Krav til barnas arbeidsmiljø |
|
|
Hvilke krav stiller lov og forskrift til barnas arbeidsmiljø?
NB Fra november 2002 krever Opplæringsloven at elevene skal ha et godt arbeidsmiljø!
Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager:
§ 19. (Inneklima/ luftkvalitet):
«Virksomheten skal ha tilfredsstillende inneklima, herunder luftkvalitet.»
Dette er hovedbestemmelsen om inneklima. Se også resten av § 19, samt § 20 (belysning), § 21 (akustisk inneklima), § 13 (renhold) og særlig § 7 (generelle krav) og § 1 (forskriftens formålsparagraf).
Hva betyr det at inneklimaet skal være tilfredsstillende?
At inneklimaet skal være tilfredsstillende betyr at det skal ha en tilfredsstillende virkning på barnas helse, trivsel og læring. Dette betyr at:
- Et inneklima som kan gjøre barna syke, på kort eller lang sikt, er ikke tilfredsstillende. Det samme gjelder dersom inneklimaet forverrer allerede oppståtte sykdommer og plager
- Et inneklima som skaper uro og mistrivsel er ikke tilfredsstillende
- Et inneklima som ødelegger for barnas læring, er ikke tilfredsstillende
Føre-vâr-prinsippet:
Ikke vent til barna blir syke eller plaget Det kan ta tid før et dårlig inneklima gjør barna syke. Når sykdom først er inntruffet, kan det være for sent å reparere. Inneklimafarer som radon, asbest og muggsopp virker over tid, og kan gi alvorlig og uopprettelig helseskade. Føre-vâr-prinsippet tilsier at man fører løpende tilsyn for å avdekke farene før de får tid til å virke.
Dersom barna er syke og uopplagte, kan dette være et tegn på det er noe galt med inneklimaet. Noen ganger er sammenhengen åpenbar, men andre ganger kan den være vanskelig å påvise. Føre-vâr-prinsippet tilsier at denne usikkerheten ikke skal brukes som en unnskyldning for ikke å gjøre noe.
Statlige veiledninger
Når man skal undersøke om et inneklima kan føre til sykdom eller plager hos barna, kan de statlige veiledningene være et nyttig verktøy. Veiledningene sier noe om hvilken effekt inneklima kan forventes å ha på barnas helse, trivsel og læring. De bygger på det forskningen har vist av sammenhenger mellom miljø og helse, trivsel og læring. I motsetning til lov og forskrift kan ikke normene i veiledningene forstås som rettslig bindende krav, men de viser hvordan man kan oppfylle kravene. Man kan godt velge andre løsninger, men da må man kunne dokumentere at resultatet blir like godt for barna. En annen sak er at normene i veiledningene ikke er konstante. De som tar avgjørelser innenfor miljørettet helsevern må derfor følge med i forskningen på området.
Anbefalte veiledninger: - Helsetilsynets veiledning til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler kan du lese her. (gå til «fulltekstveiledere» og velg IK-2619)
- Arbeidstilsynets inneklimaveileder, som du kan se her.
- Statens institutt for folkehelses Faglige normer for inneklima kan bestilles her.
Skolen og kommunen har dårlig økonomi – er det relevant når man skal vurdere om inneklimaet er tilfredsstillende eller ikke?
Nei. Et dårlig inneklima er et dårlig inneklima uansett hvilken kommune du finner det i. Om kommunen er fattig eller rik spiller ingen rolle.
Kan kommunen dispensere fra kravene til tilfredsstillende inneklima?
Etter forskriftens § 26 kan kommunehelsetjenesten i særskilte tilfeller dispensere fra kravene i forskriften.
Man bør være svært forsiktig med å dispensere. Dispensasjoner som fører negativ virkning på barnas helse, vil være forbudt. Selv om dispensasjonen "bare" skulle medføre lettere plager, bør den kun gis kortvarig virkning. Videre bør det alltid stilles vilkår for dispensasjon. Dersom det for eksempel vil ta noen måneder å reparere et ventilasjonsanlegg, bør dispensasjon gis med det vilkår at barnehagen/skolen treffer midlertidige, alternative tiltak for å sørge for at barna likevel tilbys et best mulig inneklima i dispensasjonsiden.
NB! Dårlig økonomi er ikke et særskilt tilfelle i dagens kommune-Norge.
Litteratur
Rivertz, Johan Sverre, Barns rett til godt inneklima i barnehager og skoler. Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo 1999. (Institutt for offentlig retts skriftserie nr. 5/1999.) Boken kan bestilles her, eller fra bokhandelen Akademika, eller lånes på biblioteket.
|