Egeninnsats. Larviksmodellen |
|
|
Brukermedvirkning fra elever og ansatte for bedring av inneklima i skoler og barnehager. (Kai Gustavsen)
Larviksmodellen er utviklet av HMS-rådgiver Kai Gustavsen, og er blitt til på bakgrunn av flere års praktisk erfaring fra inneklima- og arbeidsmiljøarbeid i skoler og barnehager. Modellen er videreformidlet på kurs og konferanser til flere kommuner i Norge i regi av Aksjonsprogrammet Barn & Helse (Sosial- og Helsedepartementet), Fylkeslegen i Vestfold, Norges Astma- og Allergiforbund og Kommuneforlaget. Modellen er iverksatt i en rekke kommuner og skoler rundt om i landet med gode resultater.
Modellen er evaluert av studenter på Høgskolen i Vestfold og HENÆR-senteret i forbindelse med evaluering av Aksjonsprogrammet Barn & Helse i Vestfold. Den siste evalueringen foreligger april 2001, og er utført av SINTEF Energiforskning på oppdrag av Sosial og helsedepartementet.
Larviksmodellen og "Aktiv MEIS" som er utviklet av professor Kjell Aas og beskrevet her , har mye felles.
Modellen har flere siktemål, men har som sitt utgangspunkt en systematisk tilnærming til bedring av inneklima i skoler og barnehager. Beregninger viser at nødvendige bygningsmessige tiltak for å oppnå gode innemiljø vil koste samfunnet et tosifret milliardbeløp. Men det er mange forhold som avgjør om inneklimaet blir godt eller ikke, og bygningsmessige tiltak alene er ikke nok. Eksempelvis hjelper ventilasjonsanlegg lite mot smuss som barn/unge drar med seg utenfra med sko og klær.
Larviksmodellen legger derfor vekt på hva elever, ansatte og foreldre selv kan gjøre for å bedre inneklima med enkle midler.
Eksempler fra Drammen kommune
Drammen kommune arrangerte dagskurs med tema ”Sammen om et godt inneklima” i mai 1999.
1. Temadag (dagskurs)
På temadagen deltok alle barnehagene med ledere og førskolelærere, alle skolene med ledere og lærere, helsesøster, Drammen Drift KB med ledere og renholdere og Drammen Eiendom KB med ledere og byggansvarlig. Temadagen ble åpnet av kommunaldirektør Kari E. Høyer.
Temadagen ble så gjennomført i henhold til modellen der det særlig er lagt vekt på:
A/ Praktisk orientert foredrag med bilder
Prosjekterfaringer viser at når bilder og eksempler fra hverdagen skole og barnehage benyttes i foredrag om inneklima/arbeidsmiljø, vil de ulike grupper lettere kunne kjenne seg igjen. Praktiske eksempler kan bidra til å omsette teori til praktisk handling.
B/ Summegrupper – idédugnad
For å sikre samhandling inviteres det til idédugnad etter foredrag. Gruppene settes sammen flerfaglig for å oppnå erfaringsutveksling, noe som synliggjør kompetanse og hva de ulike kan bidra med.
Resultater fra idédugnad i Drammen:
• Det bør etableres samarbeid mellom 15 ulike grupper for å oppnå godt innemiljø og arbeidsmiljø i skoler og barnehager.
• Gruppene kom frem til 24 ulike praktiske forslag som ikke var avhengig av økonomi.
• Virksomhetenes internkontrollsystem vil være et egnet verktøy i arbeidet med Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.
Temadagen ga kommunen inspirasjon til å omsette resultater fra idédugnad til praktisk handling i prosjektet: ”Sammen for et godt inneklima i skoler og barnehager” [intern lenke til nytt dokument]
Tilsvarende opplegg er gjennomført bl. a i Nøtterøy og Sandnes kommune.
Les om kampanjen for godt inneklima i skolen: "Tjue er bra for hue".
Tidsskriftet BRIS som Rikstrygdeverket utgir, har en artikkel om elevengasjement på Torød skole i regi av kampanjen. Les mer
Studenter ved Høyskolen i Vestfold har gjennomført en evalueringsundersøkelse av Larvikmodellen og skrevet en fyldig rapport om Larvikmodellen.
Også HENÆRsentret har evaluert modellen og avgitt en positiv rapport.
|