiko for allergireaksjoner og infeksjoner.
Krav til innemiljøet i skolen kan således ha avgjørende virkning på våre barns fysiske og mentale utvikling. Dette er en utfordring som må møtes av et skolevesen som generelt sett synes å mangle ressurser. Det økende antallet elever med allergi og andre former for overømfintlighet i vestlige land er særlig sårbare for eksponering i dårlig arbeidsmiljø og dårlig luftkvalitet.
Målet for et godt skolemiljø er å:
1. Skaffe elevene best mulig miljø for læring og et miljø som gir trivsel
2. Sørge for et miljø som forebygger sensibilisering, utløsing og forverrelse av allergi og andre former for overømfintlighet
3. Sørge for miljøer som ikke øker tendenser til akutte luftveisinfeksjoner og andre symptomer eller sykdommer.
WHO har formulert menneskerettigheter tilpasset inneluft (WHO 2000)
Dette dokumentet retter seg mot å tilpasse de anerkjente prinsippene i menneskerettighetserklæringen til situasjoner der eksponering i innemiljøer kan komme til å berøre disse rettighetene. I henhold til WHO-dokumentet er retten til god inneluft gyldig over hele verden. Selv om det er individet selv som har ansvar for å unngå luftforurensninger innendørs, har beslutningstakere både i og utenfor samfunnets helsesektor et stort ansvar i tillegg. Bygg- og energisektoren har spesielt viktige roller i dette. Ni prinsipper ble utpekt som betydningsfulle for menneskers rett til god luftkvalitet inne.
Les mer
Rapporten fortsetter: 2. Innemiljøets betydning
Se også: ISIAQ Rapport. Innledning. Forord
1.Bakgrunn
WHO: Godt inneklima er en menneskerett
3.Innemiljø i skolen
4.Kravspesifikasjoner
5. Hvordan skape et godt innemiljø i skolen
6. Kostnadseffektive tiltak
7. Forskningsbehov
8. Sammenfatning
9. Litteraturreferanser
Vedlegg 1
Vedlegg 2
Vedlegg 3
|